…gikk vi tre mil om dagen for å hente fersk melk til å ha i sjefens kaffe. Ergo er det et problem at ungdom i dag ikke går tre mil om dagen for å hente fersk melk til sjefens kaffe. Omtrent slik er logikken bak bortimot alle medieoppslag som du finner gjennom et søk på “jobb + arbeidsliv + generasjon [xyz]“.1
Så også for Aftenpostens forsøk i dag. “Unge er mer utro mot arbeidsgiver” er i seg selv en språklig fadese gjennom sin doble nektelse. Men den er også nok en omdreiing på en kvern som har gått siden Sokrates’ famøse ord om “ungdommen nå til dags”. Det er ingen tvil om hvor problemet ligger, dersom ungdom velger å bytte jobb: hos ungdommen. Og det smøres tykt på (pun intended):
Generasjon Y, personer født mellom 1976 og 1998, blir ofte kalt glasurgenerasjonen.
Hvis arbeidsplassen ikke byr på søte nok opplevelser, skal det ikke mye til før de forlater sin nåværende arbeidsplass: Bare to av ti seg enig i at «det vil kreve en alvorlig hendelse for at jeg skal vurdere å forlate virksomheten».
En alvorlig hendelse er ikke her definert nøyere, men “en mer interessant jobb” er neppe å regne som en alvorlig hendelse. Mener virkelig Aftenposten at det bør problematiseres at ungdom velger seg den mest interessante jobben?
Lojalitet til arbeidsgiver er kanskje en verdi som arbeidsgiverne mener er uomtvistelig positiv, men det finnes nok av arbeidsfolk som har blitt ved sin lest og latt sine sjefer og eiere skumme fløten. Det er virkelig ingen grunn til at dette skal glorifiseres.
Når seks av ti “gamlinger” i den samme undersøkelsen svarer at det må mye til før de vil vurdere å forlate arbeidsplassen, skyldes det nok sannsynligvis at de har vanskeligheter med å skaffe seg ny jobb. Det kunne vært en interessant vinkling på artikkelen. Femtiåringer finner seg i dårlig behandling av frykt for inntekten er en vel så troverdig tolkning av tallene.
Men Aftenposten velger å trykke Manpowers pressemelding mer eller mindre ordrett. Det er slett journalistikk, og det går ut over oss som er i denne aldersgruppa. Vi er ikke utro mennesker. Å være utro mot jobben er å bryte de lojalitetspålagte krav til konfidensialitet og å ikke følge opp vår del av arbeidskontrakten.
Popularity: 2% [?]
- Det vil si: dersom det fantes en internettsøkemotor som aksepterte regulære uttrykk. [↩]
Ja det er ein måte å sjå det på.
Ein annan er å seie at me unge har fått øyro tuta fulle av fancy preik om fleksibilitet, humankapital, korleis ein kan hoppe frå jobb til jobb, kor kjekt det er med mellombelse tilsetjingar, vikarjobbar, karriere osv. Og då er det jo ikkje noko poeng i å prøve å forbetre forholda på arbeidsplassen, til dømes ved å fagorganisere seg. Så det “moderne” arbeidslivet er nok ikkje berre til fordel for arbeidarane.
Det er vel noko gyldig i begge perspektiva. Og kvifor vere lojal mot arbeidskjøparen når han neppe vil vere lojal mot deg?
Det var vel neppe programkode du lette etter, men Google’s Code Search tar inn regulære uttrykk og er om ikke annet gøy å leke med:
http://www.google.com/codesearch?hl=en&q=go%7B2%7Dgle&ct=hp
Takk for blogg med mye interessant lesning!
Er du ikke ung, Indregard? :)