Dagbladet slår opp at det er like mange prostituerte som før, selv om det nå er blitt forbudt. Dette er ikke særlig overraskende. Tilbud og etterspørsel lar seg ikke lovregulere. Et lovforbud innfører en ny kostnad: for å være nøyaktig, er den [antatt risiko for å bli tatt] x [antatt kostnad ved å bli tatt]. Økonomien i dette forutsier derfor et skift i retning av innendørs prostitusjon. Gateprostitusjon – der risikoen for å bli tatt er høy – har hatt en større økning i total kostnad (pris + kriminalitetskostnad) enn innendørs prostitusjon.
Selv om journalisten heldigvis unngår å si det, antydes det i artikkelen at dette resultatet ikke er bra. Det skjønner jeg ikke helt. Loven mot salg av seksuelle tjenester ble nesten utelukkende begrunnet med to ting: a) vanlige folks redsel for å se nigerianske horer på gatene, og b) ønsket om å redusere menneskesmugling. Målsetting a) er jo åpenbart i ferd med å nås. Målsetting b) har ikke blitt svekket.
Et annet, og litt mer eksotisk, økonomisk argument, er at lovreguleringen sannsynligvis forbedrer levevilkårene til de prostituerte noe, på den måten at de får litt høyere inntekt. Teoretisk skjer dette fordi de prostituerte har bedre estimater på risikoen for å bli tatt enn kundene: kundene tror nesten helt sikkert at risikoen er større enn den reelt sett er. Følgelig betaler kundene en høyere “premie” for tjenestene enn det de prostituerte ville kreve for å selge dem. Ching, ching, ren rent-seeking, som det heter på fagspråket.
Bare så det er sagt, så støtter jeg forbudet. Jeg har bare litt mindre tro på dens fantastiske og magiske påvirkningskraft enn det mange politikere har. En empirisk årsak til dette, er at prostitusjon har vært moralsk fordømt til “alle tider”, men likevel forekommet i noenlunde samme omfang. Bare når den moralske fordømmelsen oppheves, skjer det en økning (som i Thailand, for eksempel). Lovforbudet har derfor ingen selvstendig moralsk effekt på prostituerte eller kunder – bare på deres pris– og risikovurderinger. Samtidig gir lovforbudet ordensmakten en mulighet til å gripe inn overfor prostitusjonsmiljøer som blir pågående, glir over i annen kriminalitet eller er til skade for kunder og/eller ansatte – uten å måtte gå den vanskelige omveien om å bevise denne andre kriminaliteten. Med andre ord: i normaltilfellet minimal effekt i både positiv og negativ retning, i ytterliggående tilfeller (som tross alt gateprostitusjonen i Oslo i 2008 var) gir det virkemidler til å gripe inn.
Men det som egentlig burde gjøres noe med, er at ressursulikhetene i verden er så store at noen kan, på en liten time, tjene hele prisen for tilgang til andres seksualitet. Det er rett og slett synd at enkelte har så lav inntekt at prostitusjon lønner seg. Prostitusjon er en påminnelse om hvor fattige mange er, og den beste måten å gjøre noe med prostitusjon er å jevne ut disse økonomiske skillene. Da ville vi stå igjen med luksusprostitusjon, som så vidt jeg har forstått rapporteres som en temmelig uproblematisk tjeneste av både de prostituerte og kundene.
Nøt du denne? Da vil du kanskje like:
The Horeri by Sigve Indregard, unless otherwise expressly stated, is licensed under a Creative Commons Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Norway License.
Haha. Og dette har du regne nøye på, eller? Hva er forutsetningene dine for denne modellen? Ser ut som om du mener etterspørselen er fullstendig uelastitsk. Hvordan vet du at prostitusjon har forekommet i mer eller mindre samme omfang gjennom historien? ;)
Ja, dette har vært mitt intellektuelle prosjekt i minst fem minutter :-) Men regne, det driver jeg ikke med.
Det er selvsagt en haug med forutsetninger, men den viktigste — og den du griper tak i — er at kostnaden for tjenesten er mye større enn forventningsverdien av boten for å bli tatt. Jeg tror altså ikke at etterspørselen er uelastisk. Innfører vi dødsstraff for å kjøpe sex, kombinert med overvåking av hele landet, blir det definitive reduksjoner.
Historien skal jeg innrømme at jeg bare skrøt på meg å kunne noe om — men jeg mener at dette er et poeng som går igjen mange steder som snakker om prostitusjon. Selvsagt har ikke omfanget vært konstant alle steder overalt (f.eks. byer som plutselig får en militærforlegning i nabolaget), så poenget mitt var vel mer at variasjonen ikke kan forklares av hvorvidt det var forbudt eller ikke.
Denne undersøkinga ifrå Storbritannia tyder vel på at omfanget av prostitusjon ikkje er heilt konstant:
- Forskning fra 2005 fant at antallet menn som har betalt for sex fordoblet seg i løpet av et tiår. Dette ble forklart med at det var blitt større aksept for kommersiell seksuell kontakt, skriver Bindel, som ikke finner at dette samsvarer med personene de har intervjuet i sin forskning.
http://www.dagbladet.no/2010/01/24/nyheter/utenriks/sexkjop/10077807/