Viktig!

av Sigve Indregard

Det påvir­ker økono­mien vår sterkt.

Det har poten­si­elle kon­se­kven­ser for poli­tikk, sam­funns­liv, forsk­ning og kul­tur som langt over­går en “van­lig dag”.

Det er store summer.

Stats­bud­sjet­tet? N’æsj. Jeg snak­ker om to saker du ikke fin­ner på hver­ken vg.no, db.no eller ap.no akku­rat nå.

For det første har den bri­tiske sen­tral­ban­ken lan­sert en pakke ret­tet mot finans­næ­rin­gen på solide £ 75 mrd., eller nes­ten 700 mrd. norske kro­ner. Eller nes­ten et helt norsk stats­bud­sjett. Rett i kassa på ban­kene. En slik quanti­ta­tive eas­ing, eller kvan­ti­ta­tiv opp­myk­ning, betyr at ban­ken tryk­ker nye pen­ger og gir dem gra­tis til noen, i dette til­fel­let ban­kene. Det betyr at alle andre bri­tiske pund i ver­den blir mindre verd. Det hele er altså en effek­tiv omfor­de­ling fra alle bri­ter til finansnæringen.

Nå gjør selv­sagt sen­tral­ban­ken dette fordi de ønsker å sti­mu­lere til vekst og infla­sjon i økono­mien. Alter­na­ti­vet til krise­pak­ken kan være enda større for folk flest. Men legg merke til under­teks­ten her: Dette betyr at den bri­tiske sen­tral­ban­ken reg­ner med svært dår­lige tider.

Det hen­ger sam­men med den andre nyhe­ten: den euro­pe­iske sen­tral­ban­ken hol­der sty­rings­renta på 1,5 %. Det mar­ke­rer også avslut­nin­gen på Jean-​​Claude Trichets periode som sen­tral­bank­sjef. Rente­be­slut­nin­gen i euro­so­nen er røft sett denne avvei­nin­gen: Lavere rente er bra og nød­ven­dig for å løfte sør-​​Europa ut av den dype henge­myra de lig­ger i, men på grunn av den mang­lende poli­tiske inte­gra­sjo­nen vil en sen­king av renta også inn­e­bære en omfor­de­ling fra tys­kerne til res­ten (fordi det vil styrke euroen og der­for svekke tysk konkurransekraft).

Trichet er en av arki­tek­tene bak euro­sam­ar­bei­det, og da først og fremst som en brekk­stang for å fremme inte­gra­sjon. Det har gjort ham helt uvil­lig til å gjøre de gre­pene som trengs for å redde økono­mien, fordi han mer enn noe annet vil sikre seg mot euro­ens død. Der­for syn­ger Trichet Mer­kels san­ger, så langt det lar seg gjøre.

To add insult to injury, som bri­tene sier, er den påtrop­pende sen­tral­bank­sje­fen ita­lie­ner. Vans­ke­lig­he­ten ved å være fransk­mann og foreta avgjø­rel­ser som svek­ker tysk økonomi blek­ner mot å for­søke det samme som ita­lie­ner — for å redde Italia.

Så mens euro­land syn­ker dypere inn i henge­myra og bri­tene iverk­set­ter krise­virke­mid­ler med poten­si­elle sosi­alt desta­bi­li­se­rende bief­fek­ter, er vårt land dypt enga­sjerte i flik­king på solskinnsbudsjettet.

Nøt du denne? Da vil du kan­skje like:

flattr this!