Senere i dag skal jeg på rådslag om frafall fra videregående opplæring, og i den anledning forbereder jeg meg ved å lese diverse rapporter om emnet. Der kom jeg over tall på søkningen til de ulike utdanningsprogrammene i 2004−−2007. Det er fascinerende store variasjoner (beklager layouten på denne grafen, den er litt kjapt hacket sammen):
Panelene er organisert og fargekodet etter landsdel. Vi ser flere viktige trekk:
- Trenden er klart nedover for landet som helhet: Bare noen veldig få fylker har stabile tall, de fleste har store nedganger.
- Akershus og Oslo — de to største fylkene elevmessig — har enorme nedganger. Akershus går fra 52,5 % til 41,8 %, et bortfall av nesten 20 % av søkerne. Oslo går fra 46,2 % til 32,7 %, en nedgang på hele 29 %.
Endringer av denne størrelsen er utrolig sjeldne i samfunnsvitenskapene. Forklaringen kan ikke være Kunnskapsløftet (innført fra 2006), ettersom trendene om noe snur oppover etter innføringen (noe som blant annet kan forklares ved styrking av “Medier og kommunikasjon” — et yrkesfag). Spørsmålet blir: Hvordan forklarer vi dette da? Hvordan kan årskullet 1988 være så forskjellig fra 1991-kullet?
Nøt du denne? Da vil du kanskje like:
The Flukten fra yrkesfag by Sigve Indregard, unless otherwise expressly stated, is licensed under a Creative Commons Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Norway License.
Interessante tall, selv om det — som du påpeker viser tegn til å flate ut. Det er jo forøvrig et poeng at det er økonomisk svært gunstig for fylkene at elevene går studiespesialisering. Spørsmålet er om det er gunstig for elevene, og samfunnet forøvrig.
Det kan godt vere at så store endringar er sjeldne innan samfunnsvitskapen, men er det ikkje slik at søkjartala til ulike utdanningar, både i den vidaregåande skulen og i høgare utdanning, plar svinge nokså mykje ifrå år til år?
Frå det eg kan hugse å ha lese i lokalavisa så varierer iallfall søkninga til dei lokale skulane ein del med tida. Eit stund er det kanskje to klassar i eit kurs på skulen. Eit par år seinare er det kanskje knapt nok søkjarar nok til ein klasse. Sjølv om det er klart at for eit større tal skular, serleg i eit stort fylke, vil slikt jamne seg ut litt mellom skulane. Ungdomskulla er vel òg noka mindre no enn på 90-talet om eg ikkje tek feil.
Men generelt er vel søkninga til vidaregåande og kanskje endå meir høgare utdanningar prega av motebølgjer. I tillegg spelar sjølvsagt konjunktursvingingane for ulike bransjar inn.
Variasjonen på enkeltskolenivå vil være langt større enn på fylkesnivå. Det følger som en naturlig konsekvens av de store talls lov (i revers, i dette tilfellet).
Motebølger er det helt riktig mellom forskjellige fag, men “motefaget” de siste årene har vært et yrkesfag, medier og kommunikasjon. Jeg tror ikke disse tallene skyldes en tilfeldig variasjon i mote og ren tilfeldighet. Jeg mener dette peker på en klar trend i nedadgående retning for tradisjonelle yrkesfag.