For pasifismen
av Sigve Indregard
Et kort resymé: Et helikopter over Baghdad ser åtte mennesker på bakken. En av dem er kanskje bevæpnet, et par av dem bærer fotoutstyr. De er helt uinteresserte i helikoptrene som svever høyt over byen. Helikoptersoldatene ber om å få skyte dem, får tillatelse og plaffer dem ned. Én overlever og åler seg mot sikkerhet. Helikoptermannen kommenterer: “Plukk opp et våpen da” (underforstått: “så jeg har en unnskyldning til å skyte deg”). En varebil kommer forbi og en mann hopper ut for å hjelpe den sårede. Helikoptersoldatene ber om å få skyte den, uvisst av hvilken grunn — det er åpenbart ingen våpen involvert. De skyter og dreper alle i bilen, samt sårer to barn som var med sin far da han stoppet for å hjelpe den sårede. “De kan skylde seg selv, som tar med barna i krig”, kommenterer frihetens luftbårne forsvarere.
Spørsmålene jeg sitter igjen med er, mellom anna, disse:
- Hva slags desensitivisering — avstumping av følelser — går disse menneskene gjennom før de blir maskingeværoperatører på kamphelikoptre? Jeg tenker spesielt på hendelsen mot slutten, der vi helt åpenbart ser en person som kjører forbi, stopper og prøver å hjelpe en såret mann. “Let us shoot!”, sier vår mann i helikopteret. Hvorfor sier han det? Hvordan tolker han situasjonen? Og hvordan klarer man å få et menneske til å se noe annet enn det åpenbare i en slik situasjon?
- Sitter virkelig Bushmaster, altså kommandørene, med så minimal informasjon om hendelsene som dette viser? Her rapporterer helikopteret at “vi ser åtte bevæpna mennesker, kan vi skyte?” og Bushmaster sier OK. Hvorfor streames ikke live-bilder til Bushmaster og andre som kan følge med på helikoptermannskapets vurderinger?
- Det amerikanske militæret har også i dag hevdet at dette er i tråd med rules of engagement. Jeg sier som WikiLeaks’ redaktør: Enten er dette i strid med rules of engagement, eller så er nevnte regler dypt, dypt umoralske.
Krig er ikke konsekvensen av at mennesker kan oppføre seg slik. Krig er som oftest årsaken til at mennesker oppfører seg slik. Det er en for vanskelig balansegang å skulle motivere rike nittenåringer til drap og samtidig opprettholde deres menneskelighet. Som demokratier har vi derfor valget mellom å drive krig eller være menneskelige.
Andre lesverdige om temaet: Ali Esbati Matt Yglesias Avram Gruner
Ikke lesverdige om temaet er… alle større, amerikanske aviser. Som Yglesias skriver:
“You have what appears to be criminal activity by American soldiers and what appears to be a coverup perpetrated by someone and… nobody cares. Normally when General Petraeus sneezes, dozens of reporters spring into action.”
Nøt du denne? Da vil du kanskje like:
[…] For pasifismen […]
Viktig sak, bra innlegg. Jeg føler liksom at jeg burde si noe glupt nå. Men jeg har ikke svar på spørsmålene dine: jeg sitter og stiller lignende spørsmål selv.