De ekstreme svingningene i oljeprisen over de siste to årene har gitt oss mulighet til å studere hvordan priser virker inn på folks vaner. En av funnene vi kunne slå fast ganske tidlig var at økende pris alene har mye mindre virkning enn de fleste modeller forutsetter.
Grafen under viser hvordan antall kjørte kilometer har endret seg fra år til år i USA. De mørkeblå feltene er resesjoner. Som vi ser, er det temmelig ekstreme utslag for denne måneden — mye større utslag enn den store energikrisa på 70-tallet.
YoY oil price. Fra calculatedrisk.
Dette er gode nyheter for den fløyen som har hevdet at finanskrisen kan berede grunnen for en løsning på klimakrisen. Samtidig er det illevarslende: Dette betyr at selv store prisendringer ikke vil være nok dersom folk ser lyst på fremtiden.
Økonomenes argumenter ser (dessverre) ut til å være feil. Vi kan ikke oppnå de ønskede effektene med avgifter og prisendringer, såkalt “myk paternalisme”. Bare kvoter og “hard paternalisme” virker (med mindre vi går inn i en permanent økonomisk krise, da). Liberalismen ser ut til å måtte ofres på klodens alter.
Nøt du denne? Da vil du kanskje like:
The Finans bedre enn oljepris by Sigve Indregard, unless otherwise expressly stated, is licensed under a Creative Commons Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Norway License.
Ingen kommentarer