Det er et artig faktum at de to eneste motstanderne av prosjektet Earth Hour er Rød Ungdom og Fremskrittspartiet.i Det er liten tvil om at sentrumsnære strøk i parti-Norge vil bruke slike saker for hva det er verdt, for å illustrere sin egen selvgode sentrumsposisjon: Alle andre er ekstremister.
Men det er interessante skiller i retorikken. Jeg overser både RU og FrPs argument om at dette er “symbolpolitikk”. For den ytre venstresiden bør det vel være åpenbart at dette argumentet er å kaste stein i glasshus — eller bør jeg si mot den amerikanske ambassaden? For FrP, partiet med flest sjanseløse Dok 8-forslag på Stortinget, er vel også symbolpolitikk et temmelig uforpliktende begrep. Sannheten er at symboler også er reelle objekter, og det naturfagspositivistiske oppgulpet om “symbolpolitikk” burde alle som driver med politikk holde seg for gode til.
Men den andre delen av resonnementet mistenker jeg at representerer den faktiske analysen til partene. Vi har altså tre logiske resonnementer. La oss begynne med RU.
RU-tesene:
- Det er en langsiktig motsetning mellom forurensede næringslivsinteresser og hensynet til miljøet.
- Dersom Earth Hour faktisk ivaretar hensynet til miljøet, vil det være i motstrid med forurensende næringslivsinteresser, ref. pkt. 1.
- Forurensende næringslivsinteresser opptrer rasjonelt, det vil si at de ivaretar sine egne intereresser.
- Dermed, via reductio ad absurdum, kan vi se at ett av premissene må være feil. Næringslivet kan ikke både ivareta sine egne interesser og støtte et prosjekt som er i motstrid med sine egne interesser.
- RU mener at premiss 2 er feil.
FrP-tesen:
- RU-tesenes punkt 1 er feil. Det e ingen motsetning mellom forurensende næringslivsinteresser og hensynet til miljøet.
Sentrumstesene:
- RU-tesenes punkt 1 er riktig.
- RU-tesenes punkt 2 er riktig.
- RU-tesenes punkt 3 er feil. I og med at næringslivsinteressene allerede er truet, er det en rasjonell tilpasning fra selskapenes side å forsøke å hente ut kortsiktig gevinst i en slags siste krampetrekning ved å late som om de er miljøvennlige.
- Dermed, via deduksjon, viser støtten til Earth Hour at næringslivsinteressene er på dødsleiet. (Gitt at tese 1 holder; og den er ubegrunnet i analysen.)
Jeg tror sentrumstesene er ønsketenkning. Jeg tror FrP-tesen er rett, ikke fordi jeg mener at næringslivsinteressene kommer til å løse miljøproblemene (slik FrP ser ut til å tro), men fordi jeg tror Earth Hour er helt irrelevant. Følgelig er det ingen langsiktig motsetning mellom næringslivsinteresser og Earth Hour, like lite som det er en motsetning mellom denne bloggen og NATOs militære interesser.ii
Fotnoter
- Dog har FrP senere “snudd”, i og med at det ikke er noen på kontoret på dette tidspunktet uansett. [↩]
- Den selvinnbilt oppvakte leser vil kanskje tro at dette er det samme som å kritisere symbolpolitikk. Det er det ikke. Jeg mener at vi gjerne kan drive symbolpolitikk, men da på en måte som setter søkelyset på reelle problemer. Klimaproblemets primære årsak er slett ikke kveldslyset i vestlige hjem. Klimaproblemet skyldes overforbruk og kommersielt sløseri. Illustrerende for mitt syn kan være at jeg har tro på kjøpefri dag, men ikke på Earth Hour. [↩]
Nøt du denne? Da vil du kanskje like:
The Earth Hour og miljøkampen by Sigve Indregard, unless otherwise expressly stated, is licensed under a Creative Commons Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Norway License.
Earth hour og mojitomuffins som party triks…
Hadde en utrolig hyggelig bursdagsfest for Samboeren i går. Vi skrudde også av alle lysene i huset og tente utrolig mange stearinlys. Og jeg brukte ikke noen elektriske apparater i løpet av earth hour (bortsett fra panelovn, en laptop, stereoanlegge…