Helsevesenet i Sovjetunionen
av Sigve Indregard
Siv Jensen hevder at helsevesenet i Norge er like ille som i Sovjetunionen. Det er mange årsaker til å mislike Sovjetunionen, men helsevesenet er et veldig rart sted å begynne.
Fra Gapminder har vi tallene overfor, som viser (estimerte) levealder-ved-fødsel for Norge og Russland i perioden 1800−−2007. De vertikale, svarte strekene viser Sovjetunionens begynnelse og slutt. I 1917 var forventet levelader i Russland 29 år (!!), mot Norges 57, altså nesten dobbelt så lang levetid. I 1989 var forskjellen mellom Norge (76 år) og Russland (70 år) nede i 9 %. Med andre ord: Det sovjetiske helseregimet leverte en ganske god utvikling, men stadig ikke bedre enn Norge.
Siv Jensens premiss er at det er mye å protestere mot i Norge — som i Sovjetunionen. Det blir parodisk når hun da ikke klarer å finne noe bedre enn dette.



@sigvei Jeg reagerte også på det der. Det var vel ikke helsevesenet som var problemet med Sovjetunionen akkurat.
Jepp. Jeg også. Det henger jo ikke på greip.
RT @sigvei: Sovjetisk helsevesen er bedre enn Siv sa — http://indregard.no/2010/04/26/helsevese…
RT @sigvei: Sovjetisk helsevesen er bedre enn Siv sa — http://indregard.no/2010/04/26/helsevese…
Vi må ikke glemme Cuba, der er helsevesenet ille!
På Gapminder kan man også se at Kina, Cuba og Vietnam har høyere levealder enn BNP (rikdom) skulle tilsi, mens USA har lavere. Hva sier Siv Jensen til det mon tro?
Nei det tror jeg faktisk ikke hun sa. Det var noe mer sleivete, om at køene i helsevesenet i Norge minte om køtilstandene i Sovjetunionen. Useriøst, men ikke en påstand om at helsevesenet i Norge er like dårlig som det sovjetiske. Jeg tror du ser forskjellen, hvis du legger godviljen til — og så ser jeg frem til et lengre innlegg (m/grafer osv) om det hun faktisk snakket om: sosialdemokratenes uvilje mot å benytte private helsetilbydere når de offentlige ikke har nok kapasitet.
Du har helt sikkert rett, og dette var ikke ment helt seriøst, som du kanskje skjønte.
Men har du noen forslag til hvordan man vi skal få avgjort om helsekøene var lengst i Sovjetunionen eller Norge i dag?
Og så var det et bi-poeng for meg å illustrere at rent levekårsmessig (sans terroren, for å si det sånn) var ikke Sovjetunionen noen katastrofe, spesielt for Russland. Men jeg må vel innrømme at det ikke var det Siv siktet til, hun bare benytta seg av en vanlig oppfatning blant folk om at “ingenting fungerte”.
“Men har du noen forslag til hvordan man vi skal få avgjort om helsekøene var lengst i Sovjetunionen eller Norge i dag?”
Hm, det vanskelige spørsmålet da er vel hva som skal til for å havne i køen i det hele tatt. Et land med dårlig helsetilbud vil samtidig kunne ha langt mindre køer, fordi færre får lov til til å stå der, eller de ikke gidder prøve i det hele tatt. Det har også skjedd mye innen helseforskning og –teknologi siden Sovjetunionen falt. Helseparadokset er jo at desto flinkere legene blir, desto mer forventer vi at de skal løse, og så får vi mer utgifter og lengre køer.
“var ikke Sovjetunionen noen katastrofe, spesielt for Russland”
Joda, de som overlevde sultkatastrofene og slavearbeidet hadde vel som regel både nok mat og trygg jobb.
Ellers spilte hun ikke på at “ingenting fungerte”, men at det var mye kø. Og det stemmer jo. Sammenligningen er ikke helt irrelevant: Sovjetunionen hadde køer fordi statlig kontroll over produksjon og prissetting var så viktig av ideologiske årsaker at det var uaktuelt å løse mangelproblemer vha det private næringsliv. Og det er jo også problemet i norsk helsevesen. Det offentlige vil betale for alle helsetjenester, og det er greit nok, men så vil det _også_ ansette de som skal levere dem, og selv eie sykehusene de leveres på. Det er absurd. Og det mest absurde er at dette ses på som en høyre-venstre-ting.
Jeg har skrevet mye om dette her og her. Kortversjonen: Å betale private for å betale leger tryller ikke frem nye leger: det langt viktigste er størrelsen på betalingen — hvor mye man ønsker å bruke på helse. Det er heller ikke gitt at null kø er samfunnsøkonomisk optimalt; ettersom man ikke kan forutsi nøyaktig antallet pasienter som trenger behandling innenfor hvert område fordrer “null kø”-doktrinen en overkapasitet. Det finnes også en trade-off mellom køforkortning og lokalsykehus som ikke på noen fornuftig måte kan løses ved å privatisere.
Jeg holder derfor på disse poengene: Det er a) absurd å mene at det norske helsevesenet fungerer dårlig (komparativt med andre land), og b) det sovjetiske helsesystemet hadde kanskje køer, men var et majestetisk skritt fremover for helse i russlandsregionen. Så er det riktig at Sovjetunionen hadde andre typer køer, spesielt i den konkursrammede perioden på åttitallet (dog hevder mange kilder at dette er noe oppblåst). Det er veldig lite ved norske helsekøer som minner om disse køene, og Frps løsning har lite eller ingenting med disse å gjøre.
“Kortversjonen: Å betale private for å betale leger tryller ikke frem nye leger”
Tja, såvidt jeg kunne se skrev du:
“Så lenge det er snakk om at Staten skal kjøpe legetjenester hos private sykehus, representerer ikke dette noen uthuling av det offentlige systemet.”
Og det er det jeg også snakker om her. Som kjøper av helsetjenester er det ingen videre grunn til at staten skal bry seg om hvorvidt den selv _eier_ de som levererer tjenestene. Spesielt ikke når dette tar form av å nekte å ta i bruk private tilbydere, til tross for at de offentlige ikke har kapasitet.
Ellers er ordvalget ditt om å “trylle frem nye leger” ganske uheldig. På samme måte kunne en si at man ikke “tryller frem nye programmerere” ved at staten benytter private IT-leverandører. Men dette handler om å være åpen for positive faktorer som nyskapning, entrepenørvirksomhet, forskning, prøving og feiling, nedleggelse av dårlige organisasjoner — og indirekte å legge forholdene til rette for at flere ønsker å jobbe i bransjen.
Når staten skal drive alt selv, finnes det bare én måte å gjøre ting på. Jeg skulle likt å se et Norge i dag hvor all IT hadde blitt nasjonalisert i 1980. Muligens ville noen sitter her i dag og forsvart det på samme måten, og vi ville ikke visst hva vi hadde gått glipp av.
(Og selvsagt er helse og IT to forskjellige ting, men siden utgangspunktet her er at staten uansett skal ha totalansvar for helse, blir det et spørsmål om hvordan man best skaffer til veie et visst sett med tjenester.)