Den ville afrikaneren og andre fotballmyter

av Sigve Indregard

Ghana ber­get i kveld en plass i åttende­dels­fi­na­len, sann­syn­lig­vis som eneste afri­kanske land. I diverse medier — heri inn­blan­det Via­sat, TV2, SVT, Dags­nytt 18 — har fot­ball­syn­serne blitt spurt om en for­kla­ring. Og for­kla­rin­gen har vi fått: de afri­kanske lagene har fort­satt for dår­lig defen­siv orga­ni­se­ring. Alle sier dette.

Dette er vår tids måte å si at negrene er usi­vi­li­serte. Utta­lel­sen drar resonn­ans fra en myte om at Afrika og afri­ka­nere er lite kol­lek­tive, umu­lige å opp­dra, kan­skje litt dumme, styrt av følel­ser og uten sys­te­mer. I flere hundre år — og inn­til ganske nylig — tenkte nem­lig den jevne euro­peer slik om afri­ka­nerne. Koloni-​​innbyggere som knapt kunne tem­mes, og var bare mar­gi­nalt for­skjel­lig fra ville dyr. Det er på grunn av denne arven vi må være eks­tra på vakt når syn­serne set­ter i gang om Afrika. Reflek­sjo­nene deres kan være far­get av ube­visste ideer om Afrika som et “mør­kets hjerte”.

For oss som fak­tisk har sett Elfen­bens­kys­ten, Kame­run, Alge­rie og til tider Nige­ria spille er også kri­tik­ken van­vit­tig urett­fer­dig. Lagene er knall­gode defen­sivt; de lig­ger tet­tere og bedre på egen bane­halv­del enn de fleste når nul­len skal hol­des. Jeg har deri­mot revet meg mange gan­ger i håret over den mang­lende offen­sive vil­jen og struk­tu­ren i Ghana, Kame­run, Elfen­bens­kys­ten og Alge­rie. Den ens­lige spis­sen på disse lagene får nes­ten aldri nok støtte fra midt­ba­nen — pre­sump­tivt fordi de afri­kanske lagene foku­se­rer på defen­siv organisering.

Hvis det var slik at defen­siv orga­ni­se­ring var det sær­skilt svake punk­tet, skulle vi for­vente at afri­kanske lag slapp inn flere mål per kamp enn andre kon­ti­nen­ter, og at de kom­pen­serte for dette ved å skåre flere; altså klas­sisk “vill­manns­fot­ball”. Der­som de slip­per inn flere og skå­rer færre ville det være mer­ke­lig å si at de er sær­skilt dår­lige defen­sivt — da er de bare rett og slett dårlige.

Hva sier så sta­ti­stik­ken? Vel, så langt i VM har lag fra Asia (AFC) slup­pet inn 2.25 mål i snitt per spilte kamp (godt hjul­pet av Nord-​​Koreas 7 mot Por­tu­gal), afri­kanske har slup­pet inn 1.28, New Zea­land (OFC) har 1, nord– og mel­lom­ame­ri­kanske (CONCACAF) har 1.06 mål mot per kamp, euro­pe­iske (UEFA) har 0.82 og sør-​​amerikanske smått utro­lige 0.37. Men merk at disse tal­lene sann­syn­lig­vis vil bedre seg for Afri­kas del: de har to defen­sivt sterke lag igjen. Skil­let er altså ikke vel­dig stor.

På det offen­sive lig­ger deri­mot Afrika langt dår­li­gere an i for­hold til hoved­fel­tet. Med kun 0.62 mål per kamp er de sist — fulgt av Nord– og Mel­lom­ame­rika (0.78), Asia (0.92), New Zea­land (1), Europa (1.08 — men det er med Por­tu­gals sju­måls­seier!) og Sør-​​Amerika (1.73).

I den grad vi skal si noe om afri­kansk fot­ball er det altså at det blir få mål i deres kam­per, og at den offen­sive delen av spil­let er afri­ka­ner­nes svak­het. Hvis man inn­bil­ler seg at defen­siv orga­ni­se­ring er et sær­skilt afri­kansk feno­men, er det fordi man er ute av stand til å se gjen­nom myten om den ville afri­ka­ne­ren. Dess­verre tror jeg myten er så utbredt at afri­kanske fot­ball­for­bund anset­ter defen­sive tre­nere. Det kan være en vik­tig fak­tor i at for eksem­pel de ivo­ri­anske ele­fan­tene ikke får utnyt­tet sine fan­tas­tiske offen­sive spil­lere bedre, og at det kan se ut som mange av de afri­kanske lan­dene sli­ter med å dyrke frem gode spisser.

PS: Det vir­ke­lig crazy med årets VM er at lagene fra CONMEBOL, altså de sør-​​amerikanske, leder hver sin gruppe. Alle fem. På første plass i gruppa. Fot­bal­len er totalt domi­nert av sør­ame­ri­ka­nere. Jeg tror vi fin­ner noe av for­kla­rin­gen i at sør­ame­ri­ka­nerne spil­ler mye lands­lags­fot­ball, både fordi Copa Ame­rica anses som vik­tig og fordi de har flere kvalik-​​kamper per lag enn de andre føderasjonene.

Nøt du denne? Da vil du kan­skje like:

flattr this!