Finanskrisens virkelige tapere

Norske medier rap­por­te­rer vil­lig vekk om hvor gru­somt det er for norske arbeids­ta­kere at de må vente to — kan­skje tre — måne­der på pen­ger fra Nav. Vel, noe sier meg at spalte­met­rene som span­de­res på dette har kon­kur­rert med his­to­rier om finans­kri­sens vir­ke­lige tapere: ver­dens fattigste.

Ver­dens­ban­ken har laget en rap­port om kri­sen, og resul­ta­tene gjør selv Gaza– og Sri Lanka-​​krigene til små­pro­ble­mer. Vi vet ikke hvor lenge denne kri­sen vil vare, men vi vet at den akku­rat nå med­fø­rer redu­serte bistands­over­fø­rin­ger og (ikke minst) redu­sert kapi­tal­flyt fra nord til sør. Resul­ta­tet blir at mel­lom 200 000 og 400 000 flere barn vil dø hvert år så lenge kri­sen varer.

Kom­mer ikke bistan­den og kapi­ta­len til­bake innen 2015, noe som er Ver­dens­ban­kens anslag, vil altså kri­sen ha kos­tet et sted mel­lom 1,2 og 2,4 mil­lio­ner barn livet. Det plas­se­rer kri­sen langt foran nazis­men i antall drepte barn.

Som om ikke det var nok, kan det være enda verre stilt. Ver­dens­ban­kens sjefs­øko­nom for Afrika vel­ger en annen stra­tegi for å beregne de samme tal­lene, og kom­mer til at øknin­gen i døde barn under ett år i Afrika på grunn av bistands­tør­ken vil bli 700.000 per år. Dette er basert på empi­riske data, noe som natur­lig­vis er pro­ble­ma­tisk all den tid vi aldri har hatt en krise helt som dette før.

Vil noen på Wall Street fort­satt hevde at de “avan­serte finan­si­elle instru­men­tene” var verd kostnadene?

Nøt du denne? Da vil du kan­skje like:

Én kommentar

Legg til kommentar

Din epostadresse vil aldri bli delt med andre. Obligatoriske felt er merket med *