Arv, miljø og klasse: Vask gjerne opp
av Sigve Indregard
Boys are super, girls are cute. Via Sociological Images.
Hjernevask aktualiserer temaer som burde være døde og begravde. Arv eller miljø, liksom? Jeg gleder meg til Hønevask, der vi endelig skal få avgjort om høna eller egget kom først.
Spørsmålet for en samfunnsforsker er ikke hvorvidt genetikk og biologi varierer mellom mennesker, men hvorvidt det er relevant for de spørsmålene de forsker på.
Kjønn er en ganske dårlig prediktor for forskjellige sosiale valg mennesker gjør, i alle fall sammenlignet med klasse. Den sosiale klassen et menneske fødes inn i påvirker i mye sterkere grad et menneskes yrkesvalg, og ikke minst et langt bredere spektrum av livsvalg: partnere, tidspunkt for å bli foreldre, kosthold, helse, utdanning og mer.
Men du mener kanskje at dette blir å sammenligne epler og appelsiner, fordi kjønnsforskjellene er medfødte? Nei, det er ingen forskjell. Barn fra de laveste inntektsklassene har klare medfødte ulemper i forhold til barn fra høyere klasser. APGAR-testen måler noen vitale data på barnet fem minutter etter fødselen, altså før miljøet har noen innflytelse etter Eias logikk. Likevel er det helt tydelige sammenhenger mellom (mors) inntekt og APGAR-score. Noen bedre definisjon på medfødt får vi ikke.
Vi kan enkelt illustrere hvordan klasseforskjellene er langt viktigere enn kjønnsforskjellene. Under er for eksempel forskjellene i ferdighet i engelsk i åttende klasse mellom a) gutter og jenter og b) barn av foreldre med lang høyere utdanning og barn av foreldre med kun obligatorisk utdanning (altså grunnskoleutdanning). Mens forskjellene mellom kjønnene er minimale er forskjellene enorme mellom utdanningsgruppene.
Dessverre eksisterer ikke slike tall for den nasjonale prøven i regning. I regning gjør gutter det bedre enn jenter, men forskjellen er mye, mye mindre enn den er for klasseforskjeller. Et interessant poeng er at kjønnsforskjellene i regning viskes helt ut blant barn fra de høyeste utdanningsklassene, altså de som har minst begrensninger fra miljø. Disse to faktoidene indikerer at regneferdigheter påvirkes mye mer av miljø enn av arv — med mindre du ønsker å gå inn på en forklaringsmodell der akkurat rike, velutdannede mennesker får jenter som er mer gutteaktige i hjernen sin. (Og jeg er helt sikker på at du finner en evolusjonspsykolog som kan forklare hvordan dette henger sammen med at høvdingslekter i stammesamfunn måtte finne kvinner som kunne forsvare seg selv fordi de var så attentatutsatte og mennene så opptatt…)
Med Eias logikk kan vi basert på slike grafer presentere alle forskjeller som korrelerer med klasse — dvs. røffly alle sosiale, medisinske og politiske skiller — som biologiske. Spørsmålene vi deretter må stille oss er disse:
- Betyr dette noe for vår moralske vurdering? Er det noen rettferdighet i at barn av fattige foreldre får dårligere muligheter enn barn av rike foreldre bare fordi forskjellen også strekker seg inn fosterstadiet?
- Hva sier dette oss om høna/egget-problematikken? Kan det tenkes at spørsmål om arv og miljø mer generelt opptrer i slike gjensidig forsterkende par?
- Dersom initialt minimale forskjeller hos babyer som skyldes klasse blir blåst opp til gigantiske avgrunner når elevene går i åttende klasse, er det ikke da plausibelt at det samme skjer med kjønn? La oss videre anta at vi syns det er riktig å arbeide for å redusere disse klasseforskjellene. Bør vi ikke da også arbeide for å redusere kjønnsforskjellene?
Disse spørsmålene er ikke noe direkte angrep på Hjernevask. Responsen (I wish!) fra Eia er forutsigbar: de har ikke vært ute etter å gjøre noen politiske eller moralske implikasjoner av det de viser, bare å trekke frem ulike forskere som påviser biologiske forskjeller mellom kjønnene. Det er et legitimt forsvar, og det er helt greit for meg at folk ønsker å lage politiske og moralske irrelevante kampanjer for enkelte former for forskning. Men Eia og co. bør være klar over at mange av forskerne de formidler fronter klare politiske og moralske implikasjoner av forskningen sin. Som jeg har vist i dette innlegget, er det ikke noen åpenbar overgang fra deres forskning til deres politikk.
Eller for å være litt konkret: Dersom det skulle eksistere medfødte differanser i sannsynlighet mellom at jentebarn og guttebarn senere skal ønske å bli sykepleiere eller være mer hjemme med barna, kan det like gjerne legitimere sterkere tiltak for å utjevne disse sannsynligheten enn det kan implisere at vi skal godta dem.
Nøt du denne? Da vil du kanskje like:
“Kjønn er en ganske dårlig prediktor”. På det punktet tror jeg du tar feil. Dersom du med “prediktor” mener evne til å predikere er det helt klart feil. Når du vet en persons kjønn kan du med forbedre treffsikkerheten i prediksjon ganske mye når det gjelder kriminalitet, vold, yrkesvalg, deltid/heltid etc. Kjønn er også temmelig objektivt (sammenlignet med f.eks. klasse).
Dersom du med “prediktor” mener forklaringsvariabel er bildet mer sammensatt. Hva er kausalsmekanismen mellom f.eks. kjønn og yrkesvalg (arv eller miljø som Eia omtalte)?
Nei, jeg mener prediktor. Det som nok er litt utydelig er at jeg mener at den er komparativt dårligere enn klasse. For å ta dine eksempler:
Dersom du vet at en person er mann, vet du at sannsynligheten for at han er kriminell eller voldelig er noe større enn dersom personen var kvinne. Men det ville være mye mer nyttig å vite om personen er arbeidsledig dersom målet er å predikere voldelighet eller kriminalitet.
Dersom du vet at en person er mann, kan du finne ut at sannsynligheten for at han blir trikkefører er noe større enn dersom personen var kvinne. Men det ville være mye mer nyttig å vite om personen har arbeiderklassebakgrunn.
Dersom du vet at en person er mann, kan du finne ut at sannsynligheten for at han arbeider heltid er noe større enn dersom personen var kvinne. Men det ville være mye mer nyttig å vite om personen har arbeiderklassebakgrunn (faktisk! bare sjekk tallene).
Altså: For dine sosiale variabler er kjønn helt klart en signifikant prediktor, men størrelsen er mindre. I matematiske termer er |P(A|B)-P(A)| < |P(A|C)-P(A)| dersom A er variabelen, B er kjønn og C er klasse, for de fleste sosiale indikatorer. Unntakene er ting som åpenbart er biologiske, som sannsynligheten for å dø av brystkreft og sånt.
Kjønn diskriminerer ekstremt sterkt når det gjelder kriminalitet (menn står for nesten all kriminalitet med unntak av nasking). Men jeg må innrømme at jeg ikke har sammenlignet dette med sammenhengen mellom arbeidsledighet og kriminalitet, dog overrasket over at sosio-øk status predikerer vold bedre enn kjønn. Intuitivt vil jeg tro at sammenhengen mellom klasse og særlig arbeidsledighet på den ene siden og vinningskriminalitet på den andre er like sterk og klar som sammenhengen med kjønn. Men jeg bøyer meg for fakta (som jeg er for lat til å sjekke).
En lengre historie er naturligvis at sammenhengen mellom arbeidsledighet og kriminalitet dels er spuriøs. Det samme gjelder sammenhengen mellom klasse og deltid. Men spuriøse sammenhenger er jo som kjent fullt brukbare til å predikere utfall.
Ja, i revers har du selvsagt rett i at kjønn diskriminerer sterkt. Jeg tenker meg følgende: Vi trekker en tilfeldig person fra befolkningen. Hvor sannsynlig er det da at personen er kriminell? Denne sannsynligheten kaller jeg P(A).
Så trekker vi en tilfeldig person blant gruppa av bare menn. Hva er nå sannsynligheten for at han er kriminell? Dette er P(A|B).
Til slutt trekker vi en tilfeldig person fra, la oss si, gruppa av sosialhjelpsmottakere. Hva er sannsynligheten for at denne personen er kriminell? Denne sannsynligheten kaller jeg P(A|C).
Men du tenker deg det motsatte, altså P(B|A). Det er selvsagt interessant, det også.
Å gå disse tallene etter i sømmene er veldig vanskelig, så det må gjøres en masse antagelser. For å gjøre det enkelt kan vi endre A fra “kriminell” (en veldig vag betegnelse!) til det mer tellevennlige “ble satt i fengsel i løpet av 2008″. Dette gjør ikke saken min noen tjeneste, ettersom det er viktige og saklige grunner til å anta at fengsel brukes mer mot menn enn kvinner, blant annet på grunn av de sterke reelle hensynene mot å sette primær barneforsørger i fengsel.
Noen kjappe regnestykker nå. P(A) er veldig lav. 8157 personer ble satt i fengsel i 2008, noe som fastsetter P(A) til rundt 1.7 ‰ (det var promille, ja).
85 % av nyinnsatte er menn, så din P(B|A) blir på 85 %. P(A|B), derimot, er fortsatt lav — (8157 x 0.85)/2400000 ≈ 2.9 ‰.
Hva med P(A|C)? Vel, tallene er litt vanskeligere å fiske ut. En undersøkelser av 1977-årskullet viser at 40 % av de innsatte hadde vært sosialhjelpsmottakere før de ble innsatt, og at for de mest aktive lovbryterkategoriene var andelene hhv. 74 og 94 prosent (!!). Problemet er å finne helt presist samsvarende tall for befolkningen generelt.
Vi følger SSB i rapport 2005/9, og spør oss selv hvor mange lovbrytere som har mottatt sosialhjelp de siste seks år. Her er andelen for befolkningen som helhet rundt 5 % (lest av en graf), og rundt 35 % for dei kriminelle. I så fall får vi følgende regnestykke for P(A|C): (8167×0.35)÷(4800000×0.05) = 1.2 %.
1.2 % er nesten femti ganger mer enn 2.9 ‰. QED.
PS: Det også jeg mente å si er at kjønn ikke er en “ganske dårlig” prediktor (for mange forhold — f.eks. kriminalitet — er den god og kanskje svært god), men at kjønn ikke er så god prediktor som sosio-øk forhold — muligens også langt dårligere.
Ja, se utregningene mine over. Dersom du som kriminalitetsforebygger ønsker å målrette innsatsen din treffer du ca. femti ganger bedre dersom du retter deg inn mot sosialhjelpsmottakere enn dersom du retter deg inn mot gutter. Det er det jeg mener med prediktor.
Legg også merke til at en målretting på klasse også gjør at du fanger opp de 15 % kvinnene.
Det er derfor disse indikatorene er mye mer interessante for samfunnsforskere. Det er rett og slett alt for mange menn til at en avgrensning til “menn” gir noen interessant informasjon om lovbrytere.
Jeg er enig i at det ikke er arv kontra miljø som er poenget, i seg selv. Hvorvidt noe er medfødt eller ikke sier heller ingenting om hva som er moralsk riktig. Det viktige skillet går mellom ønsker/interesser/evner på den ene siden og krav/begrensninger/forventninger på den andre. Altså mellom hva vi vil/kan, og hva som evt. begrenser våre muligheter til å realisere det.
Klasseforskjeller handler om det siste. Når det er legitimt å arbeide for å redusere disse, er det jo blant annet fordi vi mener det er riktig at alle har like muligheter til å følge sine ønsker og interesser (innenfor sine individuelle forutsetninger).
Tilsvarende resonnement kan brukes om kjønnsskjevheter i den grad disse indikerer ulike muligheter. Dersom de derimot primært er et uttrykk for ulik fordeling av interesser, gir det liten mening å arbeide for å utjevne selve fordelingen. Det kan til og med komme i direkte konflikt med idealet om like muligheter.
Vi bør arbeide for at kvinner og menn får de samme mulighetene. For eksempel ved å redusere klasseforskjeller. Det kan kanskje også være riktig å kompensere for mekanismer som forsterker interesseforskjeller, men det er uansett ikke kjønnsfordelingen som er poenget.
Og apropos Hønevask: Det fantes egg før det fantes høner. Tilsvarende er vår kultur et produkt av vår biologi.
Gode poeng der, men kanskje du gjør det litt enkelt. Ønsker og interesser oppstår jo ikke uavhengig av det miljøet som skaper krav og forventninger.
Dette er et veldig godt teoretisk skille, men det bryter dessverre sammen i møte med realitetene. Interesser er i temmelig ekstrem grad formet av miljøet. Hva som er interessene din påvirkes sterkt av forventningene til deg, blant annet, noe som definitivt ligger utenfor din biologi.
Jeg tror vi heller må si at vi må akseptere eller etablere noen tommelfingerregler og prinsipper for hvor dyptstikkende inngrep vi er vilige til å gjøre for å jevne ut equality of opportunity, og så gå akkurat så langt.
Jepp, det er det jeg mener med at det kan være riktig å kompensere for mekanismer som forsterker interesseforskjeller. For eksempel andres forventninger.
Når disse blir ensidige, eller — verre — får preg av tvang eller manipulasjon, innskrenker de folks frihet og muligheter. For øvrig er det jo ikke noe galt i at vi påvirkes av omgivelsene.
Det er derfor jeg mener at kompenserende tiltak bør rette seg mot de mekanismene som begrenser oss, og ikke mot sluttresultatet — en mulig kjønnsskjevhet — som godt kan være resultatet av “frie valg”, i den grad konseptet i det hele tatt gir mening.
Men det virker som vi egentlig er nokså enige.
Jeg er ellers enig i at de politiske/moralske implikasjonene ikke er opplagte. Bør vi søke å redusere medfødte kjønnsforskjeller? Nei, det synes jeg ikke, men vi kan godt ignorere kjønnsforskjellene og så la de unge gjøre sine egne valg. Bør vi søke å redusere/motvirke “medfødte” klasseforskjeller? Ja. Dersom dette medfødte skyldes mors kosthold og livsstil, kan det ikke ignoreres før fødselen heller.
Det er likevel svært så interessant at (gitt at det er slik) vår velferdsstat med Lånekasse og det hele faktisk kan ha gjort de genetiske forskjellene tydeligere. Gitt at alle (uansett kjønn, klasse,…) har like muligheter vil rått talent (IQ og slikt) være den viktigste sorteringsmekanismen.
Men spørsmålet mitt er: La oss si at det viser seg at genetiske forhold påvirker de medfødte APGAR-skårene for folk fra lavere klasser, altså at de har svake forutsetninger kontrollert for mors kosthold og miljøet i magen. Vil det ikke likevel være riktig å jobbe for å utjevne klasseforskjellene som følger av det?
Mitt svar er ja, og faktisk i sterkere grad enn dersom “noen” faktisk har “skyld” i ulikhetene. Dersom ulikhetene er genetisk betinga — helt utenfor både foreldre og barnas kontroll — er det enda viktigere og moralsk riktig at vi gjør det vi kan for å utligne disse.
Slik jeg ser det er alternativet til å akseptere dette resonnementet å forkaste prinsippet om menneskets likeverd til fordel for en eller annen avskygning av sosialdarwinisme. Det er legitimt å gjøre det, men jeg oppfatter det som hyklersk (eller i alle fall lite gjennomtenkt) å holde på at man støtter likeverd samtidig som man ikke ønsker å utjevne forskjeller dersom de skyldes en medfødt faktor.
Helt enig i det du skriver i siste kommentar. Noe annet ville være å forlate humanismen.
Når det gjelder “Hjernevask” er det helt klart legitime innvendinger mot arbeidsmetoden til Eia. Jeg synes allikevel han i programmene stiller noen spørsmål som fortjener svar. For eksempel fra andre program: Hvordan er det mulig å postulere årsaksammenhenger mellom IQ og oppdragelse/miljø uten å kontrollere for en mulig påvirkning av arvelige faktorer? Det er ikke forskning hvis man bestemmer seg på forhånd, og deretter selektivt plukker argumenter man synes passer med hypotesen. Eller som i dette tilfellet — utelater en meget viktig hypotese fra testing. Slik gjør man istedet både vitenskapen og sitt politiske syn en bjørnetjeneste.
Argumentet om at alle mennesker har lik verdi og skal ha like rettigheter/muligheter, uansett kjønn (eller andre arvede biologiske egenskaper) burde kunne stå godt på egne ben uten kvasivitenskaplig støtte.
Veldig enig. Våre verdier og idealer og mål for samfunnet er uavhengig av hvilke sammenhenger vitenskapen kommer fram til. Og selvsagt må dette også gå andre veien: forskningen skal ikke være styrt av hvordan vi helst vil at ting skal være.
Derimot bør virkemidlene vi tar i bruk være basert på skikkelig vitenskap. Ellers kan det hende vi oppnår noe helt annet.
Nettopp!
Synes forøvrig Dag Hessens kronikk var bra som olje på vannet:
http://www.dagbladet.no/2010/03/02/kultur/debatt/kronikk/hjernevask/10662444/