Pre-​​emptive non-​​strike

av Sigve Indregard

Under dekke av at stats­mi­nis­te­ren har erklært denne perio­den som politikk-​​fri sone, vel­ger Åshild Mathi­sen i VG å benytte anled­nin­gen til å for­skut­tere en poli­tisk for­døm­melse av alle som vil sette ter­ror­ak­sjo­nene i poli­tisk kontekst.

Jeg har all­tid insis­tert på at ter­ro­ris­ter skal for­stås. Det er bare gjen­nom å for­stå deres hand­lin­ger vi kan for­hindre dem. Vi må være i stand til å avdekke meka­nis­mene som lig­ger bak at selv en bitte liten mino­ri­tet blant mus­li­mer jub­let over 11. sep­tem­ber. Til­sva­rende må vi klare å for­klare hvor­dan en norsk diplo­mat­sønn fra Skøyen kan begrunne masse­drap poli­tisk. Å avskrive det som “bare gal­skap” før man­nen er fer­dig behand­let i retts­sys­te­met er, på for­hånd unn­skyld ord­spil­let!, sinnsykt.

La oss også se på noen av Mathi­sens reto­riske konstruksjoner:

Det er så dypt para­dok­salt at disse samme men­nes­kene som sterkt ville avvist at en hel­lig kri­ger er et pro­dukt av islam, nå kan påstå at en anti-​​hellig kri­ger er et pro­dukt av den norske innvandringsdebatten.

Dette er en fif­fig strå­mann. Hver­ken første eller andre ledd er kor­rekt gjen­gi­velse av noen aktø­rers posi­sjon. Det er ingen på den norske venstre­si­den, så vidt jeg vet, som helt avvi­ser sam­men­hen­gen mel­lom Al Qaida og islam. Vi har nok insis­tert på at det ikke er en en-​​til-​​en-​​mapping mel­lom Al Qaida og islam, men her har vi vel hel­ler ikke vært alene. I logik­ken ope­re­rer vi med nød­ven­dige og til­strek­ke­lige betin­gel­ser. Islam er ingen til­strek­ke­lig betin­gelse for å bli Al Qaida. Men den er nød­ven­dig. Det har ingen benektet.

Til­sva­rende: Det er ikke sær­lig sann­syn­lig at noen noen­sinne kom­mer til å hevde at det egent­lig bor en Brei­vik i alle de isla­mo­fobe eller i alle de inn­vand­rings­kri­tiske. Isla­mo­fobi og inn­vand­rer­hat er ikke til­strek­ke­lige betin­gel­ser for å bli draps­mann, åpen­bart. Men argu­men­tet er at de nega­tive hold­nin­gene til mus­li­mer, som gror og næres hos en alt for stor andel av folk flest, er en nød­ven­dig betingelse.

Altså: Det er helt utro­lig lite para­dok­salt at vi som mener Al Qaida er et kom­plekst pro­dukt av applaus­grup­per i vest­lig­ha­tende regi­mers pro­pa­ganda­ap­pa­ra­ter, økono­misk ulik­het, kunn­skaps­løs­het og islam også mener at ABB er et kom­plekst pro­dukt av mate­ri­elle betin­gel­ser, applaus­grup­per i muslim­ha­tende webrin­ger og del­vis inn i etab­lert poli­tikk, ves­tens fall fra økono­misk hege­moni, inter­net­tets kunnskaps-​​ekkokammer og inn­vand­rings­de­bat­ten. Det er nøy­ak­tig samme analysemetode.

Vi avskri­ver nem­lig ingen med at de “er sånn”: skjebne­be­stemte, for­enk­lede papp­fi­gu­rer som bare er “vol­de­lige”. Det gjel­der ikke mus­limske, sinte, unge menn, det gjel­der ikke hard­barka Nokas­ra­nere og det gjel­der ikke ABB. Det er nem­lig vi som dri­ver med de kom­plekse, sam­funns­ba­serte ana­lyse­me­to­dene. Det er vi som nek­ter å avskrive oss som sam­funn fra ansva­ret for det res­ten av sam­fun­nets med­lem­mer gjør.

At det ikke skulle gjelde i den ene situa­sjo­nen der “den andre” er en som er så lik oss selv, er utå­le­lig. Det er ure­de­lig. Og det er helt uten sam­men­lig­ning den far­ligste fei­len vi kan gjøre i denne situasjonen.

Så, Åshild: Jeg tror ingen har tenkt å arbeide for å gi Frp skyl­den for ABB. Men jeg har tenkt å bruke den nær­meste frem­ti­den til å for­søke å spore meka­nis­mene bak en ABB. Og da tror jeg det har noe å si at Per Willy Amund­sen mener et kors­tog blir nød­ven­dig. Jeg tror det har noe å si at Tybring Gjedde bekref­ter ABBs ideer om at inn­vand­rin­gen ødeleg­ger norsk kul­tur. Og jeg tror det er avslø­rende at Hans Rustad på document.no brukte timene mel­lom bombe­an­gre­pet og Utøya-​​massakren — mens han trodde det var en mus­lim — på å erklære at han mente vi nå burde føre åpen krig for våre ver­dier med alle mid­ler. Fordi hadde en mus­lim stått bak, betyr det krig. Når en norsk høyre­eks­trem står bak, er han bare en gal mann og ingen krig skal erklæ­res. Spørs­må­let mitt er: Hvor mange gan­ger kan man egent­lig rope på krig, og så bli over­ras­ket når den første fri­vil­lige sol­da­ten mel­der seg?

Det betyr ikke at Amund­sen, Tybring Gjedde eller Rustad bærer noe som helst skyld for hand­lin­gene ABB begikk. Men min hold­ning vil all­tid være at vi alle deler på ansvar for alle hand­lin­ger i sam­fun­net. It takes a vil­lage. Benek­ter vi dette, fal­ler mye av limet i sam­fun­net fra hver­andre. Det er en trus­sel mot våre fel­les­men­nes­ke­lige verdier.

Nøt du denne? Da vil du kan­skje like:

flattr this!