Spørsmålsformuleringen

av Sigve Indregard

Kan noen på jour­na­list­ut­dan­nin­gen venn­ligst ta inn denne tabel­len? Den viser hvor­for det er nød­ven­dig å ha full åpen­het om spørs­må­lene som stil­les i spørre­un­der­sø­kel­ser, og at des­kene må roe seg ned før de lager over­skrif­ter basert på spørreundersøkelser.

Respon­den­tene som ble spurt “støt­ter du at homo­sek­su­elle får tjene som sol­da­ter” støt­tet saken sterkt i 34 % av til­fel­lene. Når “homo­sek­su­elle” ble byt­tet ut med “homo­file menn og les­biske”, er det plut­se­lig 51 % homoak­ti­vis­ter. Tal­lene er fra USA, selvsagt.

At denne typen effek­ter fin­nes og har slik enorm betyd­ning er vel­kjent i lit­te­ra­tu­ren, og det har vært kjent i vel­dig, vel­dig mange år. Det er bare pin­lig at mediene så ofte gjør seg til vel­vil­lige mik­ro­fon­sta­tiv for bevisste for­søk på å mani­pu­lere opi­nions­må­lin­ger. Det påvir­ker i neste instans poli­tikk og menneskeliv.

I til­legg til åpen­het om spørs­må­lene, bør det være et minste­krav at metode, kon­tekst (andre spørs­mål før og etter det “utvalgte”), opp­drags­gi­ver og utvalg (hvem som ble spurt) blir opp­gitt for alle spørre­un­der­sø­kel­ser som vises i media. Dette bør inn i redak­tør­pla­ka­ten. Raskt.

Nøt du denne? Da vil du kan­skje like:

flattr this!