Frykt, usikkerhet og tvil

Hvordan demokratiets rasjonalitet trues av at noen utnytter vår menneskelighet.

I PR-bransjens svartebok finner vi begrepet FUD, eller fear, uncertainty and doubt. FUD er en førstelinjestrategi for makthavere på et marked, og brukes mot nye utfordrere. I stedet for å møte dem med et bedre produkt, eller bedre prising, møter du dem med en ren drittpakke: Frykt, usikkerhet og tvil om hvorvidt deres produkt fungerer.

Strategien har blitt bevisst brukt av IBM, og etterhvert perfeksjonert av Microsoft. Hensikten er å tegne et skremmebilde av hvor vanskelig det blir å gå over til en annen leverandør. Når denne frykten «teller med» i beregningen, gjør det ofte at trygghetssøkende, ikke-tekniske mennesker med innkjøpsansvar velger den dyre, dårlige løsninger for å unngå risikoen.

FUD spiller på en velkjent psykologisk mekanisme hos folk. Hvis man får valget mellom 50 kroner i hånda eller 60 % sjanse for å få 100 kroner, velger vi som oftest femtilappen, selv om dette er strengt tatt irrasjonelt. Men det er ikke bare denne effekten. FUD utnytter posisjonen man har som premissleverandør til å bevisst forlede folk til å overvurdere risikoen.

Problemet er at risikovurderingen er irrasjonell. Den lar seg derfor ikke godt avvæpne med å henvise til faktiske tall og faktiske fakta. Har du sådd tvilen, blir den liggende der i folk.

Huseiernes Landsforbund kjørte en klassisk FUD-taktikk i forrige valgkamp, der de hevdet at et rødgrønt flertall i Oslo ville medføre eiendomsskatt. Senere måtte de dementere uttalelsen, men effekten var der likevel. De fikk klistret «eiendomsskatt» på Arbeiderpartiet, og det er en stor tapersak for Ap i Oslo.¹

Fremskrittspartiet har lært av Batta i Huseiernes Landsforbund. De kjører en valgkampanje der du kan beregne hvor mye eiendomsskatt du får med rødgrønt flertall i byen. De har tatt godt i: den nye skatten er 23 ganger høyere enn dagens. I virkeligheten medfører Arbeiderpartiets forslag i underkant av en tredobling av skatten. De tar feil med en hel størrelsesorden, men det er ikke så farlig: tvilen sås. Frykten spres. Tvilen rår.

Fremskrittspartiet er naturligvis ikke alene om å bruke denne taktikken. Den har også blitt brukt mot Fremskrittspartiet, f.eks. om hvilke konsekvenser Frp i regjering vil få for arbeidsfolks rettigheter. En solid, veloverveid analyse vil nok konkludere med at et Frp i regjering med Høyre ikke vil gjennomføre Frps gamle programfestede mål om å fjerne alle ikke-sikkerhetsrelaterte reguleringer i Arbeidsmiljøloven. Siv Jensen har også bekreftet denne analysen. Likevel er det ekstremt fristende å fortsette å spørre: hva mener de egentlig? Kan vi egentlig stole på løftene? Har hun lygekors?²

De psykologiske mekanismene som gjør at vi faller for denne typen argumentasjon er beslektet med de som gjør at tillit er viktigere enn politikk når folk skal forklare hvorfor de stemmer «på’n Jens» eller «på Carl». Mekanismene er et stort problem og en begrensning for demokratiet forstått som en opplyst, rituell form for tvekamp med folkets beste som resultat. I virkeligheten er mye PR, og mye av PR-en gjør at vi ser mindre klart etterpå.

Derfor min oppfordring: Stem, men ikke følg med på valgkampen. Les partiprogrammer, ikke hør på «debatter». Still spørsmål, ikke la deg belære. Og les indregard.no for å få vite sannheten. Visste du at alle andre bloggere er finansiert av særinteressegrupperinger? Det er helt sant.