Taperpremien

av Sigve Indregard

Etter val­get i Norge meldte van­vit­tig mange men­nes­ker seg inn i Venstre. Venstre hadde som kjent gjort et kata­strofe­valg, der parti­le­der Spon­heim for­svant ut av Stor­tin­get og par­ti­ets poten­siale til inn­fly­telse i denne stor­tings­pe­rio­den hadde for­svun­net som dugg for solen.

Nå gjen­tar det seg i Eng­land. Et his­to­risk høyt antall men­nes­ker mel­der seg akku­rat nå inn i Labour, etter kata­strofe­val­get som sendte deres stats­mi­nis­ter ut av regje­rings­sto­len tid­li­gere i kveld. Hva er det slags logikk som leder folk til å melde seg inn i par­tier etter et valg — nøy­ak­tig når par­tiet tren­ger dem minst?

Kan det være:

  1. Skyld­fø­lelse. Folk dri­ver avlat for sin man­gel på entu­si­asme for par­tiet de stemte på i selve valg­kam­pen, og i ste­det for å donere pen­ger mel­der de seg inn.
  2. Zen-​​politikere. Mange under­lige skruer er ikke like opp­tatt av saker som i å bevare sys­te­met, det nåvæ­rende eksem­pe­let på bor­ger­lig demo­krati. De løper der­for rundt og for­sø­ker å balan­sere spille­bret­tet når det tip­per for langt i en retning.
  3. Opport­u­nisme. Når et parti lig­ger nede og har gjort et dår­lig valg, er det rime­lig å tenke seg at det blir mange ledige verv og diverse utvalg som skal utrede ny poli­tikk. Never change a win­ning team, sier engelsk­men­nene — og impli­sitt betyr det change a los­ing team. Skal du få en sjanse i gamet, må du der­for være på the los­ing team.

Når jeg ten­ker meg om, kan kan­skje num­mer tre for­klare hvor­for folk blir Venstre-​​medlemmer per se, ikke bare hvor­for de mel­der seg inn rett etter tapervalg.

Nøt du denne? Da vil du kan­skje like:

flattr this!