Hvorfor har jeg ikke laget denne grafen før? Jeg kan stirre på den i timesvis og stadig oppdage noe nytt og interessant. Håper noen andre også har det slik. Jeg vil ikke være den eneste nerden i verden.
Noen observasjoner:
- Arbeiderpartiets seks svakeste fylker er vestlandet + sørlandet.
- KrFs seks sterkeste fylker er nøyaktig de samme som Arbeiderparties seks svakeste.
- Arbeiderpartiets seks sterkeste fylker er seks av de syv svakeste for Frp. Dette bygger ikke akkurat opp under ideen om at disse to partiene er hovedmotstandere — i så fall ville vi forvente at de gjorde det sterkt og svakt i de samme befolkningsgruppene (altså de samme fylkene). Dette er ikke noe klart bevis mot, men det kan tyde på at selv om Ap og Frp “henter” omtrent de samme gruppene klassemessig, er det ulike kulturer i landet for hva slags utslag arbeiderklassetilhørigheten gir.
- Med unntak av Arbeiderpartiet er Oslo enten topp to eller bånn to hos samtlige partier (med en liten, frekk “ca. delt andreplass nedenfra” for Frp i Oslo). Det kan forklare at partiene heller ønsker å snakke om distriktene i valgkampene.
- Arbeiderpartiets fem-på-topp, Oppland, Hedmark, Finnmark, Nord-Trøndelag og Telemark, er alle fylker som ville tape mandater dersom vi tok bort arealkoeffisienten fra mandatfordelingen. Det ville neppe gjort så mye med Arbeiderpartiets samla mandattall på kort sikt, fordi Ap ikke ligger over proporsjonal representasjon totalt i dag (og derfor ville kompenseres med flere utjevningsmandater).
- Det jevneste partiet er Frp, der beste fylke har 1,7 ganger oppslutningen av dårligste fylke. Mest ujevn er Senterpartiet med tjueseks ganger så stor oppslutning i beste som i verste fylke. Vel 3 000 mennesker stemte på Senterpartiet i Oslo, mens nesten 15 000 stemte på dem i Sogn og Fjordane.
- SVs profil er pussig. De har en sterk Oslo-profil, men på de neste plassene følger fylker som er fjernt fra Oslo-virkeligheten: alle de tre nordnorske fylkene, samt Sør-Trøndelag.
Nøt du denne? Da vil du kanskje like:
The Dagens graf, med 141 datapunkter by Sigve Indregard, unless otherwise expressly stated, is licensed under a Creative Commons Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Norway License.
Graf og graf fru Blom. Det er jo bare en sortering av fylkene for hvert parti.
“Sosialistene” (SV og Ap) har vel aldri vært utpreget populære på Vestlandet (med unntak av Bergen og smelteverkstettstedene). Folk som flagget 1.mai var mange steder å anse som spedalske eller kriminelle, eller ganske enkelt mindre begavet.
Såvidt jeg har forstått beiter Frp i M&R og Rog på det samme velgergrunnlaget som SP, Krf og H (Tor Bjørklunds analyse av Frps oppsving på Møre og i Vestfold): Næringsvennlighet og eiendomsrett ispedd litt tradisjonelle verdier/bedehus. På Mørekysten og Jæren er rå kapitalisme og bedehusvanking en fin-fin kombinasjon.
Indregard, da. Sør-Trøndelag har Trondheim i seg, og det er mange SV-ere i Trondheim, for å si det sånn. Jeg tror at det kunne vært interessant å se på en kommune-fordeling på SV i Sør-Trøndelag, for å se om “teorien” min stemmer.
Arealkoefisenten er veldig bra. Folk som bitcher om at “få folk får mange stemmer” og sånn, har ikke skjønt greia. Nei, du er ikke den eneste nerden.
Forresten: Den der facebook-greia er ufin. Den burde vært under det vanlige kommentarfeltet, fordi jeg er sløv og skjønner ikke at det facebook-greie før jeg fant Captchaene, og da ble jeg litt sur.
Marianne liker ikke folk som “bitcher” om urettferdigheten i valgsystemet, vi “har ikke skjønt greia”.
Finnmark
Befolkning: 72 492
Mandater: 5
Oslo:
Befolkning: 575 475
Mandater: 17
I rest my case
Dersom Oslo vil “ha tilbake mandatene”, kanskje vestlendingene bør begynne å kreve tilbake oljepengene. Ja trønderne og nordingene også. La oss heller ikke glemme vannkraften. Og fiskefeltene. Og den friske luften.
Skuffende at du ikke har mer å komme med, men for så vidt ikke overaskende. Jeg har ennå til gode å høre et eneste godt argument for at adresse skal være avgjørende for en så grunnleggende rettighet som stemmerett.
“En mann, en stemme” er kontroversielt i Norge anno 2010. Jeg synes det sier sitt.
Ehm… Altså, nå synes jeg at akkurat disse tallene er BRA, så argumentet mitt er litt sånn… “Ja, jeg er helt enig, er det ikke kjekt?” :p
Jeg kan forsøke å forklare. Advarsel: Generalisering og forenkling.
Det er så utrolig mange fler folk i Oslo-regionen enn i (for å ta ditt eksempel), Finnmark. Dersom det var en stemme per person, ville det ført til at Oslo-vinklede saker hadde vunnet valget på bekostning av distriktene. Hvor mange Oslo-folk bryr seg egentlig om reindrift? Veldig få. Hvor mange Oslo-folk bryr seg om bompenger i Oslo? Veldig mange. Har du virkelig så stor tro på menneskeheten at du velger å tro at folk greier å tenke på saker som ikke angår dem selv, og stemme etter fornuft og solidaritet? Jeg har ikke det, fordi folk gjør ikke sånn. Folk tenker “Hva gagner MEG?”, og så finner de ut av det, og så stemmer de etter dette. Folk i Oslo driter i hvorvidt levekårene i Alta er gode eller dålige, de bryr seg faktisk midt i rompa om hvorvidt Vadsøværinger har gode veier eller ikke, og derfor må folk i Finnmark få lov til å ha fler enn en person på tinget. Oslofolk har jo tross alt 17, så de er fortsatt i flertall i forhold til finnmarkingene, så jeg ser ikke helt problemet.
Det er tross alt generell politisk enighet om at det er viktig å opprettholde distriktene. Når du får slutt på den slags tanker, DA kan du fjerne arealkoeffisenten.
De fleste land har kombinasjon av areal og kjøttvekt. UK har endog et system der det minste av de tre partiene teoretisk sett kan få flest mandater. USA har et senat (overhus) der statene (uavhengig av størrelse) har 2 plasser hver. Tyskland har en lignende ordning (Bundesrat), der plassene eksplisitt tilhører delstatene (og ikke representantene personlig).
Marianne
De som ville nekte arbeiderklassen og kvinner stemmerett, brukte de samme argumentene som deg. Ja, “en mann en stemme” vil føre til økt makt for bla. Oslo befolkning — velkommen til demokratiet!
Konrad
Andre lands uperfekte valgsystemer er ikke til hinder for at vi kan perfeksjonere vårt eget.
Terje:
Jeg tror ikke du forsto poenget. Demokrati er ikke en matematisk øvelse. Demokrati handler også om å lage institusjoner som balanserer hverandre. I Tyskland har de f.eks. Bundesrat som skal hindre at sentralmakten (demokratisk valgt!) blir for sterk, og de har forfatningsdomstolen i Karlsruhe som kan forkaste lover og tiltak som er i strid med grunnloven (selv om disse lovene og tiltakene er vedtatt av den demokratisk valgte Forbundsdagen).
Terje, jeg setter ikke pris på at du prøver å sette meg i bås sammen med de gruppene, uten å ha noe å støtte opp under. Argumenter og sånn. Fine greier. Du har ikke kommet med noe argument, du har bare postet noen tall, som jeg allerede vet, sagt at det er “skuffende” å ikke høre noen argumenter, og så til slutt kommet med tvilsom båssetting. Fint om du faktisk kunne argumentere for ditt syn, ikke bare si “en mann — en stemme”, siden du har fått høre ett godt argument mot. Hvis du ikke kommer med noen argumenter, og fortsetter å komme med tvilsomme karatkeristikker av folk, gidder jeg faktisk ikke å bruke tiden min på deg. Du vil ikke høre, men det er helt greit hvis du innrømmer det.
Marianne, du snur hele greia på hodet. Argumentene for lik stemmeverdi bør være innlysende, men here it goes. Alle borgere burde ha de samme demokratiske rettighetene, uavhengig av adresse. For noen av oss er dette en selvfølge i 2010. Jeg vil at når jeg stemmer så skal min stemme telle like mye som alle andres. Er det for mye å be om?
Vet du, jeg tror fortsatt ikke du har skjønt poenget. Dersom vi skal ha en stemme per person, og dermed ha ett totalt forskjellig valgsystem, må vi også slutte med utjevningsmandater. Valgsystemet er ganske avansert matte for den jevne nordmann, men det har en god del fordeler. For eksempel har vi forholdstallsvalg, og det er Lurt og Bra. Da får vi en faktisk representasjon, i motsetning til en direkte stemme, der en enkelt valgkrets kan forskyve hele systemet, enda det er mange andre som mener noe annet.
Hvis du er sur for at stemmen din vektes lite, så kan du jo alltids flytte.
“Dersom vi skal ha en stemme per person, og dermed ha ett totalt forskjellig valgsystem” Feil, lik stemmeverdi vil medføre en ganske beskjeden justering.
“(…) må vi også slutte med utjevningsmandater.” Feil igjen.
“For eksempel har vi forholdstallsvalg” Og det skal vi fortsette med.
Ap og Frp kan jo framleis vere hovudmotstandarar. Dei kjempar nok om mange av dei same veljarane både på Sørvestlandet og på Indre Austlandet/Trøndelag/Nord-Noreg. Det er berre det at det eine partiet lykkjast betre i nokre område, og det andre i andre, mellom anna av kulturelle og historiske grunnar.
Ap og resten av venstresida har alltid vore svake på Sørvestlandet, med unnatak av nokre større byar og einskilde industristader. I mange bygder og småbyar fann ein knapt Ap-folk før etter krigen, dvs. ei god stund etter at partiet hadde slege gjennom på riksplan. Her har faktisk Ap, eller iallfall Ap+SV+RV, større oppslutnad i dag enn det Ap, eller Ap+NKP, hadde i 30-åra. På den andre sida hadde Ap (+NKP) større oppslutnad i byar som Stavanger og til dels Kristiansand på denne tida enn i dag. Dei politiske skilnadene mellom by og land har blitt ein del utjamna, nokre stader i Aps favør, andre stader disfavør.
KrF har jo eit veljargrunnlag der ein god del i andre landsdelar hadde røysta Ap. Og det gjenspeglar seg kan hende i at KrF på Sørlandet tidt er lengre til venstre enn partiet er i andre landsdelar. Samarbeid Ap+KrF er ikkje uvanleg i kommunestyre og fylkesting.