Alvorlig tankekriminalitet
av Sigve Indregard
Da er datalagringsdirektivet straks innrullert i norsk lovverk, og avtalen mellom Høyre og Arbeiderpartiet er nøyaktig slik jeg varslet at den kom til å bli. Seks måneders lagring og en masse visvas om kryptering.
I tillegg sier Høyre at de har fått gjennomslag for veldig sterke krav til domstolsbehandling og at det kreves alvorlig kriminalitet før DLD-data kan utleveres. Fire års fengselsstraff, er kravet. Bortsett fra visse typer kriminalitet, da. De mest vesentlige for ytringsfriheten.
Det stilles nemlig ingen krav til alvorlighet når det gjelder mistanke om: (straffelovens paragrafer i parentes)
- spionasje (90, 91, 91a, 94)
- terrorforbund (104)
- overvåking (145)
- skjult opptak av samtale (145 a)
- spredning av passord (145 b)
- narkoforbrytelser (162 + b og c, 317 jf. 162)
- forfalsking av ID-kort og ID-tyveri (190a)
- lokking eller betaling av barn for sex (201a, 203)
- lager, skaffer, besitter eller “planmessig gjør seg kjent med” overgrepsbilder– eller filmer av barn (“barneporno”) (204a)
- hacker datasystemer (270)
- krenking av privatlivets fred (390a)
- menneskehandel (utll. § 108)
Merk at noen av disse tingene har mye kortere strafferammer enn fire år, f.eks. krenking av privatlivets fred, hacking av datasystemer for egen gevinst, og innsamling av opplysninger om hemmelige forhold (“spionasje”). Likevel skal man altså få DLD-data for disse. Utvalget av unntak er enormt stort og veldig underlig. Hvorfor akkurat disse unntakene?
Fellesnevneren til unntakene er, skremmende nok, at det er slike saker DLD er mest effektiv mot. Man har altså innført et prinsipp om at DLD bare skal brukes mot alvorlig kriminalitet… og kriminalitet som DLD er effektiv mot.
I 1977 samlet journalisten Ivar Johansen inn informasjon om de hemmelige tjenestene i Norge. Han hadde sine veldig gode grunner. På denne tiden var de hemmelige tjenestene i Norge i ferd med å vokse ut over alle støvleskaft. De bedrev beviselig grove lovbrudd. De rapporterte mer eller mindre direkte til Arbeiderpartiet. Stortinget ble ikke opplyst om virksomheten deres.
Likevel ble Ivar Johansen dømt. For overtredelse av § 90 og 91 a. Til seks måneders fengsel. Med andre ord ville politiet fritt frem kunne brukt trafikkdata mot Ivar Johansen.
La meg hamre det inn: Ivar Johansen var journalist. Han samlet inn opplysninger fra diverse kilder, om sterkt kritikkverdige forhold i norsk statsmakt. Hadde DLD vært på plass i 1977, ville den norske statsmakten hatt fri anledning til å innhente fulle trafikkopplysninger om Ivar Johansens kontakt med kildene sine.i
Hvis ikke det gir en chilling effect, er det ingenting som gjør det. Vet du noe om misbruk av statsmakt? Hold kjeft og sett deg ned. Og skru av iPhonen.
Oppdatering kl 14.54:
I avtalen har de slengt inn et avsnitt om journalister. Det er så frekt at det nesten ikke finnes ord. Se her:
Partene mener det er viktig å styrke journalistenes kildevern, og at en god måte å gjøre dette på er å oppstille begrensninger i adgangen til å avlytte telefoner eller lokaler som brukes av journalister, og til å bruke slike opptak som bevis. Partene er derfor enige om at de i forbindelse med behandlingen av Prop. 49 L (2010−2011) skal gi uttrykk for at det er behov for å endre straffeprosessloven § 216m slik at journalister får et særskilt vern mot romavlytting, på linje med det som tilkommer avlytting av de øvrige yrkesgrupper som nå er nevnt i § 216 m fjerde ledd, og at man ber regjeringen fremme et slikt lovforslag som ledd i oppfølgningen av NOU 2009: 15.
Det som står er altså: det er lurt å begrense adgangen til å avlytte journalisters telefoner og redaksjoner, og å forby bruk av slike opptak som bevis. (Merk: her er ikke nevnt trafikkdata, temaet for denne avtalen). Derfor skal vi gjøre det vanskeligere å avlytte redaksjonslokaler.
Ingenting om trafikkdataene. Ingenting forslag knyttet til avlytting av telefon. Et tillegg om at man ikke skal romavlytte avisredaksjoner — noe man selvsagt ikke behøver når man kan avlytte journalistens telefon og ha innsyn i hans posisjoner og e-postkontakter.
På toppen av dette: Journalister er bare én av mange grupper som trues av disse reglene. Mange viktige avsløringer kommer fra bloggere. Enda fler fra Wikileaks, som verken er journalister eller bloggere. Disse nevnes ikke med et ord, og hjelpes ingenting av dette pisspreiket.
Fotnoter
- Lovlig, vel å merke. De gjorde selvagt det likevel, ulovlig. Men hadde det vært i dag, hadde det også vært mye, mye mer data å hente. [↩]
Nøt du denne? Da vil du kanskje like:
Det er nå 5 år siden jeg flyktet fra Norge etter å ha opplevd hvordan regimet straffer lovlydige borgere som kritiserer NATO. Nå som DLD innføres er det ikke noe mer fristende å sette foten i gamlelandet. Ikke at det spiller noen rolle, for om du benytter deg av ytringsfriheten i Norge så risikerer du mye strengere straff og overgrep utenfor lovverket enn du gjør innenfor lovverket om du f.eks raner en bank eller skyter noen.
Lurer på egentlig hvor mye Høyre anser folk som idioter, der de hevder de “reddet” personvernet fra det “onde” Ap. Som om Ap har noen som helst kvaler med Høyre sine “seire” så lenge man ikke tuller med EU.
Og Isaksen på Dagsnytt 18 idag, pinlig er vel forbokstaven. Ligger vel på nett-tv om noen strakser.
God analyse Sigve.
Det er viktig at vi setter oss godt inn i disse tingene slik at de som kan ha behov for beskyttelse mot overvåkning (politikere, aktivister, journalister, bloggere osv.) blir klar over hva som kan utløse overvåkning, og lærer seg teknikker for å omgå overvåkning når den finner sted. Selv romavlytting kan jo omgås, hvis man er forsiktig nok med når man diskuterer konfidensiell eller strategisk informasjon.
Bloggere vil i tiden fremover antagelig ta over den rollen pressen tidligere har spilt som forsvarere av ytringsfriheten og som arena for maktkritikk. Bloggere av betydning er nok allerede under oppsikt, spesielt de som er kritiske til EU, globalisering, masseinnvandring og overvåkning. Sannsynligheten for å bli utsatt for overvåkning er nok generellt proporsjonal med hvor kritisk man ytrer seg om forhold som er viktige for den rådende politiske og økonomiske elite. Slik har det trolig vært til alle tider.
Mennesker i maktposisjoner har naturligvis gode forbindelser til politi og de hemmelige tjenester, og det er naivt å tro at ingen i maktposisjoner vil falle for fristelsen til å misbruke de muligheter som finnes til å “spionere” på feks politiske motstandere eller brysomme journalister og bloggere.
Det vil ikke være veldig vanskelig for en overivrig polititjenestemann eller en politisk meningsmotstander å plante mistanke mot noen, med den hensikt å utløse overvåkning. Når man senker terskelen for å overvåke borgerne, vil det naturligvis bli enda lettere å plante mistanke mot noen slik at man får vedkommende overvåket for en periode.
For bloggere tror jeg mistanke om terrorforbund (104), spionasje (90, 91, 91a, 94) og hacking av datasystemer (270) vil kunne bli benyttet som påskudd for å iverksette overvåkning. Den typiske dommer vil trolig ha så lite greie på blogging og data at vedkommende neppe vil ha forutsetninger for å vurdere om politiets påstatte mistanke er troverdig. Mange dommere deler dessuten omgangskrets med personer i maktposisjoner som kan ha interesse av utstrakt overvåkning for å kartlegge meningsmotstandere og nyhetsformidlere. Og vennetjenester er som kjent utbredt.
God analyse!
Kommentarene her derimot.. tja, morsomme. ;-)
[…] DLD kun gjelder alvorlig kriminalitet og at data kun vil bli utlevert etter domstolbehandling. Som bloggeren Sigve Ingregard påpeker er dette, mildt sagt, en sminket utgave av sannheten. Det stilles nemlig ingen krav om det gjelder […]
Det er mange og gode grunner til å si nei til DLD.
Pressens kildevern er den minst viktige av dem.
DLD er to — og kun to — nye ting fra i dag: Lokasjonsdata og e-post. Resten er detaljer, et par måneders lagringstid ekstra og ymse prosesskriterier, ulikt fra land til land.
Ingen av de to “nye” tiltakene berører kildevernet i noen dramatisk grad sammenlignet med i dag.
Lokasjonsdata: Politiet kan riktignok plassere en journalist og en potensiell kilde sammen på en gitt tid innenfor rekkevidden av en mobilbasestasjon (i bystrøk ca. 200– 400 meter), dersom du har snevret inn etterforskningen til to potensielle lekkasjekilder. For eksempel.
Men også dette kan du gjøre i dag, bare ikke 6 måneder tilbake i tid.
E-post: Ingen effekt med mindre den anonyme kilden insisterer på å bruke online.no-adressen sin.
Pressen kan jo begynne med å gå høyt ut og be potensielle varslere og hemmelige kilder om å benytte den allerede DLD-sikrede e-postadressen tips@vg.no eller evt. 2400@db.no, for å nevne to. Be kilden om å bruke sin egen jobbmail eller helst Gmail, Hotmail eller Yahoo!Mail om han/hun vil være helt sikker.
Inntil VG, DB eller Aftenposten skulle begynne å selge mobiltelefoner eller bredbåndsabonnement, betyr ikke DLD noe fra eller til.
Om politiet derimot vinner fram i Høyesterett for å få tak i kilden bak en eller annen sak (noe de f. eks gjorde få år tilbake for å få tak i et Aftenposten-bilde, om noen husker), er man fucked. Men det ville man vært uansett, med eller uten
DLD.
Greit at mobilbruk og nettbruk nå kan sjekkes ut, etter rettskjennelse.
Men det kunne det før også, etter vedtak fra PT og med enda vagere regler mht. strafferamme.
I sensitive saker som av en eller annen grunn ikke lar seg kommunisere over e-post, har hemmelige kilder dessuten alltid vært skeptiske til mobiltelefoner og foretrukket personlige møter o.l.
Sånn sett kommer man STYRKET ut, nettopp på grunn av det du omtaler som “frekkhet” fra Høyre, nemlig et sterkere rettsforankret kildevern.
Dette kan, i motsetning til mye annet symbolpiss i denne saken, faktisk reelt påvirke terskelen Høyesterett (de fleste medier med respekt for seg selv vil forsvare kildevernet helt til Høyesterett) setter for å tillate beslag av datautstyr o.l.
Jeg er uenig. For det første åpner den nye straffeprosesslov-bestemmelsen eksplisitt for at tre særdeles relevante lovbrudd automatisk kvalifiserer til utlevering av lokasjonsdata — nemlig innbrudd i datanettverk, spredning av passord og ikke minst innsamling av statshemmeligheter. Også i fremtiden — spesielt i fremtiden — vil de mest interessante sakene bli dannet på bakgrunn av handlinger som gir skjellig grunn til mistanke om slike lovbrudd; bare tenk Wikileaks.
Det er selvsagt langt fra umulig å omgå DLD, men det er grenseløst naivt å tenke seg at man ikke planlegger å tette slike hull på sikt. De aller fleste saker krever mer enn et enkelt tips for å varsles: de krever kontakt og kontakt igjen for å verifisere autentisitet og bygge ut saken rundt nye opplysninger.
Dessuten er det ikke enkelt å sikre seg at begge parter i et slikt kildesamarbeid har sikret seg godt nok. Jeg stoler f.eks. ikke på VGs sikring av tipstjenesten for fem flate øre. Dermed ville jeg kvie meg for å varsle dit.
Det du skriver om Høyesterett er riktig, sett bort fra at det finnes hastebestemmelser som gir politiet anledning til å omgå ankemulighetene. Selv om det til syvende og sist ikke kan brukes som bevis, er skaden allerede skjedd.
Men joda, det finnes enda mer prinsipielle årsaker til å være skeptisk. Jeg mente ikke å underslå disse.
Hei igjen.
Først: Du misforstår meg (håper jeg) om “sikringen” av VGs tips-e-post. Det var ment ironisk.
Poenget er at enhver e-postadresse som ikke er tildelt deg fra Telenor/NetCom eller en annen teletilbyder, faller utenfor DLD. Dermed også eksemplet tips@vg.no. Siden VG altså ikke selger mobiltelefoner.
VG har ikke gjort noe som helst, og trenger heller ikke gjøre noe som helst, for å sikre tipskanalen sin ytterligere.
Er tips@vg.no en sikker kanal mot et PST på oppdrag? Overhodet ikke, PST har den beste kompetansen på cyberinnbrudd i landet.
Men sikker for DLD? helt klart.
Poenget mitt var ikke at DLD er peanuts. De to første setningene oppsummerer faktisk hele poenget mitt, og forsøk på å lese noe annet i det (@detaljerik) smiler jeg av.
Arrogant? Oh yes. Faktisk arrogant nok til å si at stoppdld-oversikten gir en lite hensiktsmessig framstilling full av forbehold, og med få muligheter til å skaffe seg reell oversikt over hva direktivet medfører sammenlignet med hva situasjonen er i dag.
Det lagres mer enn dere tror, folkens, og politiet benytter seg av at reglene er svært uklare.
“Hva, sier han virkelig at han vet bedre enn Stopp Datalagringsdirektivet — at han har akkumulert større faktakunnskap om det tekniske innholdet i DLD enn noe Stoppdld-styremedlem, og derfor tar seg friheten å generalisere?”
Ja, det er faktisk det jeg sier.
Når jeg så leser “Det er selvsagt langt fra umulig å omgå DLD, men det er grenseløst naivt å tenke seg at man ikke planlegger å tette slike hull på sikt,” blir jeg litt matt.
Livet er for kort til at jeg orker å forholde meg til stråmenn i den hensikt å gjøre meg til den brysomme DLD-tilhengeren som alle skal bruke seg på.
Snakker jeg på noe tidspunkt om å omgå DLD? Nei.
Jeg snakker om områder hvor DLD ikke har innvirkning — helt av seg selv.
Og selvfølgelig vil hull bli tettet og DLD utvidet. Har jeg noensinne sagt noe annet? Nei.
Jeg er faktisk så til de grader DLD-motstander at jeg ville vært villig til å svelge mothårs en nasjonal lagringsplikt tilsvarende 6-månedersvarianten av DLD (minus lokasjonsdata og e-post) — bare for å oppnå denne ene tingen: Sikkerheten av at framtidige utvidelser og såkalt “formålsutgliding” (les: nye virkemidler, innsyn til Nav, Finanstilsynet o.l.) ville bli åpent debattert i norsk offentlighet.
Dessverre har ingen vært interessert i dét — altså å tilby Høyre et troverdig alternativ mellom “alt” og “ingenting”.
I stedet sitter DLD-motstanderne på hver sin tue og skriker akkurat like øredøvende høyt om både relevante og ikke-relevante effekter av DLD.
Min påstand er at alt maset om direktivetss NEST verste elementer — kildevern, såkalt masseovervåkning, uskyldspresumpsjon under press, “chilling effect”, politiets manglende evne til å dokumentere behovet for dataene, osv. osv. — har laget et så giftig debattklima at det har torpedert alle muligheter til å vise politikerne, på en pedagogisk måte, det aller verste:
Hvor enormt inngripende en innsamling og lagring av lokasjonsdata er — spesielt etter framveksten av smarttelefoner og the The internet of things — og at Norge har helt andre forutsetninger til å ta dette inn over seg i 2011 enn EU hadde i 2006.
Jeg valgte meg riktignok ut et nokså tilfeldig sted å spy ut min galle på, siden din første kommentar overhodet ikke er det verste jeg har sett.
Men det traff altså likevel en nerve — fordi det representerte noe som har irritert meg grenseløst i langt tid, og som nå gjør meg bitter og tastaturhissig fordi en fem år lang kamp helt unødvendig ble tapt. Så, der har du dagens psykoanalyse.
Du kan jo litt om retorikk: Hvilken del av DLD-motstanden tror du Helga Pedersen eller Knut Storberget har valgt å rette sine svar mot underveis i denne saken — den saklige eller usaklige?
Ethvert Ap-innlegg om DLD siden 2006 har åpnet noenlunde slik:
“Vi må aller først rydde opp i en myte som motstanderne av direktivet forsøker å plante som sannhet. Dette er IKKE snakk om overvåkning av innhold. Dette er snakk om lagring av trafikkdata, og det er ikke en gang politiet selv som skal lagre dataene.”
Så vil du si, som mange andre, at du personlig aldri har hatt noen illusjoner om at staten nå har tenkt å lese e-posten din.
Men det hjelper ikke. Fordi du regnes i samme bås som folk som tror det.
Hvorfor tror du jeg åpnet denne teksten med ditt svakeste punkt — den delen der du rett og slett misforsto?
Mitt formål: Angrip motstanderens svakeste punkt, bruk tid og plass til det — og håp på at eventuell berettiget kritikk blir tolket i forlengelse av det svake punktet (“har Sigve misforstått noe, har han sikkert ikke kontroll på resten heller”).
Ap/politiets formål i DLD-saken: Angrip motstanderens svakeste punkt, framstill motstanden som én homogen gruppe med én fellesnevner: at de ikke greier å skille snørr og bart i denne saken. Håp på at relevante argumenter fortsatt vil drukne i en strøm av usaklig overdramatisering, slik at syklusen kan fortsette helt fram til vedtak.
Fasit viser at Ap og det juridiske embetverket lyktes overraskende godt, med tanke på at stategien burde være kjent stoff for alle med sin Machiavelli under kontroll.
Effektivt blir det imidlertid først idet alt du trenger for å dokumentere dette synet er å henvise til nettadressen http://www.twitter.com og hashtagen #dld.
Her er alt samlet — fra godt fundamenterte juridiske Wessel-Aas-betenkninger via solide faktapremisser om lokasjonsdata — til hinsides usaklige Stasi/George Orwell-referanser fra folk som syns det er kjipt at Jens og Erna er blitt enige om å avlytte telefonen din.
Et stort, lykkelig anti-DLD-fellesskap, der alle er kompiser og like gode. Ingen faktafeil trenger å rippes opp i — siden formålet er så udiskutablet godt. Alle raser vi mot samme mål, Storberget er skurken og Høyres liberale idealer er tapt. Tjohei!
Alle er inderlig enige om at DLD er noe svineri — her drar vi alle lasset sammen: Så lenge du er mot DLD, er det intet å kritisere — bare enda flere måter å være enige på.
Vel, hva skal vi nå finne på, da?
Mange gode betraktninger her. Jeg åpnet selv en pandoras eske av kritikk da jeg, av de samme grunnene som deg, forsøkte å få anti-DLD-kampanjen til å holde seg til prinsippene, og ikke begynne å mistenkeliggjøre politiets nytte av dataene. Jeg er sånn sett helt enig: DLD-kampanjen har valgt en taktikk der alle argumenter kjøres frem hele tiden, og det hele moses sammen med konspirasjonsteorier. Utaktisk og uhensiktsmessig.
Litt mer nit-picking er nødvendig på dette e-postopplegget.
Du har rett i at dersom du oppretter en GMail-konto, så vil ikke dette lagres (av din ISP). Men du har ikke rett i at det er bare e-postadressene som du tildeles som skal loggføres. Det som står i proposisjonen er at “Den enkelte tilbyder skal kun lagre data om sine egne abonnenter og forutsette at data om andre tilbyderes abonnenter blir lagret av de tilbyderne der hvor abonnenter hører hjemme”. Men i nesten alle tilfelle, formodentlig også VGs tilfelle, vil e-postadressen du har skaffet deg selv være på en server hos en tjenestetilbyder som faller inn under ekomloven — enten ved at den selv er en sånn tjenestetilbyder som ekomloven snakker om eller fordi de er kunde av en slik.
Det er ikke mulig å drifte en e-postserver uten å enten ha et nett eller leie plass på et nett. Og da er du i ekomlovens formålsområde.
Men det er, som sagt, enkelt å komme seg utenom DLD ved å opprette hotmailkonto eller GMail-konto.
Jeg deler heller ikke analysen din av at denne kampen “helt unødvendig” ble tapt. Det ville vært en helt vanvittig fjær i hatten for det brede demokratiet dersom denne saken hadde blitt vunnet — mot Arbeiderpartiets og politiets vilje. Bare det at Frp snudde var en enorm overraskelse og en stor seier for kampanjen; det mest politilojale av alle partiene så det populære potensiale i privatlivets fred — helt og holdent på grunn av (den negative) oppmerksomheten kampanjen medførte.
Og selv om denne kampanjen kunne vært vunnet, er det ingen tvil om at Arbeiderpartiet uansett hvilken taktikk “vi” hadde valgt ville ha kunnet hevde at motstanderne ikke klarer å skille snørr og bart.
For det siste (holdt jeg på å si) kan jeg ikke se at jeg sliter med å skille snørr og bart. Det er høyst relevant for en varsler at store deler av norske e-poster loggføres og kan overføres justismyndighetene ved mistanke om, f.eks., innsamling av statshemmeligheter. Jeg kan ikke helt forstå at jeg skal ha fremlagt noe faktisk feil i artikkelen.
Du tar meg på alvor, så jeg sender litt respekt tilbake:
Når jeg nå er i ferd med å passere en spaltemeter på bloggen din, er det ikke fordi jeg fant så mange faktafeil at rullegardina gikk ned.
Denne kunne jeg for eksempel godt tenkt meg å være opphavsmannen til selv:
“Man har altså innført et prinsipp om at DLD bare skal brukes mot alvorlig kriminalitet… og kriminalitet som DLD er effektiv mot.”
Når det gjelder å mistenkeliggjøre politiet, er vi også helt på linje. Selv om man skulle ha rett, er det nytteløst, og slår kun tilbake på en selv.
Jeg går ikke tilbake på noe av det som står, men det stikker ikke dypere enn at jeg så det nevnte Twitter#dld koke over av referanser til nettopp ditt innlegg om kildevern. Jeg lot meg provosere mest av alle referansene — som om dette var det verste offeret vi måtte tåle denne dagen. Klassisk markeringsbehov fra en besserwisser, kan du si.
Som en vennlig gest unnlater jeg i det minste å ta det svake punktet ditt først, men sparer det til sist denne gangen:
Om e-post:
Gmail og annen webmail vet du om. Privat mailserver eller en bedrift med egen server likeså. For de øvrige, ligger nøkkelen ligger i ordet “tilbyder”.
En tilbyder av e-posttjenester som del av andre kontorstøttetjenester over nettskyen (etter hvert veldig vanlig på norske kontorer) omfattes ikke. Microsoft er det største eksemplet.
Bakgrunnen ligger i hele den juridiske forankringen av datalagringsdirektivet, som like gjerne kunne fått navnet ekomdirektivet eller kommunikasjonsdirektivet.
For å unngå enorme datasett fra eksempelvis finans og forskning, omfatter direktivet kun ekomtrafikk, ikke datatrafikk.
Det skaper for eksempel konkrete ulogiske smutthull under IP-telefoni, der Telios bredbåndstelefoni er klassifisert som datatrafikk og dermed faller utenfor DLD.
Det er jo morsomt i seg selv, men summa summarum er at “tilbyder” må forstås som “teletilbyder”, selv om flere aktører tilbyr e-post.
Derfor vil ikke e-postlagringen i DLD-regi omfatte stort mer enn Telenors @online.no-adresser, NextGenTels @broadpark.no-adresser osv. — en i realiteten marginal del av befolkningen.
Når det er sagt: Selv om det i dag er forholdsvis harmløst, er e-post en av de to prinsipielt mest betenkelige delene av DLD — fordi smutthullene kan tettes på sikt. Men da må altså DLD endres helt ned i grunnvoollene (se over).
Lokasjonsdata
Kildevernet i Norge er for all del ikke tipptopp, og det blir neppe bedre med DLD.
Men det blir ikke stort verre heller, og det var mitt poeng.
Selv ikke den store, stygge ulven lokasjonsdata, som ellers er et overgrep, gjør saken stort verre.
Grunnen? Lokasjonsdata er primært tenkt på som nyttig ved alvorlige forbrytelser med ukjent gjerningsmann.
Ved en etterforskning mot en journalistkilde, må man anta at saken har en konkret mistenkt (eller i det minste en kjent journalist) og en alvorlighet som gir grunnlag for enten a) å hente ut de samme lokasjonsdataene med dagens regelverk, riktignok med varierende og ustabil lagring — eller b) iverksette kommunikasjonskontroll — et uhyre potent overvåkingsregime som langt overgår DLD på alle måter.
Det er ganske enkelt summen av alt dette som gjorde at jeg fikk skrivekløe idet noen valgte akkurat kildevern som fanesak for fordømmelsen av DLD.
“Bare det at Frp snudde var en enorm overraskelse”
Var Frp for DLD tidligere altså?
[…] Kompromisset har alvorlige feil og mangler Glem for et øyeblikk at kompromisset mellom Ap og Høyre betyr at DLD blir innført. Bloggeren Sigve Indregard har studert innholdet, og funnet alvorlige feil og mangler. Han utfordrer partiene til å svare på spørsmålene han stiller i denne bloggposten. […]
@Pressemann
“DLD er to — og kun to — nye ting fra i dag: Lokasjonsdata og e-post. Resten er detaljer”
Nei, resten er ikke bare detaljer. Resten gir et omtrent komplett bilde av livet ditt og alt du foretar deg på nettet:
http://stoppdld.no/kunnskapsbanken/hva-skal-lagres/
Som du ser, er DLD en kraftig utvidning av lagringen. Det er ikke bare snakk om småting. Det er detaljer som er svært dyptgående.
“DLD en kraftig utvidning av lagringen. Det er ikke bare snakk om småting. Det er detaljer som er svært dyptgående.”
Helt riktig, og gratulerer med det. Men det står ikke på noen som helst måte i kontrast til hva jeg skrev:
“DLD er to — og kun to — nye ting fra i dag: Lokasjonsdata og e-post. Resten er detaljer”.
Du undervurder omfanget av dagens faktureringslagring og overvurderer forskjellen opp mot DLD slik det implementeres i Norge.
Det er forsåvidt ingen skam, det er ikke laget særlig gode oversikter på norsk. Stoppdld/Wikipedia gir ok oversikt over DLD, men den slumsete kategoriseringen bidrar lite til en verdinøytral sammenligning med dagens situasjon. Da må du til primærkildene: European telecommunications operators’ network (Etno.be), Telenor/NetCom eller lignende. Gidder du? Nei, hvorfor skulle du det? Saken er avgjort, og har reelt sett vært det lenge.
Jeg får gjenta meg selv: Forskjellene finnes, men er i den store sammenhengen kosmetiske — for alt annet enn lokasjonsdata og e-post.
Lagring av lokasjonsdata er til gjengjeld en uproporsjonal uhyrlighet, en fallitterklæring for jussens og forvaltningens evne til å fange opp implikasjonene av ny teknologi — og en katastrofe for Norge og Europa. E-postlagring er påsin side littegrann ubeleilig, men først og fremst ineffektivt og unødvendig.
Begge har likevel et fellestrekk gjennom å være prinsipielt totalt annerledes fra annnen lagring — i kraft av at Telenor/NetCom/andre teletilbydere pålegges å KONSTRUERE data for lagring, uten noensinne å ha hatt bruk for dem selv.
Forskjellen kan billedgjøres slik: Du pålegges altså ikke å lagre bildet webkameraet/hyttealarmen tok av fotavtrykket i snøen utenfor det knuste hyttevinduet. Du blir pålagt å sørge for at det alltid ligger nylagt, våt sement utenfor alle vinduene dine til enhver tid, for å sikre at alle eventuelle fotavtrykk blir lagret uavhengig av vær og årstid.
Men for all del: Du trenger ikke å tro meg på dette, det er greit og gjør ingen skade fra eller til. Stoppdld.no er slik sett et mye bedre sted for å føle varmen og tryggheten fra folk som er helt enige med deg.
“Men det står ikke på noen som helst måte i kontrast til hva jeg skrev:”
Jo, det gjør faktisk det. Du påstår det kun er snakk om “kosmetiske forandringer”, men fasit viser at det er en kraftig utvidelse.
Det finnes et ordspråk som avsluttes slik:
“Aldri diskuter med (…). (…)sitt nivå, der han vinner på erfaring.”
Derfor: Du vinner, jeg gir meg. Din faktakunnskap er umulig å argumentere mot.
Så når du ikke har motargumenter tyr du til angrep.
How predictable.
Mener jeg leste et punkt i orginalutkastene om fritak for datalagring for sentrale personer(les:politikere på Stortinget)
Er det fremdeles gjeldene?
Regner egentlig ikke med at det er fjernet.
[…] replikk til saksordfører Ingjerd Schou fra Høyre: Hvorfor nevner ikke saksordføreren med ett ord alle de unntakene fra kravet om fire års strafferamme som Høyre har gått inn for, herunder straffeloven §§ 90 […]