Snørr og barter bak sløret
av Sigve Indregard
‘Narr meg ikke til å le’ er det første jeg tenker når jeg hører Per Willy Amundsen i Dagsnytt 18. Fremskrittspartiets forslag om å forby niqab og burka i offentligheten begrunnes i ønsket om å fremme likestilling mellom kjønnene, men det er verken pragmatisk eller idealistisk likestillingspolitikk. Det igjen er kanskje ikke overraskende, da de som støtter forslaget aldri før har vist interesse for statlig innføring av likestilling.
I Nord-Norge, der Per Willy og jeg er født, har vi store mengder fundamentalistiske religiøse. De er kledd i lett gjenkjennelige klær, de har strenge regler for hvordan de kan te seg i forsamlinger, guttene kan ikke spille fotballturnering på søndager (et stort integreringsproblem!), jentene spiller ikke fotball, de har ikke lov til å ha fargefjernsyn, spille kort eller danse.
I tettsteder som Beisfjord og Håkvik utgjør de opp mot halvparten av befolkningen, i hele Narvik kommune kanskje så mye som fem til ti prosent. De gifter seg nesten utelukkende internt i sekta i svært ung alder (18−20 år), og kvinnene forventes å være hjemme for å føde barn etter at de har gjennomført videregående skole. Vi snakker om læstadianerne.i
Det er hevet over enhver tvil at læstadianismen er kvinneundertrykkende og påfører både kvinner, menn og barn alvorlige begrensninger av deres frihet. Kvinner, for eksempel, skal alltid gå i fotside skjørt og ha (det veldig lange) håret i knute. Mennene får ikke drikke alkohol. Lederne i menigheten har full tolknings– og instruksrett og er alltid menn. Hvis du nå innvender at det er frivillig å bli med, tar du feil. Du fødes inn i sekta og døpes inn. Å bryte ut av sekta betyr i mange tilfeller å si permanent adjø til familien og størstedelen av din omgangskrets.
Ville det fremmet likestillingen å forby disse kvinnene å gå i lange skjørt, og tvinge dem til å ha håret løst på offentlige steder? Naturligvis ikke. Det ville presset læstadianismen enda lengre inn i sine egne, lukkede rom. Det igjen ville kanskje ha ført til noen flere utbrytere, men til gjengjeld langt strengere intern justis.
Håpet til unge, læstadianske kvinner er først og fremst revolusjon nedenfra, fra deres egne rekker. En forsker blant Lavangens læstadianereii har funnet at unge læstadianerjenter bruker skjørtelengden og moteklær for å, på jøssingvis, bygge sin identitet og utfordre maktforholdene i kirka. Men de kulturelle kodene er det bare de selv som forstår: hadde Per Willy kommet til Lavangen med langskjørtforbud i hånda, ville denne formen for opprør og motstand plutselig gått fra å være deres egen til å bli et uttrykk for makta.
Vi møter det samme dilemmaet i Iran. Hvis Vesten går tungt inn for å støtte den grønne bevegelsen, og tegner et bilde av de grønne som nærmest vestlige liberalister, er saken tapt. Selv om motstanden mot de iranske mullaene er stor blant folket, er motstanden større mot USA. På samme måte tror jeg mange norske kvinner føler at det de facto påbudet om høyhælte sko er mer en plikt enn en frihet i julebordssesongen. Forbyr vi høyhælte sko, vil imidlertid dette gi flere høyhælte sko.
Det er i grunn et ganske enkelt prinsipp: Det nytter ikke å bruke påbud for å forby påbud, like lite som det nytter å drepe for å unngå drap. Og i valget mellom å bli undertrykt av sine egne og å bli undertrykt av noen andre, velger alle å bli undertrykt av sine egne.
Fotnoter
- Et lite ad notam: Jeg tenkte å lenke til Wikipedia her, men den norske artikkelen om læstadianismen er en smule ubalansert. For en gangs skyld vil jeg oppfordre dere til å bruke andre kilder. [↩]
- Her skal det anføres at læstadianismen har solid flertall blant Lavangens tusen innbyggere. [↩]
Nøt du denne? Da vil du kanskje like:
Jøss, det minner jo om konservative muslimer eller kanskje amish.
Hvor er Frp? Gjør Frp knefall for læstadianere? Er de snillister? Eller hva?
FrP har velgergrunnlaget sitt der ute, så de er forsiktige. Riktignok stemmer mange læstadianere på Kristent Samlingsparti (noe jeg baserer på antall læstadianere som står på listene). Israelsaken og alt som er mot islam er bra. Formodentlig stemmer en del på KrF også. Og sikkert alt mulig annet.
Lenger nord og i Tysfjord-området er læstadianismen gjerne kobla opp mot samisk identitet. Det er en temmelig paradoksal kombinasjon (runebommer og ave maria, anyone?), men det bidrar sannsynligvis til å hindre Frp-innflytelsen over denne gruppen.
Et siste ad notam, når jeg roter i dette vepsebolet, er at jeg har lyst til å si at den pietistiske læstadianismen som opprørsbevegelse på 1820-tallet (tenk Kautokeinoopprøret) er mye enklere å svelge enn den regulære sekta det har vokst opp til å bli i kjerneområdene nå.
Gode poenger, Sigve. I tråd med dagens kronikk i Aftenposten, som også var til å bli klok av:
http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3531988.ece
Jeg er enig i at denne kronikken var nokså sindig, men det er en tabbe (med tanke på ønskemålgruppa) og sette Hausmaniaungdommene opp som motsats. Hausmanianerne blir også demoniserte, mistenkeliggjort og direkte hatet av ganske mange representanter for folkedypet — og oppover.
En lokalpolitiker fra Venstre — som skal få være navnløs i denne anledning — skrev f.eks. i H42-sakens anledning at “det er som balsam for øynene” å se på “politiet banke skiten ut av raddiser” — mens han selv spiste popkorn. Andre diskusjoner, både på nett og IRL, tyder på at folk bærer på en voldsom aggresjon mot folk som de i Hausmania. Jeg tror dette skyldes noe av det samme som gjorde at alle punkere i Oslo ble banket opp av representanter for den kompakte majoritet. Intellektuelle og verdimessige utfordringer (H42-gjengen utfordrer det tradisjonelle kapitalistiske og arbeiderpietistiske ni-til-fire-statusjaget, punkerne utfordret koder for klesstil, kjønn og det mer, muslimene utfordrer identiteten som et “kristent” land (hva nå enn det betyr)) møtes systematisk med vold eller undertrykkelse.
Derfor er det retorisk dødfødt å argumentere med at H42-gjengen fikk penere omtale enn islamistene. De som må konfronteres med holdningene sine i denne saken ville gjerne sett H42-gjengen hengt, og vil sannsynligvis reagere omtrent som i kommentarfeltet til kronikken hos Aftenposten: Det er ikke muslimene som ble behandla for mistenkeliggjørende, men H42-gjengen som ble behandla for lite kritisk, [Insert standard argument on the great mass media leftwing conspiracy]!
Men for all del. Hun har jo rett. Det er jo langt på vei noe å applaudere.