Demokrati er en fin bil
av Sigve Indregard
Demokratiet har de siste dagene vært i medienes søkelys. I Norge trues våre demokratiske spilleregler av statsråder som har meninger etter arbeidstid. I Ungarn trues det av en grunnlov som innfører politisk styring av pengepolitikken.
La det være sagt med en gang: jeg er ingen fan av Trond Giske, og i enda mindre grad noen fan av det ungarske partiet Fidesz. Utenom det jeg nevner over, har begge gjort feil og Fidesz har gjort en rekke urovekkende veivalg de siste årene.
Men det er likevel interessant at det første man griper til for å kritisere Giske og Fidesz er at dette viser manglende demokratisk sinnelag. Det viser nemlig hvor snevert vårt demokratibegrep har blitt. Kanskje er det noe i den gamle, kommunistiske vitsen om at vestlig demokrati betyr at folket fritt får velge hvilke kapitalist som skal utbytte dem. Eller, oversatt til et moderne språk, at liberalt demokrati betyr at vi fritt får velge hvilken leder som skal implementere markedsliberalismen.
Det er ikke mer enn ti år siden vi hadde politisk styrt sentralbank i Norge. Først i 2001, i Stoltenbergs første regjeringstid, omdefineres sentralbankens mål til fritt og uavhengig ettrerstrebe stabil inflasjon. Før det tok man andre hensyn, som boligpriser, arbeidsplasser og kronekurs. Når finanskrisa inntraff begynte riktignok sentralbanken vår igjen å ta hensyn til de samme indikatorene. Men det var på fritt, ikke politisk, grunnlag. Da er det selvsagt noe helt annet. Og veldig demokratisk.
At mindre makt til politikere kan være bra, er selvsagt riktig. De ungarske politikerne som sitter nå skal ikke kunne bestemme hvem som skal vinne neste valg. Mer makt til politisk folkevalgte er altså ikke det samme som demokrati. Reformene ungarerne har gjort av rettssystemet, mediekontroll og valgsystemet går i feil retning. Årsaken er at disse reformene fratar folk rettigheter og muligheter til å påvirke, og flytter makta opp til en liten gruppe makthavere.
Men det er altså ikke alle disse reformene EU velger å reagere på og trekker inn for EU-domstolen. Det er endringene som tilsier at sentralbanksjefen skal suppleres av andre, politisk utnevnte sjefer, og i krisetider kunne instrueres, som får EU til å se rødt. Denne reformen tar altså makt fra uavhengige, ukontrollerte og uvalgte teknokrater og gir den til folkevalgte. Det er en demokratisering.
I Norge er det manglende respekt for demokratiet, må vite, når Trond Giske mener at staten bør kunne påvirke hva Telenor gjør med eiendelene sine. Staten er altså Telenors eier. At folkets interesser skulle være et moment når statens eiendom fatter beslutninger, er dypt problematisk. Det er vanskelig å unngå begrepet nytale. Demokrati er når beslutninger fattes i lukkede rom bestående av bedriftsledere og teknokrater. Fascisme oppstår når folkets interesser er representerte i prosessen.
Det er en viktig erkjennelse: Liberalt demokrati er et merkenavn, ikke en ærlig beskrivelse. Det kan godt være at vi bør ha et samfunn styrt av mekaniske rettsregler og uforanderlige, internasjonale, hellige regler om fri flyt av varer, tjenester og valutakurser. Det er ikke veldig demokratisk, men det er lov å ville ha det. At dette har fått navnet “liberalt demokrati”, er derimot helt uforståelig. Det virker snarere som et “fundamentalistisk markedsstyring med enkelte demokratiske konsesjoner”.
Dermed er det grunn til å spørre seg hva Stoltenberg faktisk mener med “mer åpenhet, mer demokrati”. Sannheten er at mange teknokrater, professorer og næringslivsfolk ikke faktisk ønsker mer demokrati. Men når demokrati i dagligtalen får bety “det til enhver tid rådende økonomisk-institusjonelle paradigmet”, unngår vi at de som ønsker begrensninger på folkets makt må si nettopp det. Vi får dermed, med et begrep fra Arne Næss, en skinnenighet, der alle er enige om at alle er tilhengere av “demokratiet”.
Det hele minner om diskusjonen om identitet. “Alle” er enige om å støtte opp under klassiske, norske og europeiske verdier, men unnlater å presisere hvilke. Er det f.eks. forfølgelsene av homofile, sigøynere og frykten for muslimer vi mener? Er det hekseprosessene? Det despotiske føydalmonarkiet? Den kvelende prestestyret og forfølgelsene av kjettere? Den koloniale imperialismen? Når slikt brukes ukritisk, ender vi opp med å anta enighet der dype kløfter består. Eksempelvis anfører KrF i et grunnlovsendringsforslag våre “vestlige verdier” som begrunnelse for å totalforby abort.
Vi bør være varsomme når folk appellerer til hvordan ditt og datt er i strid med eller til for å sikre “vårt felles tankegods”, “våre felles ideer” eller “vårt samfunns grunnpilarer”. Som oftest er dette retoriske forsøk på å engasjere den delen av din hjerne som ennå lever i et primitivt stammesamfunn. Vi har mye til felles med andre mennesker. Men det er ikke gitt at de som er geografisk nærmest er de du har mest til felles med. Og det er ikke sikkert at demokrati betyr å gjøre våre foretrukne ideer i øyeblikket til evige, universelle og hellige.
Nøt du denne? Da vil du kanskje like:
Mange gode og viktige observasjoner, men jeg synes du roter litt på enkelte punkt.
At et demokrati er “liberalt” betyr vel bare at flertallet styret samtidig som individene og minoritetene beskyttes mot overgrep (flertallstyranni). Menneskeretter/grunnlovsfestede retter og rettsstat er viktige elementer i et liberalt demokrati. Uavhengige institusjoner må også regnes som viktig bolverk mot flertallstyranni og maktmisbruk, f.eks. er domstolene, påtalemyndigheten, skatteetaten etc uavhengige av Regjeringen.
Er en uavhengig sentralbank demokratisk eller udemokratisk? Tja. Si det. Den kan ikke instrueres i enkeltvedtak men driver etter en politisk bestemt fullmakt og rapporterer utførlig til Dept og Storting (vanligvis et tegn på liberalt demokrati).
At EU uttaler seg om sentralbankens stilling i Ungarn har vel med at det er innenfor EUs/ECBs domene.
Tilsvarende kan vi si om Giskes overstyring av Telenor.
Jeg er enig i at dette er de sentrale problemstillingene ved demokratibegrepet, men uenig i at jeg roter det til. Poenget mitt er å få frem at rent demokrati er et system ingen ønsker, og “liberalt demokrati” er en eufemisme for “den styreformen jeg personlig foretrekker”. Men i stedet for å synliggjøre konfliktene, slutter alle opp om “demokratiet”. Fordummende og farlig.
Du kan ha rett i at “liberalt demokrati” er et upresist begrep, men du setter opp en stråmann når du påstår at “liberalt demokrati” er en eufemisme. Jeg vet ikke hva du mener med “rent demokrati”, mener du da direkte demokrati der folkflertallet bestemmer enkeltsaker? Våre venner statsviterne har problemer med å lage en entydig demokratiskala (slik at f.eks. Norge kan rangeres mot Finland og Tyskland), men de har ikke problemer med å enes om at de fleste endringene i Ungarn nylig er bevegelse i mindre demokratisk retning.
Enhver realistisk diskusjon av demokrati må inkludere diskusjon av forholdet mellom institusjonene og av hvordan minoriteter og individer beskyttes mot overgrep. Uavhengige domstoler og uavhengig påtalemakt er åpenbart viktig for å beskytte individene (det samme er prinsipper som likhet for loven og at grunnleggende retter ikke kan oppheves). Det er tøvete å kalle dette eufemisme.
Samtidig er det ikke opplagt om presidentstyre (USA) eller parlamentarisme (Norge, UK) er “mest” demokratisk eller best styreform.
Det er klart det skal finnes grenser for demokrati. Men det er ikke noe demokratisk over å innføre slike grenser. Det er nettopp poenget mitt: vi snakker om demokrati som en uforbeholdent positiv verdi, og som noe entydig. Det er tåpelig.
Og hva jeg mener med demokrati? Folkestyre, selvsagt. Jo mer forsamlinger av folk bestemmer, jo mer demokrati. Et “liberalt” demokrati er et demokrati med begrenset virkeområde. Noen ser ut til å mene at jo mer som bestemmes av domstoler og overnasjonale organer, jo mer er det liberalt demokrati. I så fall er det en eufemisme, en skjønnskriving: mer liberalt demokrati betyr i så fall mindre innflytelse for folk.
Ungarn er ikkje i eurosona.
God kommentar.
Jeg bryr meg absolutt ingen ting om Giskes eventuelle party-uttalelser etter ørten glass ulike vintyper til sikkert like mange retter mat på NHO-middagen. Pluss det han har fått i seg av Lorrys seksogtrygve ølsorter. Han har sagt klart fra hva han mener, både om regjeringens syn på styring av statlige selskaper, og om hans eget syn på salg av TV2 til snille danske Egmont. Det i helt edru tilstand. Ingen tvil om hva han mener om begge deler.
Demokrati er vanskelige greier. Det tillater velgerne blant annet å innskrenke (menneske)rettighetene til deler av befolkningen. Det er ei uløst nøtt for oss demokratitilhengere. Dermed blir det lett å ty til kvasidemokratiske holdninger som: la oss vedta en grunnlov som sementerer “our way of life” før noen andre får flertall og gjør det samme. Fristende, men farlig.
Ungarn får kraftig smekk på fingrene av EU. For Ungarns befolknings del heier jeg på EU, men det er vel liten tvil om at dette viser at friheten innen EU til å velge egen vei er noe begrenset.
I et rent flertallsstyre (der alt bestemmes politisk av flertallet) kan f.eks. flertallet bestemme at muslimer ikke får være ute etter mørkets frembrudd eller at Dagfinn Høybråten skal bli ny dommer i Høyesterett. Derfor har (paradoksalt kanskje) de mest fremskredne demokratiene også den kraftigste beskrankningene i form av maktbalanse, tilsynsordninger, ansvarlighet, uavhengige institusjoner, likhet for loven, ufravikelige rettigheter etc. Så når man snakker om svakt demokrati i Russland er ikke valgordningen hovedproblemet, hovedproblemet er korrupsjon, domstoler og andre institusjoner som brukes politisk, bedrifter (herunder media) som styres eller presses av Kreml.
For å snakke om demokrati må man snakke om institusjoner, embetsverk etc og om fri presse/offentlighet.