The times they are a-​​changin’…

av Sigve Indregard

 

Frps oppslutning på meningsmålinger, 2008-2012

Se på gra­fen over. Den viser Frps opp­slut­ning på menings­må­lin­ger for stor­tings­valg siden 1. januar 2008. Valg­re­sul­ta­tet i 2009 er plot­tet inn som hori­son­tal, stip­let linje. En enkel trend­linje er plot­tet oppå. På det meste var par­tiet målt til 34 pro­sent opp­slut­ning. På lør­dag kom en måling på 9.8. Er den målin­gen rik­tig, er par­tiet satt 25 år til­bake i tid. I 1989 slo par­tiet ende­lig gjen­nom lyd­mu­ren, med en opp­slut­ning på 13 %. I 2009 nådde de sin hit­til høy­este opp­slut­ning i valg på 23 %.

Fra top­pen på 30 % har trend­linja, som altså “over­ser” de mest eks­treme utsla­gene på menings­må­lin­gene, blitt hal­vert. Den lig­ger nå på 15. Den nøy­ak­tig mot­satte beve­gel­sen har Høyre gjort. Fra en bunn under 15 høs­ten 2009 (sist valg!), har de nå en trend på 30 %. Også SV har pres­tert en hal­ve­ring, fra 8 % rundt val­get til i over­kant av 4 nå. Andre par­tier er ikke i nær­he­ten av slike end­rin­ger (se gra­fen nederst). Skulle den nyeste målin­gen varsle at Frp nå vil etab­lere seg på skarve 10 %, vil de være redu­sert til en tredel.

Vi er altså vitne til et fasci­ne­rende skifte på høyre­si­den. Det er defi­ni­tivt ikke én enkelt sak eller hen­delse som har skapt misè­ren for par­tiet. Fal­let i opp­slut­ning etter 22. juli bidro bare til å bekrefte en alle­rede syn­kende kurve. Spørs­må­let om hvor lenge Siv Jen­sen kan bli sit­tende må melde seg for Frp. Hen­nes stra­tegi for å gjøre par­tiet “strig­let og regje­rings­klart” ser ut til å ha klip­pet vekk appellen.

En ting vir­ker tyde­lig: det blir nød­ven­dig for mange av Frps stor­tings­re­pre­sen­tan­ter å finne seg nye job­ber etter val­get i 2013. I dag er det 41 av dem. I følge siste menings­må­ling mis­ter 61 % av dem jobben.

PS: Mine bereg­nin­ger viser at det er klare og sys­te­ma­tiske for­skjel­ler på ana­lyse­by­rå­ene når de måler Frp. Men det byrået som målte Frp til 9.8 har ikke noe sig­ni­fi­kant avvik fra snit­tet i en lineær regre­sjons­mo­dell. De har hel­ler ikke noen track record på å bomme vel­dig mye ver­ken den ene eller andre veien. Nå er ikke dette noen per­fekt måte å måle hvor dyk­tige målerne er, bare en første til­nær­ming, men  det er altså ikke noe som umid­del­bart skulle antyde at vi bør ta måle­re­sul­ta­tet med salt. Bort­sett fra at det er eks­tremt lavt, da.

Alle partienes oppslutningsendringer, alle meningsmålinger, 2008-2012. Legg merke til at skalaen er ulik for hvert parti.

Nøt du denne? Da vil du kan­skje like:

flattr this!