Man må jo le
av Sigve Indregard
Are Slettan, som er i omtrent samme business som meg til vanlig (mene noe om alt mulig), trår inn på skoleområdet. Etter Nettavisens heroiske innsynskrav har han nemlig fått tilgang til nasjonale prøver-resultatene. På bloggen demonstrerer han hvorfor det er kvalitetsutviklingsmessig harakiri å la mediene få styre:
At private skoler gjør det best i engelsk, er neppe så overraskende. Mer interessant er det kanskje at mange utkantskoler gjør det dårlig, også når man sammenligner med for eksempel østkantskoler i Oslo, som har sitt å stri med av sosiale og økonomiske forhold.
Prøvene er tatt når åttendeklasseelevene har gått på skolen i maksimalt to måneder. Argumentet til Slettan forsvinner raskere enn man kan si “seleksjonsbias”.
Les gjerne også mine seriøse kommentarer om emnet på Slettans blogg. Jeg skjønner jo at han gjerne ville hatt nasjonale prøver på slutten av sisteåret også, som en ordentlig kvalitetsindikator. Jeg tror ikke det heller er en god idé.
Nøt du denne? Da vil du kanskje like:
Sånn. Siste pirking på @areslettan er utført. Nå skal jeg bli konstruktiv igjen. http://indregard.no/2009/11/13/man-ma-jo…
@sigvei Jeg har svart på bloggen din om nasjonale prøver.
Takk for oppmerksomheten!
Det er jo hyggelig at jeg kunne bidra med en god latter. Det forlenger som kjent livet.
Hvor tror du de fleste i åttendeklasse på østkantskoler i Oslo har gått de foregående årene? På østkanten i Oslo kanskje? Så hva er da feil med å påpeke det jeg gjør?
Og viktigere: Jeg har tiltro til at foreldre og andre interesserte forstår at testene primært forteller noe om hva elevene har lært i tidligere år, ikke i ukene rett før prøven. Man skal ikke undervurdere folks sunne fornuft.
Du klager over at mediene får styre, men da er vel dagens strategi den verst tenkelige. Myndighetene presenterer ikke tallene selv, i en selvvalgt sammenheng og med ønskede forbehold. I stedet venter man til mediene begjærer innsyn, og sender så over en fil med resultatene for en enkelt prøve. Hva som er så glupt med det, forstår ikke jeg.
Jeg mener myndighetene burde presentere tallene på skolenivå ryddig og satt i en fornuftig sammenheng, gjerne sammen med andre kvalitetsmål for skolen, for eksempel sosiale indikatorer, resultater fra brukerundersøkelser, etc.
For å være helt ærlig forstår jeg ikke helt hva du mener. Mener du at dagens linje er riktig, altså at tallene for enkeltskoler ikke hemmeligholdes, men heller ikke presenteres av skolemyndighetene? Eller mener du at de skal hemmeligholdes fullt ut?
Mvh
Are Slettan
Feilen din, for å ta det først, er at du sier at de “private skolene er best i engelsk”. Svært mange av elevene på private skoler har gått på offentlige skoler frem til nylig. Og alle elevene på private skoler har blitt flyttet dit med vilje av foreldrene sine. Det er derfor ikke skolene som er best. Det er elevene. For en forelder på skoleshopping gir din innfallsvinkel svært liten informasjon om hva som er lurt å gjøre dersom man vil ha gode resultater i engelsk — til tross for at det prima facie ser sånn ut.
Min erfaring med tallene fra nasjonale prøver er at mediene setter de opp i ligatabeller. Med tanke på hva nasjonale prøver faktisk er, så blir disse ikke ligatabeller over skolekvalitet, men tabeller over den gjennomsnittlige sosioøkonomiske bakgrunnen til elevene. Men vi har allerede mistet ganske mange i dette resonnementet, fordi overskrifta er “Her er de beste skolene!”. That is: De beste skolene dersom du først og fremst er opptatt av å gå sammen med andre, (kulturelt) rike barn.
Det er et problem at ressurssterke foreldre ikke får innsyn i de dataene de ønsker om skolen, slik at de kan velge en skole for sine barn med minst mulig forstyrrelser (for, sjokk og vantro, det er de ressurssterke som har både økonomiske og sosiale muskler til å velge noe annet enn nærskolen). Det er derimot et større problem at skolene blir mer og mer homogene og sosialt stratifiserte. Og her er det dessverre slik at you can’t have both.
Jeg er enig i at myndighetene bør presentere data om skoler på en ryddig form, men selv om vi har hatt det gjennom flere år (Skoleporten), har ikke dette forhindret “Her er de beste skolene”. Det mest nærliggende tiltaket er derfor å slutte å publisere dataene i det hele tatt, selv om jeg er enig i at det har sine problematiske sider.
Det er til å bli matt over at skolemyndighetene må tenke så strategisk for å unngå at dataene misbrukes. Nasjonale prøver er et genialt verktøy for sober forskning og måling av effekt. Offentliggjøring av dataene medfører derimot at de positive effektene overskygges av det fordummende løpet i retning av å skåre bedre, fremtvunget av uvitenhet og mangel på saklig innsikt, katalysert av mediene. Det er dumt, men sånn er verden. Hvis vi tenker oss om, er det mange typer data som fagmiljøer holder tilbake fra offentligheten av hensyn til hvordan de vil bli feiltolket. Så også med nasjonale prøver.
Les gjerne Martin Nielsens dissens fra NOUen om nasjonale prøver.
Det er greit å få avklart at du er uenig i dagens politikk og vil ha fullt hemmelighold. Jeg er altså uenig. Jeg mener ikke-perfekt informasjon er bedre enn null informasjon, og jeg har tiltro til at folk flest forstår at ett resultat fra en enkelt test ikke sier alt om en skole. Har man ikke såpass tiltro til folk, er det — for å se litt stort på det — vanskelig å forsvare demokratiet som styreform.
Mvh
Are Slettan