Hvorfor fjerner vi ikke køen?

mar 1, 13 • Politikk og samfunn, Toppsaker • 49 Comments • Read More »

Effektiv kø. Thailand.

Det ser ut til at lengden på helsekøene igjen blir en viktig politisk sak. Opposisjonen mener at man skal kunne kutte helsekøene uten å betale mer ved å bruke private. Det står ikke til troende at den samme ressursinnsatsen skal gi mer behandling. De private institusjonene er ikke mer effektive enn de offentlige.

Selv har jeg stått i helsekø to ganger. Verken av gangene var noe problem. Begge tingene jeg «led» av kunne fint vente. Det plaget meg ikke og var ikke farlig. Mens jeg ventet, fikk akutte pasienter brukt CT-maskinen så raskt som mulig. Når det ikke var noen akutte, kunne de ta meg. Det å ha en kø, sikret en effektiv ressursbruk. Hadde de ikke hatt meg i kø, ville CT-maskinen stått ubrukt.

Dette er viktigere og mer fundamentalt enn vi kanskje tenker. Vi har begrenset med ressurser – særlig legeressurser. Om vi skal gå inn for et system med null kø, vil det ta ressurser fra noe annet, noen andre pasienter, eller kvaliteten på tjenestene. Et maksimalt effektivt system, i betydningen mest nytte-optimal avveiing, vil derfor ha kø.

Det er for eksempel mulig å unngå køa når du skal inn på fotballkamp. Vi kan bare doble prisen på billetten, og bruke pengene på mange ekstra portvakter. Men det at vi kan gjøre det, betyr ikke at det er ønskelig. Den optimale avveiinga mellom kø og effektivitet er et eller annet sted mellom null kø og uendelig kø, selv om begge endepunktene er mulige.

Dersom vi måler lengden på køa, som om det var én eneste kø, vil vi kunne se en slik effekt. Årsaken er at dersom enhver kunde kan ta med seg diagnosen og oppsøke en privat institusjon på statens regning, vil man miste muligheten til å prioritere ressurser i retning av alvorlige lidelser. Et slarkent kne eller syn som trenger korreksjon, som begge er lidelser som fint kan vente uten å få alvorlige konsekvenser, vil ikke vente i et slikt system.

Køer innenfor ikke tidskritiske lidelser er tegn på effektiv ressursutnyttelse. Dersom man aldri har kø, har systemet betydelig overkapasitet. Det følger av ren matematikk.

Dersom behov for behandlingen kommer tilfeldig, fordeler dette seg etter den såkalte Poisson-fordelingen. Ankomsten av nye pasienter er ikke lik gjennom døgnet, uka eller året. Videre er den ikke forutsigbar. Dersom man skal sikre en situasjon med null kø, vil man derfor måtte gå med betydelig overkapasitet i perioder, for deretter å akkurat tilfredsstille etterspørselen i de aller mest hektiske periodene.

I praksis er ikke en lege en lege en lege. Dette problemet multipliseres for hver enkelt spesialitet som kreves for å behandle alle de ulike lidelsene. Skal vi ha null kø totalt sett, må vi ha en slik overkapasitet på alle områder.

En viktig konsekvens av dette matematiske feltet, køteori, er at kapasiteten man trenger for å nå lavere og lavere nivåer av ventetid øker jo nærmere 0 man kommer. La oss si en behandling tar to dager og krever én lege i disse to dagene. Man får i snitt én pasient per to dager, og man har én lege ansatt. I en slik fordeling vil man ganske ofte få inn enn én ny pasient før den forrige er ferdigbehandlet. Man vil også ofte få inn to før den første er behandlet. Skal man kutte ventetiden til én dag, kreves det én ekstra lege. Skal man kutte den til 0, må man ha to for å ta unna de få gangene man får tre. Og i virkeligheten vil man kanskje også få fire.

Poissonfordeling med snitt på 2 kunder per time

Altså: det er relativt enkelt å kutte ventetida med 50 %, men det er deretter mer ressurskrevende å kutte med 50 % en gang til.

Dette er ikke et funn som trenger spesialkunnskap om helsevesenet. Akkurat det samme prinsippet gjelder alle prosesser: veier, servere på internett, ledige seter på t-banen. Skulle vi eliminert alle køer på veien i de verste rushtilfellene, med én ulykke og glatt vei, måtte vi hatt mange, mange ekstra filer. Men gitt at vi har bare én fil, vil man kunne halvere kødannelsen ved å opprette bare én ny fil.ⁱ

Derfor er Høyres politikk på helse smoke and mirrors. Ja, det går an å få færre i kø, men det foregår i så fall ved å dreie ressursene vekk fra tidskritiske lidelser og over på rasktbehandlede lidelser med lengre køer.

Det som hjelper på lidelsene, er å bruke mer ressurser.

Les også mine betraktninger om helseøkonomi fra 2009 og fakta om de ulike landenes helseforbruk.

Nøt du denne? Da vil du kanskje like:

Fotnoter

Alt dette forutsetter at vi holder antall biler likt, noe som er bare tøv. Jo mindre køa blir, jo flere biler får vi. [↩]

Tags: økonomi, helse, køteori

http://www.facebook.com/olatho Ola Thoresen

Et annet viktig poeng som etter min mening er alt for underkommunisert er at selv om det er kø, så er det også mange flere som får behandling. Rett og slett fordi mange flere "lidelser" /kan/ behandles, og fordi folk krever behanding for lidelser de før måtte leve med.

Det betyr selvsagt ikke at det er et problem at vi behandler lidelser som før var uhelbredelige, men det er et problem når man kun teller hvor mange som venter på en eller annen form for behandling, og ikke gjør noen vurdering av hva de skal behandles for.
http://www.facebook.com/anders.rindal Anders Rindal

Nå kan jeg ingenting om køteori, men jeg kjenner Poissonfordelingen (litt i hvert fall). Det er annen mulig innfallsvinkel til hvordan Høyre vil løse dette.

De enkleste lidelsene er vel de som det kommer mest av. I Poissonfordelingen innebærer det også at standardavviket vil være mye større for disse lidelsene enn for andre (gitt at E[X]=V[X]) , med andre ord vil Høyres forslag føre til betydelig overkapasitet for enkle lidelser. Hvis kapasitet da skal finansieres av det offentlige må det innebære en utgiftseksplosjon eller en kraftig innskjæring per behandling. Nå er jeg ikke helt sikker på hvor stor andel personalkostnader utgjør, men jeg antar at den summen er høy. Ergo lavere lønn for de som jobber i helsesektoren eller mye større offentlige utgifter. Siden vi vet hva Høyre mener om offentlig forbruk er det vel grunn til å tro at det vil angripe utgifter per behandling.
- http://twitter.com/frodehesby Frode Hesby
  
  Overkapasitet er ikke noe problem når en ser at summen av timepris på de som sitter i kø er høyere enn helsepersonell som skal betjene køen. Det er i hvert fall slik i Stavanger at folk tjener i snitt mye mer enn helsepersonell. Da blir det meningsløst at folk skal sitte og vente for at legen skal få jobbe effektivt med en lang kø.En kan og effektivisere køen ved å bruke IKT og Roboter. Der er nok Høyre mer effektive til å om rokere på gamle inngrodde meningsløse fagforenings goder. Det er for eksempel meningsløst i en tid med mangel på sykepleiere at de skal re senger. Det er en gode som sykepleierne har som skulle sikre de arbeid. Men nå er det ikke lenger en gode. Det er tvert om bakstreversk! Robot Solutions kan hjelpe, ta kontakt med meg. Jeg har god kjennskap til systemet.
- http://norskgoy.wordpress.com/ norskgoy
  
  Gratulerer med dårlig reklame.
- Trallalla
  
  "Overkapasitet er ikke noe problem når en ser at summen av timepris på de
  som sitter i kø er høyere enn helsepersonell som skal betjene køen."
  
  Jo, det er et problem da disse personene ikke fysisk sitter i en kø og venter, men fint kan gå på jobb med sine bagatellmessige skavanker og heve sin overvurderte lønn.
  
  Samfunnet har blitt fult av grinete kravstore mennesker, problemet er at ingen lengre tør/gidder å ta støyten for å sette skapet på plass. Man skal reise til syden, jobbe korte dager med papirflytting og kaffemøter, bestemor skal det offentlige pleie og hun skal utredes med titals undersøkelser for noe som likevel aldri kommer til å behandles. Får hun ikke dette skal helsevesenet skjelles ut. Selv skal en først i køen for å utrede litt harmløs hjertebank. Og sønnen som ikke har fått oppdragelse skal utredes i det brede og vide for psykisk lidese. Patetisk samfunn.
- Helsearbeider
  
  Roboter er gode som portører, men særdeles dårlige til å vurdere om en pasient er forvirret, skille blekhet fra blodmangel eller velge riktig vinkel og retning når man ønsker å ta prøve av potensiell kreft.
  
  Man jobber med mennesker i helsevesenet og kravet til å kunne lese mennesker er viktig! Ikke alle er like direkte når legen/sykepleieren prøver å hjelpe. Testene og prøvene som brukes er særdeles tidsavhengige og har betydelige feilkilder. De må alltid tolkes sammen med hvordan pasienten er, alder, andre sykdommer, hereditet, bruk av medisiner, kjønn, osv. (F.eks. høyt antall hvite blodceller kan bety infeksjon, kreft, autoimmun sykdom, dehydrering eller feil i prøvetaking. Lave hvite blodceller kan også bety bl.a. infeksjon. Helt normale prøver kan også bety det samme hvis de er tatt tidlig i forløpet. Hele bildet til pasienten må tolkes for å ha best mulig grunnlag for en god vurdering!) Graden av vurdering er ENORM og ikke mulig å komme rundt i 2013. Roboter kan ikke gjøre dette!
  
  Roboter kan heller ikke trøste en kreftpasient med angst, eller se at en person lider selv om han/hun ikke ønsker/ tør si fra om dette selv. Foreløpig kan roboter (dessverre) fylle en særdeles begrenset rolle. (Men hører at de er gode portører på større sykehus så lenge det er ikke-levende gjenstander de flytter på.)
http://twitter.com/knutsp Knut Sparhell

Problemet er at folk står for lenge i kø, på mange områder. Det betyr unødig lidelse og samfunnsmessig tap. Problemet er at helse er planøkonomi og planøkonomi er lik kø og knapphet. Helse må frigjøres fra planøkonomiens favntak.
http://twitter.com/lesernesvg Lesernes VG

Hei!

Bra innlegg, nå har jeg anbefalt det på Lesernes VG og du ser det nederst på vg.no

Er det andre som skriver en god blogg og vil ha mange nye lesere, ikke nøl med å sende en epost til meg på magnea |a| vg.no

Hilsen Magne i VG
General Zod

Premisset for konklusjonen din er feil. Fakta er at det finnes kapasitet i det private som ikke er utnyttet til fulle i dag, ergo vil ikke det kreve overberedskap å minke køen betydelig. Det ønskelige er selvfølgelig en optimalt fungerende kø, og gjerne et system der det offentlige kan konsentrere seg om kroniske lidelser det ikke er lønnsomt å behandle, og det private kan konsentrere seg om lønnsomme behandlinger.
- nyan
  
  ... sånn at man kan kjefte videre på det offentlige som ikke er lønnsomt, og hylle de private som kan plukke pynten av kaka?
  
  akkuratja..
- General Zod
  
  Er argumentet ditt her at du mener jeg tar feil fordi folk vil komme med disse ulogiske og intetsigende påstandene? Eller er det noe du selv mener? Jeg har enda til gode å møte en eneste person som faktisk innbiller seg at velferdsstaten skal bringe inn penger, så det var en fin stråmann.
- Helsearbeider
  
  Så lenge det er et krav om lønnsomhet vil det private ALLTID være et dårligere alternativ enn det offentlige så lenge effektiviteten er den samme! Pengene som gis til eierene av de private sykehus/helsetjenester som fortjeneste er en kostnad det offentlige ikke har! Kontrollsystemene er like kostbar for det offentlige.
  
  Effektiviteten kan være bedre for de private hvis de gjør en bedre jobb (noe som ikke er gitt), men risikoen er derimot større for at de velger fortjeneste framfor forsvarlighet pga kravet om lønnsomhet. De private vil også bare velge seg ut de lønnsomme prosjektene, de ulønnsomme vil aldri bli rørt!
  
  Det offentlige har derimot en fordel i at man kan skaffe seg rabatt pga. økt størrelse i konsum (på samme måte som i at en større husholdning er mer lønnsom). Forsvarlighet av behandling kan også bli dårligere hvis færre behandles siden økt mengde gir mer spesialiserte behandlere (noe som også er et argument for sentralisering av sykehus).
- General Zod
  
  Ja, som jeg sa trenger vi et sterkt offentlig helsevesen for å ta seg av de ulønnsomme oppgavene, mens vi også trenger et sterkt privat helsevesen for å ta seg av de lønnsomme oppgavene. Pengene burde således følge pasienten uavhengig av hvor vedkommende behandles. Fikk ikke helt med meg om du var enig eller uenig i dette, og i såfall hvorfor?
geirkåre

Det er ikke og stå i kø med et plagsomt kne som er problemet,men når mennesker med f.eks en form for kreft blir satt på vent i 2 måneder fordi det ikke er plass tid ressurser blablabla og faktisk dauer av det da har vi et problem og det skjer for ofte.
Ellers er jeg helt enig,men øyeblikkelig hjelp til de som trenger det ikke kø.
Torbjørn Jensen

Hele din artikkel understreker venstresidens lidelse; Manglende evne/vilje til å tenke grunnleggende annerledes, eller "ut av (den veldig trange) boksen deres"..
Du tror tydeligvis at det som er akkurat nå, i tid og rom, ikke kan forandres. Men verden er ikke like statisk som filosofiene som inspirerer dere, tvert imot; Det er en dynamisk verden vi lever i. En verden som tilpasser seg. Og hvis FrP kommer til makten så skjer følgende: Private sykehus/leger får lov til å etablere seg, samt overta pasienter som ikke behandles i tråd med tidsfristen på offentlige sykehus.
Da skjer følgende: Leger fra andre land kan leies inn til private foretak = Økt kapasitet.
FrP åpner for å sende nordmenn med avanserte lidelser til utlandet for behandling, på statens regning. Både fordi det er mer menneskelig at de behandles raskt og med topp ekspertise, men også lønnsomt fordi de ikke trenger å nave lenger; De kan muligens jobbe.
ALLE vet at privat næringsliv er 20-50% mer effektivt enn offentlig, fordi de er avhengig av å produsere hver dag, og de får bedre lønn så lenge de produserer bra. Enkelt og greit. Det er ikke vits å diskutere det en gang.
Så.. summa summarum: Flere private sykehus/leger (økt kapasitet) som også er mer effektive vil redusere sykehuskøene betraktelig! Når vi i tillegg kan sende mennesker til utlandet på statens regning (kanskje til og med spare penger på det) så er saken veldig grei og enkel: FrP og Høyre har de beste løsningene, BASTA!
- Laban
  
  Hvorfor funker offentlige sykehus i utlandet (Belgia, Tyskland, Nederland, uten køer på "noen få" måneder en gang, men høyden noen uker) uten at landet er høyreorienterte: De har et bra system. Norge burde sendt en delegasjon og lært noe.
- Hans Hansen
  
  Du får lese litt mer om medisinsk behandling i de landene du nevner før du uttaler deg... Det du sier er ikke helt riktig. Hverken hvorvidt pengeforbruk eller hvor offentlig det er, kan sammenlignes med Norge.
- Laban
  
  Jeg behøver ikke LESE om medisinsk behandling i de landene før jeg uttaler meg for jeg har BODD der i 25 år. Belgia har stått på toppen av beste OFFENTLIGE dekning/behandling flere ganger i de siste ti årene. Har du eksempler på at du har opplevd det anderledes så skriv det. 3 punktum for å understreke en "tanke" sier ingenting.
  
  2013/3/3 Disqus
- http://www.facebook.com/anders.rindal Anders Rindal
  
  Påstanden om at "alle" vet at privat næringsliv alltid og uansett er mer effektivt er generelt sett feil i tillegg til å være feil i dette spesielle tilfellet. Her er oversikten over de som bruker på helse per innbygger. De vestlige land som bruker mest er USA og Sveits, tilfeldigvis også de landene som har størst innslag av private løsninger. http://en.wikipedia.org/wiki/List_of_countries_by_total_health_expenditure_(PPP)_per_capita
Fjellape

Rådet mitt er å finne private foretak som ikke har kø. Det koster penger, men du kan spare det fort inn igjen.

Problemet er at når man står i helsekø, så kan ventetida føre til store belastninger på pasienten, helsevesenet og samfunnet ellers. Og det skaper enda flere køer, og en kjedereaksjon som fører til at allt til slutt går i stå.

I høst fikk jeg henvisning til gastroskopi som er en udersøkelse som tar et par minutter. Jeg var heldig å få kun 3 måneders ventetid, mens andre må vente ett år. Den ventetida brukte jeg til å ta undersøkelser for å finne ut om det kunne være andre ting som var feil. Jeg brukte tusenvis av kroner på leger i uka, og snakka i timesvis med legen om problemene mine, og reiste stadig til laboratorier for å ta blodprøver så vi kunne følge med på tilstanden og snakke om det. Samtidig gikk jeg sjukmeldt. Etter 3 måneder tok jeg testen jeg venta på, og deretter venta jeg nesten 2 mnd på svar fra laboratoriet som viste at jeg var sjuk. Deretter kunne jeg starta behandlinga.

Etterpå fant jeg ut at man kan ta testen hos privat aktør, uten ventetid, og prisen er muligens 4500kroner.
- http://norskgoy.wordpress.com/ norskgoy
  
  Men du gjorde køen i det offentlige effektiv, ifølge bloggen...
http://www.stinemoor.com/ stinemoor

Eeehm. Nå er det vel ikke slik at alle som står i kø er like
heldige som deg og KAN vente! Problemet med disse uendelige lange helsekøene er
jo at det er alt for mange som virkelig trenger hjelp fortest mulig om sitter i
disse køene. Vi må heller ikke glemme køene innenfor psykisk helse. Her tar
folk livene sine mens de venter på å få hjelp. Køene er så lange at fagfolkene
jukser med ventelistene og sørger for at folk "kommer inn" slik de
har krav på, men etter å ha kommet inn i varmen blir de sittende i månedsvis å
vente på ny time. Dette fordi de skal senke statistikken av ventende pasienter
(!?) Det sier jo sitt om hvor galt det er. Null kø i helsevesnet er sikkert
urealistisk, men det kan bli MYE bedre enn det, det er i dag!
Bakmann

Det er godt mulig at noen snakker forbi hverandre i denne diskusjonen. Kø omtales gjerne i to ulike sammenhenger. Det ene er minimumskø av effektivitetshensyn. Det finner man igjen i mange typer næringsvirksomhet.

F.eks. er det ikke mulig å ha et telefonnet som lar absolutt alle ringe til hverandre samtidig. Det blir for dyrt. I stedet bygger man ut kapasitet basert på statistikk slik at de aller fleste telefonsamtaler kommer igjennom fra anroper til mottaker. Tilsvarende gjøres for sykehus. Statistikk er grunnlaget for behandlingskapasitet slik at sykehusenes ressurser benyttes så effektivt som mulig. Det forutsetter noe kø.

Det andre er kø-prinsippet for ressursallokering i stedet for prissprinsippet. Altså at sykehusene har ulike priser for sine behandlingstilbud.

Men i Norge er prisene er fastsatt av staten. Det er egentlig ikke noe problem hvis de bare var beregnet rett. For noen lidelser har vi unødvendig mye kø. Årevis i kø for behandling er et hån. Og det er en katastrofe om noen må vente lang tid på undersøkelse og behandling av livstruende plager. Da kan det sikkert hjelpe på sykehusenes ressursallokering om prisene justeres noe i forhold til ventetider på undersøkelse/behandling, og ikke minst etter alvorlighetsgrad. Ingen skal behøve å krepere elller bli betydelig verre i kø for undersøkelse/behandling.
http://twitter.com/frodehesby Frode Hesby

Dette er totalt meningsløs diskusjon om ventelister! Jeg jobber med å levere bredbånd, og i et rikt samfunn er det mange år siden kunden sluttet å godta hakking på ip telefon og ved nedlasting av streaming video. Før satt ungdommen på natta for å laste ned video med god fart. For å løse dette problemet investerte vi i kraftigere utstyr, slik at en kan sjå video på Youtube når en måtte ønske. Det samme må en gjør i Helsevesenet. Vi har råd til å ansatte ufaglært personell til å ta i mot folk til undersøkelse når de ønsker og med hjelp av datateknologi kan vi guide gjennomføring av tester ol. Det finnes en haug av doktorere i India som kan analysere resultatet og sende en anbefaling til fastlegen eller spesialist om videre behandling. Når skal helsevesenet komme ut av den organisatoriske hengemyra og tenke nytt? Stem Høyre eller ta kontakt med meg så hjelper Robot Solutions med effektivisering.
- Helsearbeider
  
  Slik tankegang skremmer meg!!! Ufaglært personell vil ha store problemer med å gjennomføre undersøkelsene riktig. Eks. radiologer har viktig kompetanse som leger ikke har for å vite hvordan og hvor man skal ta riktig bilde med røntgen, CT eller MR. Bioingeniører må vite hvordan behandle og ta sine prøver. Leger utfører de fleste andre, men det kreves mye erfaring for å både gjøre det riktig! Tolkning bør i første omgang bare gjøres av den som utfører undersøkelsen! I tillegg er det enorm mengde med vurdering som bør gjøres av det som kan se pas direkte og vurdere da evt. undersøkelser. Det er sjeldent man får entydige svar. Mengden av subjektive vurderinger er ENORM pga. testene som brukes sjeldent kan tolkes alene og har betydelige feilkilder!
  
  Jeg har betydelig erfaring fra de fleste avdelinger på sykehuset pga. har hospitert mye som del av studiet mitt. Det er særdeles vanskelig å se for seg hvor utdannet personell kan byttes ut med ufaglært. Sykepleiere med spesialutdanning kan gjøre mye hvis godt utarbeidede rutiner, men aldri tester som f.eks. endoskopi, biopsi-taking, ultralyd eller angio! Dette utføres bare av leger pga. kunnskapsnivået må være høyt for at man skal kunne gjøre det riktig og være fleksibel når det uventede skjer.
  
  Jeg er oppriktig bekymret for byråkratiseringen av helsevesenet (flere byråkrater enn leger), men hvis høyre velger en slik helsepolitikk må jeg bare velge det minste av 2 onder: Heller et helsevesen med mangler enn total kollaps!
- http://twitter.com/frodehesby Frode Hesby
  
  Nå var det spesialiser i India jeg foreslo å bruke til analyser og ikke roboter. Disser er bedre utdannet enn de norske og USA har i lang tid importert leger fra India. De kan komme til Norge eller jobbe via telemedisin fra India. Slik har vi innen IT jobbet i lang tid med stort hell og i Sverige er det ikke lenger mangel på IT personell. Det samme kan Offshoring gjøre for helsevesenet, siden dette er vel utprøvd arbeidsdeling i USA. Men siden du nevner roboter, vil det nok om ca 5 år være det som er mest aktuelt. Sjå hva IDG skriver om IBMs datamaskin Watson og bruk i helsevesenet http://www.idg.no/computerworld/helse/article257347.ece
krikks

Er ikke kø i skiheisen på ukedager, så jeg velger å dra dit da. Synd sykdom ikke fungerer på samme måten.
tazer

Bra argumentasjon. Dette betyr også at noen personer må dø, fordi det er for dyrt å ha en overberedskap innen ambulansetjenesten. Flott.
- Helsearbeider
  
  FEIL!!!
  
  Ambulansetjenesten har ALLTID hatt overberedskap. Uten det hadde poenget vært borte. Derimot de sub-/ikke-akutte sykdommene kan man UTEN PROBLEMER ha kø på sykehuset så lenge den ikke blir for stor. INGEN trenger meniskoperasjon samme dag som skaden skjer (med unntak hvis andre sjeldne komplikasjoner av sykdommen).
- Prosaist
  
  Ingen trenger meniskoperasjon samme år som skade skjer mener du vel.
  Det er ikke uvanlig i Norge at man står både ett og to år i kø for operasjoner, men er man bare innom en lege på sykehuset hvert halvår så er det ikke brudd på venteliste.
- Ankers13
  
  Det kan jo hende at man faktisk ikke trenger den operasjonen heller da? Mye kan ordnes med annen behandling - fysioterapi, f.eks.
- Laban
  
  Saker som i Norge blir sett på som "ufarlige"/ ikke akutt: f. eks brokk, menisker, eller visse øyeproblemer blir lett satt i kø i to til mange flere år. Det er allmennt viten at en ubehandlet brokk kan bli akutt og det ER farlig. Dvs. at folk må ha det plagsomt, la være å bære, løfte mer enn 3-4kg i flere ÅR pga faren for at det oppstår en akutt situasjon hvor operasjonen blir mye dyrere enn en rutine operasjon ville ha vært hvis gjort når brokken oppdages og er en plage for patientens dagligliv. Likt med meniskoperasjoner: man er ikke normalt bevegelig/arbeidsfør i mange tilfeller og ubehandlet forverrer operasjonsgrunnlaget og helbredeleseevnen. Rask behandling demper dermed sykepenger/uføretrygd, og lange etterbehandlinger av fysioterapeut etter å ha gått for lang tid med skaden før op.
http://www.facebook.com/people/Dagfinn-A-Mork/1052784090 Dagfinn A. Mork

2 eksempler fra eget liv:

1. Andre uken i desember startet jeg på å få kontrollert om jeg var eksponert for asbestkreft (fikk i meg en del i den tiden asbest var en fantastisk og ufarlig velsignelse). For 2 uker siden fikk jeg siste oversikt og vet med det at jeg har stilt opp og skal stille opp til sammen i 5 køer, hvorav en tre ganger og er ferdig i slutten av mai.

2. For noen år siden var jeg skikkelig syk under et oppdrag i Ukraina. Fra den ene dagen til den andre hadde jeg fått avtale og jeg var gjennom hele løypen på rett under to timer inklusiv tre forskjellige tester og sto med medisin i hånden.

Tror få mennesker sier det ikke skal være kø, men hvorfor skal man stå i en serie køer for en sak. Videre så er antallet historier som dokumenteres offentlig nå om folk som går på sykmelding i ukesvis før de behandles umulig fornuftig resssursbruk, når dette kan løses med en flybillett ut av landet eller av private ressurser her til lands.

Jeg mener mitt eksempel forteller at flere ressurser er en dårlig løsning og at å organisere helsevesenet vårt annerledes ville langt være å foretrekke.
- Laban
  
  Behandlingen du fikk i Ukraina er sånn som man ville blitt behandlet i sentral Europeiske land flest, og er rett og slett alminnelig proffesjonell behandling. Å bli behandlet som i Norge er ren skandale. Køer, folk i flere dager på gangen i sykehus: å det normaliseres!! Er nordmenn naive eller?
- Ankers13
  
  Det kan tenkes at ikke alle innbyggerne i de sentraleuropeiske landene har samme rettigheter og muligheter til å få rask behandling heller? Det er jo den aller største styrken med det norske helsevesenet - ALLE har rett til samme behandling uansett økonomi, bosted eller sosial status.
- Laban
  
  Hei!
  Jeg er glad for ditt svar, og det er tydelig at du som mange nordmenn har troen på at Norge er det best fungerende i verden i forhold til andre land. Men,det er akkurat det som er poenget - at i sentral-europeeiske land har de et kjempebra fungerende system hvor alle uansett ekonomisk status kan få en behandling som er i samsvar med et utviklet land. Jeg har bodd i Belgia i 25 år, og mange som jeg kjenner som har kommet tilbake til Norge er sjokkerte og overraskede hvorfor det ikke skulle funke her!? I Norge hvor de beroper seg på å være så gode på enhver type system etc. Høy standard generellt - også er det i Norge man må ha private penger for å bli behandlet i tide, eller for å bli behandlet med en normal høflighet-respekt som man blir vist av vanlig helsepersonell i sentral Europa. Internasjonale statistikker har påvist Belgiske helsesystemet å være det beste i årevis i sin dagligdagse operative modus. De sender ikke folk til Island med betalt følge for å få varmvannskilde behandling på statens kostnad, eller brannskadede på rekonvalens nærmest uten egenandel (som begge deler er flotte tilbud), men selve sykehusene funker som smurt og for alle! Man kan forresten lage en avtale med enhver spesialist innen noen uker uten å måtte bli henvist av fastlege, det er ikke mulig i Norge. Hvis fastlegen setter foten i døren på det så får man ordne en henvisning via f. eks Volvat privatklinikk for at gjør henvisningen. Kvaliteten er dermed heller ikke værre enn i NOrge, tvert i mot, storparten av medisinstudenter fra NOrge har studert sine studier delvis i Tyskland, Belgia eller Nederland. Grunnen til at NOrge har det sånn må være en prioritetssak hvor syketilbudet blir nedprioritert, det er nok skattepenger som går til andre projekt som er mye mindre viktige innebyggerne av landet. Så enkelt tror jeg dessverre det er. Hvordan køene hadde vært om ikke mange mange nordmenn reiser utenlands for å bli operert tørr jeg ikke tenke på. I Spania er det blitt et helseproblem pga utlendinger,i størst grad Nordmenn, som blir opererte der.
  I NOrge betaler folk 25% skatt i motsetning til 16, 19, og 21 maksimum, og i de landene går det bedre? Ikke til å fatte synes jeg. Men mulig at lavt befolkningsantall er grunnen i et land som er landstrakt. Den eneste gyldige grunnen jeg kan finne.
  
  Med venlig hilsen,
  
  2013/3/3 Disqus
- Helsearbeider
  
  Hver undersøkelse har sin kø siden behovet er forskjellige (alle skal ikke ha alt). Likevel vil alltid de som har størst behov komme først (dvs. er man utsatt for en alvorlig ulykke vil man få undersøkelsene som er nødvendig så raskt man kommer inn). Vær obs. på at noen ganger vil man bli fulgt over tid, og dermed ønsker man å utsette undersøkelsen slik at det ikke blir gjort for tidlig og dermed ikke på det ideelle tidspunkt.
  
  Enig at ressursene kan bli brukt bedre. F.eks. er det ofte mangel på personell som kan tolke undersøkelsene som er problemet, selv om det i praksis bare tar noen minutter. IKT systemet (kalt DIPS) er en tragedie, et mareritt å finne fram i samt mye blir skrevet om og om igjen. Noen burde kartlegge hvor mange skjema og rutiner man kan kaste!
- http://www.facebook.com/people/Dagfinn-A-Mork/1052784090 Dagfinn A. Mork
  
  Et av mine poenger Helsearbeider, er at det ser ut som om det er pasientene som er til for systemet og ikke omvendt. Kvaliteten i helsevesenet vårt er vel ikke hvor mange dett og hint av behandlinger man har foretatt i de enkelte køer men hvor flinke helsevesenet er til å ta vare på helsen vår når vi trenger til hjelp.
  
  Eksempelet ditt om tolkning av undersøkelse tror jeg er en stor kilde til problemene - når jeg måtte bruke 2 timer på Unilab på Majorstua for eksempel så burde de klart å diagnostisere resultatene fra scanner samtidig og levert det elektronisk til min fastlege istedet for å sende fysisk post 3 uker senere. For ikke å tale om at de burde talt med henne og avklart at jeg skulle ha to nye undersøkelser og gjordt det der og da istedet for nå som jeg skal stille opp i to køer til for å sjekke ut dette om 1 og 3 måneder.
  
  Dette at hver undersøkelse har sin egen kø er jo kilden til meget av det vi som pasienter utsettes for, og som koster samfunnet alt for meget.
  
  Til argumentet ditt om å observere over tid - gjør man det ved mistanke om kreft også?
http://www.facebook.com/profile.php?id=614661226 Aud Denise Holstad

Hvorfor vente i offentlig helsekø i to år når man kan vente i tre uker på å få inngrepet gjort på en privat klinikk? Fordi det er opplest og vedtatt at vi har verdens beste helsevesen... Og dette er en løgn vi har hørt så mange ganger at flertallet tror faktisk norske leger er bedre enn andre.

Det jeg skisserer over er ingen overdrivelse, det er en faktisk hendelse. Operasjon på privatklinikk kostet 85 000,- og pasienten måtte dekke utgiftene selv. Hadde han stått på venteliste for å få inngrepet gjort ved et offentlig, norsk sykehus, ville bare sykepengene i ventetiden kommet på en million. Selve operasjonen ville kommet på toppen av det hele.

http://www.side2.no/helse/article3579224.ece

Hvorfor la pasienter dø i offentlig helsekø til en prislapp som er hinsides all fornuft, i stedet for å benytte seg av kapasitet på en privat klinikk til en brøkdel av prisen? Hvorfor nekte å dekke en operasjon som var nødvendig for å få vedkommende tilbake i jobb? På rent prinsipielt grunnlag.

Det er litt av et paradoks når man samtidig vet at de som har vedtatt at det skal være sånn, kjøper seg ut av køen og velger private helsetjenester.

Grunnen til at det er lang ventetid på det meste i Norge, skyldes hovedsakelig et tungrodd byråkrati. På norske sykehus er det 1200 flere byråkrater enn leger. Likevel må leger bruke opptil 60 % av arbeidstiden sin på å skrive rapporter.
Nissemor

Hmm..Nå er det vel slik at en pasient ikke blir behandlet 2 dager i strekk, noen skal kanskje ha en operasjon som tar en halv time, andre en som tar to timer...Selvsagt er det også langt mer omfattende og tidkrevende operasjoner, men i mange tilfeller har en lege altså tid til flere operasjoner pr dag, og dermed også flere pasienter..
http://www.facebook.com/onarchy Onar Åm

Dette må være noe av det mest ondskapsfulle jeg har lest på lenge. Ved å fokusere på den stokastiske variasjonen i etterspørsel ignorerer skribenten den viktigste siden ved kø: dersom det er kapasitet til å ta unna 1000 pasienter per dag vil det statistisk sett være NULL kronisk kø for etterspørsel mellom 0 og 1000 pasienter per dag. Hvis derimot etterspørselen blir større enn tilbudet (1001 eller mer) vil det danne seg kroniske køer som vokser og vokser og vokser.

I denne sammenhengen er stokastisk variasjon som skaper sporadisk kø for enkelte helt irrelevant. Det som er det sentrale er hvorvidt det er kronisk kø eller ikke (dvs. garantert lang kø for alle vs mulighet for sporadisk kø for noen). I så godt som alle private næringer (i et velfungerende fritt marked) er det null kroniske køer. Det er null kronisk kø på internett. Det er null kronisk kø i strømmarkedet. Det er null kronisk kø på varer i butikkene. I alle tilfeller der hvor det oppstår kroniske køer er det staten som enten har monopol på drift eller som regulerer sterkt og forhindrer konkurranse. Det er kroniske køer på veier, barnehage og helse. Og det ble kronisk kø på smør pga smørmonopolet i landet. I Sovjetunionen hvor alt var statlig var det kø (dvs. mangel) på ALT. Der vokste bare køene på alt og det var ofte 10 års ventetid på å få en bil.

Det er bare en sosialist som kan finne på å glorifisere kø som noe positivt! Køer er en uting, og de færreste ønsker seg kø. Ikke blir det særlig mye billigere med kø heller. Husk at med 1001 kunder i snitt og 1000 tilbydere blir det NULL kronisk kø mens med 1002 tilbydere forsvinner all kronisk kø. I dette tilfellet er det bare 2 promille i kostnader som skiller null kø til kronisk og stadig voksende køer. I det norske helsevesenet er det trolig et gap mellom tilbud og etterspørsel tilsvarende 5% hvilket betyr at det å fjerne alle køene vil gjøre alle helsetjenester ca 5% dyrere. Men for en sosialist ligger det tydeligvis en ekstra glede i å ha folk i kø. Det er på grensen til sadistisk.
http://twitter.com/vegardriseng Vegard Riseng

Dette handler ikke om køteori, men prioriteringer.

Helsekøer har store negative ringvirkninger som, foruten personlige lidelser, har samfunnsøkonomiske konsekvenser. Den økonomiske kostnaden for ett eneste ubehandlet sykdomsbilde, kan komme opp i flere hundre tusen kroner bare i trygdeytelser og tapt produktivitet før behandlig er påbegynt. Alt avhengig av sykemeldingsprosent og ventetid.

I tillegg kan behandlingen ved endel diagnoser bli mer omfattende på grunn av unødvendig lang ventetid. Det er ventetid på de fleste prøver også, slik at en pasient allerede kan ha ventet i måneder og år før korrekt diagnose er stilt. I verste fall kommer man ikke engang i riktig kø før det er for sent å gjøre noe.

Ressursene kan vi til en viss grad "ta" fra systemet. Det er for eksempel helt unødvendig at høyt kvalifiserte leger og kirurger skal bruke så mye tid som de gjør på papirarbeid. For det første må papirarbeidet minimeres, og for det andre kan man bruke legesekretærer til det meste av det som er nødvendig. Leger skal behandle pasienter, ikke systemer.

Det er en merkelig tanke at hensynet til effektiv bruk av for eksempel en CT-maskin skal veie tyngre enn hensynet til pasientene i kø. Effektiv bruk av ressurser, er å ha en tilstrekkelig mengde personell som er godt trenet i å betjene flere forskjellige maskiner, slik at de kan ta unna den køen som til enhver tid trenger det. En overkapasitet på verktøy og maskiner har svært få negative konsekvenser.

Fra et samfunnsøkonomisk perspektiv er det penger å spare på god helse og effektiv behandling. For yrkesaktive er det åpenbart en gevinst i å ha kortest mulig sykefravær. For alle er det viktig at behandlingskostnadene er lavest mulig, og at behandlingen gjør pasienten frisk og selvhjulpen lengst mulig i livet. Det betyr rask behandling, kortest mulig sykdomsforløp, og raskest mulig restitusjon. Tilfeldigvis er dette også det som er best for pasientene.
wirrum

Artikkelforfatteren har delvis rett - hvis vi forutsetter at det ikke knyttes utgifter til menneskene i køen (tapte skatteinntekter, sykepenger osv). Hvis man tar hensyn til dette vil det være et skjæringspunkt mellom overkapasitet i helsevesenet kontra de andre utgiftene. Hvis man kun tenker rent samfundsøkonomisk.

Med tanke på kapasitetsutnyttelse av helseressurser så trenger ikke køen være lengre enn at det alltid er minst en ubehandlet pasient i køen - slik at legen alltid har noe å gjøre. Det er ikke slik at en kø med 1000 pasienter utnytter resursene i helsevesenet bedre enn en kø med 20 pasienter. Det er bare økt lidelse for 980 pasienter. Jeg har problemer med å se at å la mennesker lide i åresvis i kø skal være nødvendig for å utnytte kapasieten.

Jeg har selv gjennom jobben en helseforsikring som garanterer behandling innen 14 dager fra fastlegen henviser til spesialst - det har jeg benyttet meg av ved en anledning. Alternativet mitt hadde vært å vente i 3-4 måneder i offentlig helsekø.
- General Zod
  
  Konsist og bra svar. Støtter opp om dette!
x fisker

Fra skade oppsto til jeg ble opperert gikk det 9 mndr. (Privat sykehus.) Har fortsatt kraftig
betennelse så jeg kan ikke jobbe. Og pga. alder så står jeg bakerst i køen. Og legen sier det kan ta et par år før jeg kan jobbe igjen. Operasjonen tok 75 min. Mulig jeg har vært i
jobb nå hvis jeg ikke hadde stått så lenge i kø?
Rotato

Er einig i mykje av det du skriv, men meinar du bommar på mange av samanlikningene.

Kø i helsevesenet er nemlig noko heilt anna enn kø i trafikken, eller køa som er inn til ein fotballkamp.
-I desse samanhengane dimensjonerer ein for at anlegget stort sett er tomt, mens det til faste tider kjem folk som vil nytt det samtidig. Altså ein overkapasitet stort sett, men underkapasitet av og til.
-I helsevesenet er det derimot ei fast kø, som anten veks sakte, eller minkar sakte. Om køa varierer mellom nesten null og litt meir så vil dette vere heilt greitt. Om køa derimot varierer mellom lang og enno lenger, så tenar det ingen hensikt.
http://smart58.net/ Steinar Mathiesen

God artikkel.
Vi blir selvsagt aldri kvitt alle køer.
Det høyre siden ikke ser ut til å ha fått med seg er at uansett om vi behandler i offentlig eller privat sektor så er det de samme legene sykepleiere som skal gjøre jobben. (Penger er en verdi bærer ikke en verdi i seg selv).
En løsning som å si at pengene følger pasienten (ved at privat sektor får en blankofullmakt til å bruke penger, betyr altså at privat får ubegrenset med penger som enten tas fra offentlige sykehus, eller fra andre poster på budsjettet.) Betyr at Privat sektor tar legene osv. Når en samtidig skal redusere statens inntekter med skattelettelser, ser de fleste at regnestykket ikke går opp.
Selv om det selvsagt kan effektiviseres, så må vi på sikt velge mellom offentlig eller privat forbruk. om vi kjøper litt mindre klær og faktisk bruker de vi kjøper spiser opp den maten vi kjøper, osv vil vi frigjøre arbeidskraft som igjen kan skoleres til innsats i helsevesenet.

Problemet er selvsagt at på kort sikt vil dette se ut som at økonomien går på rattata, ved at butikker legges ned kjøpesentre stenger osv.
http://ronnysblogg.origo.no/-/bulletin/show/765216_is-free-will-something-we-should-want-to-have Ronny Hugo Hansen Warelius

Utmerket artikkel, politikk er egentlig bare matematisk optimalisering hvor man sammenligner alle mulighetene for å finne hvilken av de som er udiskuterbart best. Det er bare slik at folk er generelt ubrukelige i matematikk og derfor gjetter oss fram til hva som er best for alt og alle basert på personlige biaser og motivasjoner (rikdom, reproduksjon).
janmb

Problemet er når også tidskritiske lidelser i stor grad må vente i kø - noe som dessverre ikke er uvanlig.