Tre notiser

av Sigve Indregard

Her er tre blogg­inn­legg jeg ikke gadd å skrive helt ut. Dere får der­for bare konklusjonene.

  • Med Sve­rige og Stor­bri­tan­nia som svært tyde­lige kri­ti­kere av EUs hjelp-​​Hellas-​​program kan vi få en pus­sig og uven­tet effekt av den greske tra­ge­dien. Hel­las’ man­gel på løs­nin­ger på pro­ble­mene sine langt på vei kan til­skri­ves den mang­lende penge­po­li­tiske fri­he­ten som føl­ger av euro­sam­ar­bei­det. Like­vel kan effek­ten bli at euro­lan­dene pres­ses til å bli mer sam­kjørte bak euroen — noe som vil for­sterke inn­tryk­ket av at lan­dene uten­for euro er “EU light”. På lang sikt er dette vel­dig destruk­tivt for EU, og spe­si­elt den delen av EU som kan kal­les et euro­pe­isk solidaritetsprosjekt.
  • At Ole Jør­gen Anfind­sen får spalte­plass til sine 30-​​tallsteorier om raser og IQ, viser med all den nød­ven­dige tyde­lig­het at sam­funns­fors­kerne har hatt en rik­tig mage­fø­lelse om at det er far­lig å lefle med for­enk­lede, bio­lo­giske for­kla­rings­mo­del­ler (á la evo­lu­sjons­psy­ko­lo­gien). Det er ingen til­fel­dig­het at Anfind­sen får denne spalte­plas­sen i videre­fø­rin­gen av Hjerne­vask–debat­ten. Kom­bi­na­sjo­nen av fol­ke­lige, bio­lo­giske for­kla­rin­ger, økono­misk stag­na­sjon og et stort rom for popu­lis­men i poli­tik­ken leder oss raskt i ret­ning av de populistisk-​​fascistiske skrem­sels­bil­dene og den med­føl­gende poli­tik­ken. Det har vi prøvd før. Det er selv­sagt ikke bio­lo­gien i seg selv som er far­lig, men den alt for levende rasis­tiske resonn­an­sen disse tan­kene får.
  • I mor­gen, på Lit­te­ra­tur­hu­set, kan du se under­teg­nede debat­tere de store lin­jene i utdan­nings­po­li­tik­ken med Aslak Sira Myhre og Mimir Kristjans­son. Hvor smarte må vi være? Du kan også se den utmer­kede Mari­anne Nordli Han­sen inn­lede om samme tema. Dette er ikke en kjip poli­ti­ker­de­batt der vi skal krangle om hvem som gjorde mest fælt da vi satt i regje­ring, men (for­hå­pent­lig­vis) en poli­tikk­ge­ne­re­rende debatt der poen­get er å få dratt frem i lyset noen av de under­dis­ku­terte dilem­ma­ene som skju­ler seg bak floskler som “lik rett til utdan­ning” og “fra­væ­ret i videre­gå­ende skole er vårt største samfunnsproblem”.

Nøt du denne? Da vil du kan­skje like:

flattr this!