Torsdag varslet statsministeren kraftige innskjerpinger i sykefraværsreglene. Han er sitert på følgende:
– I 2001 ble vi enige om å redusere fraværet med 20 prosent. Nå har fraværet steget med ti prosent det siste året. Det kan ikke fortsette, sa Stoltenberg under LO Stats koferanse på Gol onsdag.
Han understreket at det ikke er aktuelt for regjeringen å svekke sykelønnsordningen.
– Men vi må se alvoret. En ny avtale om inkluderende arbeidsliv må bidra til å få fraværet ned, sa han.
Jeg har tidligere argumentert for at det er svært vanskelig å dra konklusjoner ut fra datamaterialet for 2008 og 2009. Nedgangskonjunkturen har gjort det mye mer attraktivt for arbeidsgivere å skyve halvproduktive arbeidstakere over på statens hender. Vi ser dette igjen i at det spesifikt er sykefraværet for menn i privat sektor som øker. Når professorer på Blindern forklarer dette med at arbeidsmoralen har blitt dårligere, virker det helt utrolig på meg. Skulle arbeidsmoralen ha blitt dårligere over natta?
Men det var min tidligere kritikk. Nå over til noe mye alvorligere: nemlig at ideen om det gallopperende sykefraværet er et falsum. Grafen under viser Statistisk Sentralbyrå sine tall for total andel av arbeidsdager som går bort pga. sykefravær. Som grafen viser, har sykefraværet falt siden 2001, og bare marginalt krøpet oppover i 2008 og 2009. Det er langt i fra noen krise. Det er minimale, fullt forklarlige og svært godt forståelig endringer.i
Det er absolutt grunn til å frykte disse utspillene. Gang på gang har Arbeiderpartiets teknokrater benyttet denne innfallsvinkelen for å få gjennomslag for sine ønsker om innstramminger i pensjon, privatisering av elektrisitetsforsyningen, støtte til oljeutvinning, oppslutning rundt EØS-avtalen. Det er en tretrinnet prosess.
Først konstrueres en forståelse i befolkningen om at endring er nødvendig. Det siste året har vi sett dette i form av en haug med medieoppslag om hvor stort sykefraværet er og hvor uendelig mange nordmenn som står utenfor arbeidslivet. Dette kommer altså til tross for at Norge har en av verdens høyeste yrkesdeltakelsesprosenter og slett ikke har sett noen vesentlig økning i sykefraværet. Pensjonsdebatten er nok et eksempel: Det fremstilles som uoverkommelig at Norge skal kunne betale dagens pensjonsordninger til fremtidens gamle. Det ville nemlig ført til en 1 % økning i skattenivået, evt. en prosent lavere veksttakt i privat forbruk. Du verden, så umulig.
Deretter presenteres innstramminger. For Arbeiderpartiets profil er det alltid nødvendig å presentere disse i form av “vi ønsker ikke å stramme inn, men det er nødvendig av hensyn til velferdsstatens fremtid”. Det er en herlig Orwelliansk måte å bygge ned velferdsstaten. For å bevare den, må vi fjerne den. EØS-avtalen kan få eksemplifisere. Hvis vi ikke underla oss EUs fire friheter, og dermed binder oss til en markedsliberalistisk mast, vil vi miste alt. Sånn rent bortsett fra at vi er en stor nettoeksportør, og at det er lite som tyder på at verden kommer til å miste interessen for norsk laks og olje med det første.
Til slutt kompromisses det frem et vedtak på LO-kongressen som gir venstresiden en mindre konsesjon, f.eks. om overgangsordninger eller skjerminger av de tyngste sektorene i LO. I pensjonsoppgjøret, f.eks., verna man de over 50 — altså alle de som var med på forhandlingsmøtene.
Nå er altså sykeordningene neste. Direktørvenna til Jens har talt. Bare bred og avslørende folkeopplysningsvirksomhet har en sjans til å stoppe dem. Noe hjelp fra media ser det ut til at vi kan glemme.
Fotnoter
- Årsaken til at grafen hopper så mye opp og ned, er at folk er sykere i første kvartal enn ellers. Det skyldes heller ikke arbeidsmoralen, for å si det sånn. Det skyldes influensa og forkjølelse. [↩]
Nøt du denne? Da vil du kanskje like:
The Sykefravær: en løsning på jakt etter et problem by Sigve Indregard, unless otherwise expressly stated, is licensed under a Creative Commons Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Norway License.
Stoltenberg villeder om sykefravær og uføretrygd. Vi har slett ingen arbeidsmoralkrise, viser SSBs tall. http://indregard.no/2009/11/21/sykefrav%...
via Twitoaster
@sigvei Har du interwebz-problemer? Får en “500 Internal Server Error” på sida di.
via Twitoaster
Tatt på kornet som vanlig, Sigve. Keep it coming.
Godt jobbet. Neppe populært hos dem som vil stramme inn, for de har vel kanskje bruk for en slags illusjon om at alt har blitt så mye verre.
Ikke på fleip i det heile tatt: Hvor kommer denne 10 % økninga fra? Seriøst?
Det refereres til “de siste beregningene”. Det kan være tredjekvartalsstatistikken for 2009, som ikke egentlig er publisert. I så fall er det jo artig bruk av tall. Sist jeg sjekka hadde vi noen litt ekstraordinære forhold i dette kvartalet knytta til influensaen.
“Til slutt kompromisses det frem et vedtak på LO-kongressen som gir venstresiden en mindre konsesjon”
Mindre konsesjon???? What the fuck. Vi har fått en pensjonsordning som ligger til venstre for det Ap mente i Pensjonsutvalget. Vi har fått en AFP som gir 100 milliarder ekstra til de rikeste pensjonistene noensinne. Det er vi som er unge nå må betale kalaset.
Jeg har brukt tallene selv, i min egen post om det sykelønnsordninga på fredag. Tallene er gode argumenter for hvorfor man ikke bør innføre karensdager, særlig hvis du ser helt tilbake til da sykelønna ble innført i ’78. Men jeg skjønner ikke helt hvorfor du mener de kan brukes til å argumentere som du gjør.
For det første er sykefraværet nå like høyt som det var da IA-avtalen ble inngått i 2001. I 2009 har sykefraværet økt mye, og ligger nå an til en økning på 10% i år. Tallene er refert i Dagbladet i dag, og henta fra rapporten fra arbeidsgruppa til AID, lagt ut på AIDs nettsider 13.11.
:http://www.regjeringen.no/nb/dep/aid/pressesenter/pressemeldinger/2009/enighet-med-partene-om-droftinger-for-a-.html?id=585763
Du finner de viktigste tallene fra side 7. Hvordan dette kan kalles villeding er litt vanskelig å forstå.
Det er riktig at sykefraværet er omtrent likt som i 2001, men du glemmer at den gangen var partene i arbeidslivet enige om at fraværet var 20% for høyt. Det var jo derfor man inngikk IA-avtalen. Da er det helt naturlig å diskutere endringer i avtalen når den ikke fungerer etter planen.
Vi har ingen arbeidsmoralkrise, som du twitrer. Korttidsfraværet viser det. Men Jens har da heller aldri kalt det en moralsk krise. Hvis han hadde ment det, burde han jo foreslått reduksjon i arbeidstakernes sykelønnsrettigheter. Tvert imot gjorde han det jo klart at regjeringen garanterer 100 % lønn ved sykefravær.
Sykefravær er alvorlig for den enkelte, fordi langtids sykefravær er den viktigste inngangsporten til varig trygding. Det koster arbeidsgiverne mye penger i tapt verdiskapning, og det koster staten penger i ytelser og i tapte skatteinntekter. Bare økning i 2009 ligger an til å koste 3,6 mrd, omtrent det samme som jernbanesatsninga. Det er tre gode grunner til å diskutere hvordan IA-avtalen bør revideres.
Fint med en oppklaring av hvor tallene kommer fra. Jeg argumenterer som jeg gjør av to grunner:
For det første setter Stoltenberg dette i en sammenheng der det høres ut som om vi i går i gal retning i forhold til da IA-avtalen ble undertegnet. Det er et galt inntrykk feil, selv med en tiprosentsøkning fra det laveste nivået siden 2001. Og en tiprosentsøkning i et år med en pandemi der folk helst skal melde seg syke i åtte dager bare de hoster og har litt feber, er ikke overraskende eller på noen måte sjokkerende.
For det andre setter jeg det i en litt større og, admittedly, konspiratorisk sammenheng. Jeg tror Sosialdemokratenes Teknokratkontor ser mørke skyer på horisonten og ønsker å svekke flere sentrale velferdsordninger. Pensjon var første prøvesten, sykefravær neste, vi husker alle arbeidsmiljøloven. Det er jo ikke helt dratt ut av en hatt heller; jeg syns jeg husker en sak som roterte i høy hastighet rundt Gerd-Liv Valla…?
Men joda, jeg er helt enig i at de konkrete tiltakene langt fra er grunn til å dra frem kanonene til velferdsstatens forsvar. Dette blogginnlegget handlet mye mer om zeitgeisten dette året, der vi har sett en rekke ulike fremstøt for å få Norge til å se ut som et ineffektivt, unnasluntrende, uføretrygda og sykefraværssnyltende land, som attpåtil går i retning forverring. Stikk i strid med realitetene.
Nå har IA-avtalen ført til at eldre jobber lenger enn før, og det har ført til at vi har fått ca. 10 milliarder mer i skattekassa. Om sykefraværet skal ned 20% fra dagens nivå, blir det ca. 7,5 milliarder spart i følge Manifest Analyse. Det betyr jo at selv om ikke IA fungerte på å redusere sykefraværet, så har IA sørget for at eldres økte arbeidsdeltagelse har bragt inn mer penger likevel. Og det er jo penger inn og ut dette handler om, ikke antall langtidssykemeldte?
Hei, synes dette var utrolig interessant lesning, selv om jeg får litt konspiratoriske vibber. Litt rart at ALLE politikere skriker ut dramatisk økning i sykefravær, mens statistikken sier noe annet. For når jeg leser SSB tallene og tallene fra NAV, så sier o NAV at de har en utgiftsøkning på 10 %, men skriver ikke at dette har kun med sykefravær å gjøre. Merkelig at ingen i media tar tak i disse tallene og informerer og graver…
[…] har allerede fortalt at debatten om sykefraværet er en løsning på jakt etter et problem. Magnus Marsdal prøver å fortelle at fraværet ikke skal forhindres på legekontoret, men på […]
Ja nå misliker jeg sjølsagt både deg og bloggen din like mye i dag som i går, men likevel…dette var et virkelig fint blogginnlegg, og jeg sier meg hjertens enig i dine konklusjoner.
Keep smiling and life kicks you in the balls :-D
[…] dere lagt merke til at regien rundt innstramminger i sykefraværet følger mønsteret jeg foreskrev i denne bloggposten (2)? I går kom det foreløpige høydepunktet: Uten at nye tall har blitt lansert, kjøres enda en […]
[…] Den umiddelbare reaksjonen er forutsigbar, i tråd med det jeg tidligere har fortalt dere om hvordan prosessen fungerer. Nå er vi i modusen der vi prøver å konstruere […]
[…] det kuttes i velferdsordningen. I dagens anbefalte innlegg (Mission accomplished) fortsetter han: Som jeg — og finansminister Sigbjørn Johnsen — tidligere har nevnt, har de siste to måneders […]
[…] Som jeg — og finansminister Sigbjørn Johnsen — tidligere har nevnt, har de siste to måneders sykefraværsdebatt hatt som målsetting å forme opinionen. NRK (via Norstat) kan i dag annonsere at målet er nådd: 52 % svarer ja på at det er for lett å få sykemelding. […]
[…] Som jeg påpekte da dette stod på som verst i fjor, så er forklaringen på resten av sykefraværet finanskrisen. […]