Røde kort og døde menn
av Sigve Indregard
For nesten to år siden skrev jeg, og like etterpå Aftenposten, om hvordan et påfallende antall røde kort i fotballens eliteserie gikk til utenlandske spillere. En av årsaksforklaringene jeg anga som mulige var en underbevisst tendens til å tillegge mørkhudede spillere verre motiver enn hvite. Nå finnes det Ordentlig Forskning som underbygger denne teorien.
I et amerikansk forsøk ble forsøkspersonene vist dataspillaktige bilder der en hvit eller en mørk mann holder noe i hånda, enten et ufarlig objekt eller et våpen. Forsøkspersonene skulle så raskt som mulig svare på om de ville skutt innen 85 hundredeler av et sekund. Det er definitivt en kunstig situasjon, og ikke noe argument i våpendebatten, men poenget er at det gir en anledning til å se hvordan slike refleksbedømminger skiller på hudfarge. Bildene under viser to av totalt åtti ulike scener som ble brukt i spillet.
Og de tre forsøkene viser det samme: Forsøkspersonene velger oftere riktig (dvs. velger å skyte) på bevæpna svarte enn de gjør på bevæpna hvite.
Det er én av årsakene til at innvandringspolitikk aldri bør være en øvelse i å “lytte til hva folk er redd for”. Redsel er høyst irrasjonelt og hvilken oppførsel vi oppfatter som truende varierer etter helt irrelevante faktorer som hudfarge.
Takk til Sociological Images for lenke. Forresten: Dette er sosiologi. Tusenkronersspørsmålet er nå til folkedypet, som har ønsket sosiologien død og begravet etter Hjernevask: Explain this med evolusjonsbiologi. Det er litt tricky å anta at vi skulle ha evolusjonert på oss en tilbøyelighet til frykt for vår egen hudfarge.
Nøt du denne? Da vil du kanskje like:
Som Jesse jackson sa: Når jeg går i en mørk sent på kveld og hører skritt, blir jeg lettet når jeg ser at det er en hvit mann. Så hjernevasket er til og med Jackson.
Nå skal det også sies at vi instinktivt føler større er sympati med og tillit til personer som minner om oss selv (biologi serru). Dette er et velkjent problem i vitnepsykologi og straffesaker generelt.