Signaleffekt
av Sigve Indregard
Leserinnlegg på trykk i Dagbladet 3. april. Det er signert med jobben min, men jeg kryssposter det her i og med at jeg privat er helt enig med meg selv på jobben.
Kristin Halvorsen varslet 3. mars at hun vil «sende et signal» om fravær i skolen. Idag kan elevene kutte 14 dager fravær fra vitnemålet dersom fraværet skyldes politisk arbeid eller ulike helse– og velferdsårsaker. Halvorsen vil ned til ti dager.
Denne regelen har stort sett blitt benyttet av samfunnsengasjerte elever, nettopp den sorten elever skolens formålsparagraf ser ut til å ønske seg: «Opplæringa skal […] fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte. Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. […] Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst.»
Spørsmålet er hvilket signal dette sender. Blant de engasjerte ungdommene jeg møter i elevråd og Elevorganisasjonen tolkes dette som et signal om at deres bidrag til å gjøre skolen bedre ikke verdsettes. Elever som engasjerer seg i for eksempel KFUK/M, Natur og ungdom, Operasjon Dagsverk eller noen av ungdomspartiene rapporterer til meg at rammen på fjorten dager allerede er snever.
Forslaget er ikke fundert i empirisk forskning. Det finnes ingen studier som viser at engasjerte elever er overrepresentert i frafallsstatistikken. Inntrykket er tvert imot at disse elevene presterer godt. Dessuten er det ikke akkurat elevene som står i fare for å falle fra som er ivrigst på å dokumentere og søke fravær strøket. Snarere er realiteten at regelen har vært en godt bevart hemmelighet.
Med Kunnskapsløftet forsvant muligheten til å føre organisasjonsarbeid på vitnemålet som valgfag. Trykket på deltakelse i opplæringen har blitt merkbart sterkere allerede, og dermed har rammene for elevenes engasjement allerede blitt snevret inn.
Flere store aktører innen yrkesopplæring hevder at de primært ser på fraværet når de tar inn lærlinger. Samtidig viser undersøkelser at yrkesfagselever allerede er underrepresentert i elevråd og organisasjonslivet rundt skolen. Denne regelendringen vil forverre dette ytterligere.
Engasjert ungdom er ikke bare nyttig å vise til i festtaler. De er også et helt nødvendig korrektiv til en verden styrt av menn og kvinner på rundt femti, eller i Halvorsens tilfelle nøyaktig førtini. Deres engasjement for skolen legger press på fornyelse. Deres miljøengasjement er vårt eneste håp for en verden der hensynet til klimaendringer nedprioriteres for at femtiåringene skal ha råd til ny hytte. Deres frivillige innsats i lag og foreninger på fritida er en bærebjelke i integreringspolitikk, antimobbearbeid, trivsel, psykisk helse og fysisk fostring. Gjennom internasjonalt engasjement bidrar norske skoleelever selv med det viktigste bidraget til at skolen når sine vidløftige mål om internasjonalisering og solidaritet med verdens fattige.
Vi har ikke råd til å ofre dette på «signaleffektens» alter. Vi vet at årsakene til frafall finnes i motivasjon, forventet læringsutbytte og skolemiljø – ikke i nitid detaljregulering av kolonnene på vitnemålet.
Nøt du denne? Da vil du kanskje like:
Dette lukter av “nå skal vi statuere ett eksempel”. Eventuelt så er det en avart av “fraværet er så høyt, så nå skal vi straffe dem som har en grunn til det!“
Det neste blir vel å redusere sykefraværsdagene ned til ti også. (Det finnes nemlig en regel som sier at ved langvarig eller kronisk sykdom kan eleven få redusert fraværet i forbindelse med sykdom opp til fjorten dager. (Men ikke hvis du er politisk aktiv samtidig, dette er den samme kvoten. Så det er greit å være politisk engasjert, men nåde deg om du får en virusinfeksjon som ikke går over av seg selv!))