Zorba, ozo og produktivitetsvekst
av Sigve Indregard
Smartere mennesker enn meg har gått på en smell når de skal forklare den greske økonomiske kollapsen.Vi forklarer det med gresk kultur, latskap, mangel på disiplin og “det latinske temperament”. Men er nå det så sikkert? Det høres ut som veldig convenient excuses for de øvrige landene i Europa, som for å passe sin egen rumpe gjerne vil gi et inntrykk av at den greske situasjonen er helt unik, og aldri kan komme til Italia, Tyskland eller Storbritannia.
Som Ali Esbati skriver i dagens klampekasse, er det ikke sant at grekerne er late. Dersom lathet skulle forklare økonomiske kollapser, hadde snarere Norge og Nederland vært royally fucked:
Greia er altså ikke at grekerne jobber så lite, eller at de pensjonerer seg så veldig tidlig:

Flere smarte mennesker har også gjengitt påstanden om at folk i offentlig sektor i Hellas har hatt to måneder ekstra lønn, og ment at det kan være med å forklare problemene. Men at arbeiderne har delt inn lønnsåret i fjorten i stedet for tolv er bare en teknikalitet; det påvirker selvsagt hvor stor månedslønnen blir.
Forklaringene på Hellas’ problemer er enklest å finne hvis man leter to steder: i) i den store grå og svarte sektoren av økonomien, en sektor som har vokst frem som en følge av for dårlige offentlige ansatte (noe som ikke akkurat forbedres av å kutte lønna deres, mens privates lønninger står stille) og ii) i de massive ulikhetene i det greske samfunnet, der noen få har beriket seg på bekostning av de mange.
Dette siste poenget er viktig, fordi det har skapt en situasjon der den politiske og økonomiske eliten har en sterk egeninteresse i status quo, og blant vanlige folk legitimeres skattesnusk og korrupsjon av de “lovlige” tyveriene elitene har bedrevet. Hellas har dermed havnet inn i et spillteoretisk koordinasjonsproblem: Før ulikhetene rettes opp vil ikke de ulike klassene ha noen interesse i å rette opp økonomien, men hvis ikke økonomien stables på bena har man ingen virkemidler til å rette opp ulikhetene. Effekten blir en mørk spiral inn i resesjoner som forsterkes av lønnskutt som forsterkes av valutatap som forsterkes av boligkrise…



Bra. Igjen er det tydelig hvordan høyresidas forklaringsmodeller ramler fullstendig sammen i møte med relevant statistikk.
Den første grafen slår vel definitivt ben under venstresidens “argumentasjon” om at sykefraværet og trygdingen ikke er noe problem fordi vi likevel jobber mest i verden.
Nja. Vi produserer mest i verden, fordi produktiviteten per arbeidstime er vanvittig høy. BNP per arbeidstime er faktisk 39 % høyere enn USA, som ellers slår alle de europeiske landene. Noe av dette skyldes naturligvis at vi “produserer” olje, men mesteparten skyldes et effektivt arbeidsliv og vanvittig høyt utdannet befolkning.
Men selvsagt vil scenariet der oljen tar slutt over få år kunne gjøre at vi vil slite med å finansiere importen av de arbeidsintensive produktene vi konsumerer. På den andre siden: det at vi jobber såvidt lite betyr at vi har en ganske stor, ubrukt arbeidskraftressurs å bruke dersom vi skulle plutselig få behov for det: vi kan ganske enkelt øke arbeidstiden og kutte ned på ferier igjen.
Men hvis du har sett noen som mener at vi jobber mest i verden, tar de feil. Derimot er vi nest øverst på tabellen over hvor mange som jobber, altså deltakelsen i arbeidslivet.
Problemet er at grekerne er late PÅ jobb, mens nordmenn er flittige på jobb og late hjemme.
Dessuten er de ikke latinere :)
Det siste poenget, om latinere, har slett ikke hindra folk i å hevde at det er grekernes latinske temperament som er problemet. Det bare understreker poenget mitt, syns jeg.
Grekerne er mindre effektive på jobb, men det skyldes nok vel så ofte at de jobber på steder vi ville ha automatisert. jobber med gammelt utstyr eller bruker mye av sin tid på ikke-produktivt byråkrati.
Jeg har også hørt at nordlendingene (nord for Majavatn, that is) er Norges latinere. :)
Nei seriøst, vi er vel enige om at grekerne ikke først og fremst er late slabedasker, men at problemene snarere ligger på systemnivå — dog har jeg sett undersøkelser som viste at tyske industriarbeidere er produktive 58 minutter/time, mens portugisere, som tross alt er latinere, ligger på rundt 40 min/time — slike forskjeller kan skyldes en mengde ting, inkl arbeidsmoral og dovenskap.
Intressant. Kan du länka till de sidor där du hämtat de där graferna, så man kan se hur de räknat fram dem?
Den øverste grafen har jeg selv laget, basert på data fra OECD (stats.oecd.org) under “productivity”, “productivity levels and gdp per capita”, “OECD estimates of labour productivity levels”.
Den nederste er hentet direkte fra OECD-rapporten Society at a glance. Dataene er, såvidt jeg har klart å finne, ikke tilgjengelige i stats.oecd.org.
Intressant och välskriven artikel!
Dock kan jag inte läsa din andra källa (rapporten “society at a glance”) kan du kolla upp länken (se om den kanske är fellänkad)!
/Norgespesialisten.com