Din egen skyld
av Sigve Indregard
Christian Tybring-Gjedde briljerte i Stortinget i dag, om hvorfor forventet levealder på Sagene er 12 år kortere enn i bydel Vestre Aker:
Vi kan legge til rette for visse politiske grep, men vi kan altså ikke tvinge folk til å spise grønnsaker eller slutte å røyke for at de skal leve lenger. Det er et valg folk tar selv, og det har ingenting å si hvor man lever – det er hvordan man lever livene sine som betyr noe.
Ja, det er klart. Hva folk jobber med, om de bor i nærheten av tung trafikk og kvaliteten på helsetjenester spiller selvsagt ingen rolle. Eller kanskje det er det han mener med “hvordan man lever livene sine”? Hvis du er så dum at du blir fisker eller frisør, da får du heller dø litt kvikt.
Les mer hos Bjarne Kristoffersen.
Nøt du denne? Da vil du kanskje like:
Du overser Tybring-Gjeddes poeng. Røyking, kosthold og inaktivitet er åpenbart de største “synderne”. Dette er fenomener politikerne ikke kan gjøre noe særlig med. Politikerne kan ikke gå tur med folk, eller bestemme hva de skal ha til middag.
Dessuten virker det fordummende å late som dette handler om geografi. Det. handler selvfølgelig om klasse. Jeg tror arbeidere er akkurat like mye i stand til å bestemme om de vil røyke eller ikke som overklassen. Det å hevde noe annet er kvalm elitisme.
Hehe, “det handler om klasse”, men det er “kvalm elitisme” å hevde at det er politikkens oppgave å gjøre noe med forskjeller som følger klasseskillene? Jeg syns kanskje ikke akkurat du henger bjellen på katten her.
I din verden er det altså slik at det eksisterer klasser (noe forøvrig Tybring-Gjedde på det sterkeste ville benekte), men at innenfor hver enkelt klasse er det egne, individuelle, frie valg om å gå tur eller røyke som fører til forskjellene. Du må jo se at det bare begs the question: spørsmålet er selvsagt hvorfor folk fra arbeiderklassen “velger” usunt kosthold, lite mosjon og slitsomme, risikable jobber. Er det dumhet? Eller kan det være noen strukturer — strukturer som er følger av politiske veivalg?