Nøkkelordarkiv: feminisme

Feminaziene

Med utgangs­punkt i lykke­forsk­nin­gen går den ame­ri­kanske blog­ge­ren Femi­nistX (bak nicket skju­ler det seg en femi­nist av en type jeg tror en nokså frem­med for de fleste  —  tenk deg en slags røl­pete ver­sjon av Fjord­fitte) løs på spørs­må­let om gutta blir trist når sam­fun­net blir over­tatt av femi­nis­tene, som Sve­rige ofte ankla­ges for. Vi vet sva­ret

Hva likestilling betyr

Dette tiåret har, blant annet, mar­kert at toppunk­tet for fri­gjø­rende og like­stil­lende hold­nin­ger ble nådd. Det måtte på sett og vis komme  —  før eller sidere måtte vi komme til et punkt der like­stil­ling, tross sin vel­be­grun­nede og åpen­bare moralske og etiske bak­grunn, begynte å utfordre kom­fort­so­nen til folk som har makt og myn­dig­het til å slå

Et feministisk ansvar

Siv Jen­sen his­ser seg opp over at venstre­si­den ikke er opp­tatt av ikke-​​​​vestlige kvin­ners ret­tig­he­ter. Som femi­nist føler man seg for­plik­tet til å svare. For det første: et angrep. Hvis Siv Jen­sen og hen­nes parti­fel­ler vir­ke­lig er opp­tatt av ikke-​​​​vestlige kvin­ners ret­tig­he­ter, vil det mest effek­tive til­ta­ket være å la flere av dem komme til Norge.

Preben presterer

Min fien­des fiende er min venn, heter det i et ord­tak. Men hva skjer når begge dine fien­der også viser seg å være fien­der? Da ender vi opp i en skik­ke­lig USA-​​​​Kina-​​​​Sovjet-​​​​affære. I og med at jeg er mot kald krig, skal jeg gå så langt som å si meg helt enig med Pre­ben Z.

Tilbud-​​etterspørsel og retten til sex

Vi blir visst aldri fer­dig her. Mads Lar­sen tren­ger visst ikke oss som fien­der, når han har ven­ner som Kathrine Aspaas i Aften­pos­ten. Hen­nes inn­legg har tonen som pre­ger kom­men­ta­to­rer når de blir bedt om å kom­men­tere noe, men ikke vet hva de skal si. Da ender man ofte opp med å lov­prise debat­ten. photo

Helgekos: En dedikasjon

Jeg fikk nett­opp gle­den av å lese denne dedi­ka­sjo­nen igjen. Den er både trist og vak­ker: To the bel­o­ved and deplo­red memory of her who was the inspi­rer, and in part the aut­hor, of all that is best in my wri­tings  —  the fri­end and wife whose exal­ted sense of truth and right was my stron­gest incite­ment,

Et graverende inngrep

I gamle dager var det meste fint. Da kunnne vi menn la våre instik­ter være sty­rende for enhver beslut­ning. Ville vi voldta, kunne vi voldta. Ville vi drepe uskyl­dige mun­ker for å få pen­ger, gjorde vi det. Stjal en tje­neste­tøs fra oss, kunne vi drepe henne (etter at vi hadde vold­tatt henne). Der­etter kom alle disse