En av ti kjenner en tallkyndig journalist
av Sigve Indregard
I dag kommer den sjokkerende nyheten om at 35 % kjenner en trygdemisbruker. Den umiddelbare reaksjonen er forutsigbar, i tråd med det jeg tidligere har fortalt dere om hvordan prosessen fungerer. Nå er vi i modusen der vi prøver å konstruere fakta.
Først av alt: Det er en helt meningsløs undersøkelse. At 35 % kjenner til en trygdemisbruker, sier ingenting om nivået på trygdemisbruk. Årsaken er enkel og grei å forstå: I og med at de fleste trygdemisbrukere kjenner flere personer, kan vi ikke vite hvor mange av de 35 prosentene som snakker om samme misbruker. La oss for eksempel anta at trygdemisbrukeren Sigve har vært kollega med femti mennesker i løpet av tre arbeidsplasser, har tretti mennesker i slekt og familie og i tillegg kjenner fire stykker han drikker øl med på kveldene. Hvis vi spør disse om de kjenner til en trygdemisbruker, vil alle 85 svare ja. Når vi da spør et representativt utvalg om de kjenner en trygdemisbruker, kan det derfor være alt mellom en tusendedel og en hel trygdemisbruker per “ja”.
Hva er hensikten med å stille bruke dette survey-designet? Det er kanskje inspirert av surveylitteraturen, som hinter til at slike spørsmål kan være smarte i settinger der man stiller en avgrenset populasjon et sensitivt spørsmål. Man kan for eksempel spørre folk om “hvor mange av dine tre nærmeste venner har jukset på eksamen?”. Folk har vanskelig for å innrømme sine egne svakheter, og derfor blir dette ofte mer presist enn hvis du spør “har du jukset på eksamen?”. Den metodiske feilen er at man ikke har avgrenset populasjonen.
I denne sammenhengen er derfor undersøkelsen åpenbart konstruert for å bevisst forsøker å skape det inntrykk at en av tre er trygdemisbrukere. Ved første gjennomlesning er det nemlig det inntrykket som setter seg. En god del litteratur finnes om slike kognitive effekter. Hjernen fungerer slik at det første tallet du leser ofte kobler seg opp til hovedspørsmålet i saken, i dette tilfellet “trygdemisbruk”. Dermed konstrueres fakta på et område der fakta tidligere ikke har eksistert, og ikke kan skaffes til veie.
At denne undersøkelsen er bestilt av dn.no, og ikke av Nav, er i alle fall noe betryggende.
Jeg har tidligere forsøkt å få publisert leserinnlegg til Dagens Næringsliv der jeg går deres omtrentlige omgang med fakta på sykelønnsområdet i møte, men det ble selvsagt avvist. DNs journalistikk er fryktelig slett og kampanjeaktig her, spesielt med tanke på at de er bortimot det eneste nyhetshuset i Norge som har kompetanse nok på statistikk til å vite at de bedriver villeding.
Nøt du denne? Da vil du kanskje like:
En av ti vet om en tallkyndig journalist — http://indregard.no/2010/01/02/en-av-ti–…
@sigvei “Stille et spørsmål”, ikkje “spørre et spørsmål”.
@MortenElster Ah, takk.
@sigvei God artikkel/post, forresten. =)
Uff og uff, jeg så denne og hadde tenkt å skrive noe jeg også. Men tida strekker ikke til for tiden. Det er vel også et spørsmål her om i hvilken grad folk er i stand til å vurdere graden av medisinsk uførhet. Mange kjenner kanskje noen ganske så perifert som er uføretrygdede, uten at man helt kan skjønne hvorfor. Det trenger ikke bety at de er trygdemisbrukere. Jeg vet ikke om denne undersøkelsen fanger opp dette elementet på noe vis?
Skulle si det samme som Hjorthen der. Det er litt som kommunal husleie, alle tror naboen betaler mindre men veit ikke at vedkommende har bostøtte.
Om 35% mener at de kjenner en trygdesnylter så spørs det hvor lenge dagens system klarer å leve.
Selv ville jeg svart nei på det spørsmålet, men jeg har hørt pålitelige historier som er merkelige og/eller sjokkerende. Det at noen urettmessig får trygd betyr ikke nødvendigvis at ordningen er feil, (kanskje er det et tap vi kan leve med), men det at mange opplever den som lett å utnytte er et problem du ikke kan overse. Velferdsordninger baserer seg på tillit. Det hjelper ikke om nivået med snylting eventuelt er akseptabelt fra et samfunnsøkonomisk totalperspektiv, om snyltingen samtidig undergraver tilliten til hele systemet.
Hvis jeg var regjeringen ville jeg tenkt: Denne ordningen er nødt til å falle, før eller senere. Bedre at det er vi som strammer i dag inn enn Høyre og FrP om fire år, for de vil kunne gjøre langt mer, (ikke minst bruke det til å vinne valget).
Spørsmålet for de som støtter dagens ordning burde derfor være, ikke “hvordan kan vi hindre at ordningen endres”, men “hvordan kan vi trekke oss tilbake til en tryggere posisjon uten å miste alt for mye”.
Jeg synes du peker (igjen) på dette viktige og interessante at det er konstruert en oppfatning av trygdemisbruk som ikke ligner noen ting. Dessverre er det nesten slik at man blir redd for å snakke om det, er man bare paranoid og ser konspirasjonsteorier?
Derfor synes jeg det er så gledelig å se slike velformulerte innslag. Og der kreftene ikke strekker til lengre for å si noe selv, nøyer jeg meg med å si takk for at du tar tak i dette og at jeg håper mange leser posten din og tenker seg om.
Nok en god påpekning, Indregard. DN har jo normalt den beste fagkunnskapen på slike tema, men jeg tror som deg at de er litt ensporet når det gjelder denne saken (da bør ikke kronglete empiri skygge for Den Store Sannhet).
Som Bjørn Stærk påpeker er det et interessant faktum at mange kjenner en trygdemisbruker fordi dette undergraver ordningens legitimitet (selv om det altså er lite antall/andel totalt sett, som kjent har personlige opplevelser mye større betydning enn abstrakt statistikk).
Lurer litt på hvordan en tilsvarende undersøkelse med spørsmål ala “Kjenner du noen som ikke har fått den nødvendige hjelp og oppfølging av det offentlige i en krisesituasjon” ville slått ut? Systemet er presset fra alle kanter, de som mener det er alt for godt, og de som mener det ikke er godt nok. Synd men sant, vi som synes det funker ganske bra, og gjerne vil beholde det, kjemper en tapende kamp. På dette området finnes det jo ikke mye til opposisjon lenger, det er vel bare Karin Andersen igjen. Og Indregard da. Er redd for at det ikke holder gitt. Alt går til helvete.
[…] oppleves som rettferdige for å overleve. Når DN skriver at 1 av 3 kjenner en trygdesnylter, så sier det lite om hvor mange som snylter, men det sier noe om hvor lav tilliteten nå er til dagens […]
Denne kom i dag og sier også en del: http://www.dagbladet.no/a/9763768/
Eller selve kronikken her: http://www.dagbladet.no/2010/01/04/kultur/kronikk/debatt/sykelonn/9763886/
Endelig noen fagfolk som tar til motmæle mot en konsensus som er i ferd med å bygges.
[…] jeg — og finansminister Sigbjørn Johnsen — tidligere har nevnt, har de siste to måneders sykefraværsdebatt hatt som målsetting å forme opinionen. NRK (via […]
[…] har tidligere slaktet “undersøkelser” over denne lesten: “Har du, eller kjenner du noen som har, X?”. Problemet med disse […]
[…] I følge en internasjonal undersøkelse TV2 har skumlest, rapporterer 10 % av lærerne at de er blitt mobbet på nettet eller kjenner en kollega som har blitt mobbet. Jeg er på et langvarig korstog mot denne typen undersøkelser. Når spørsmålet stilles på denne måten er det alltid forid oppdragsgiver vil overdrive, som da Dagens Næringsliv spurte om folk hadde snyltet på trygda eller kjente noen som har snyltet på try.… […]