Vår utrolige hjerne

To fors­kere har gjort et spen­nende for­søk på 18 måne­der gamle barn. For­sø­ket ble annon­sert til for­eld­rene til de 60 barna som et for­søk som omhand­let lek. Før for­sø­ket begynte, ble bar­net vist et bilde av en tekanne. Sam­men med tekanna var det enten to duk­ker som stod hånd i hånd, to klos­ser, en ensom figur eller to duk­ker som stod rygg mot rygg. Assis­ten­ten for­talte bar­net at “her er en tekanne”.

Skjermbilde 2009-11-09 kl. 14.20.21 Så gikk eks­pe­ri­men­tø­ren ut, og retur­nerte med noen små tre­pin­ner (under dekke av at de skulle bru­kes i leken). Disse pin­nene mis­ter hun så med vilje på gul­vet. Der­etter føl­ger en rekke av for­søk på å få bar­net til å hjelpe til. De første ti sekun­dene ser bare eks­pe­ri­men­tø­ren vek­sel­vis på bar­net og pin­nene. Der­etter sier hun “å, pin­nene mine falt” og for­sø­ker å nå pin­nene. Etter ytter­li­gere ti sekun­der sier hun nav­net på bar­net, og sier “jeg tren­ger pin­nene mine”. Hvis bar­net enda ikke har hjul­pet til etter 10 sekun­der, sier hun bar­nets navn og spør “kan du hjelpe meg?”.

Resul­ta­tene er nær­mest utro­lige. Blant barn som har fått se bil­det av to duk­ker som hol­der hen­der, hjel­per 80 pro­sent til — og 60 pro­sent hjel­per til uten noen opp­ford­ring. For de andre bil­dene er resul­ta­tet 20 og 40 pro­sent. Sann­syn­lig­he­ten for at bar­net hjalp til ble altså tre­dob­let av det å se disse duk­kene, uten at de ble nevnt eller for­klart i det hele tatt.

Jeg mis­ten­ker at slike under­be­visste “modus-​​instillinger” i hjer­nen også vir­ker på voksne, om enn i mindre grad. For­sø­ket viser også at men­nes­ket med stor sann­syn­lig­het har bety­de­lige, med­fødte sam­ar­beids­instink­ter, som kan pri­mes og der­med akti­ve­res. Det tror jeg lar seg benytte i mange situa­sjo­ner der sam­ar­beid er nød­ven­dig: alt fra dag­lig­li­vet til akutte eva­ku­e­rin­ger, fra køsys­te­mer til forhørsrom.

Kilde: H. Over og M. Car­pen­ter: “Eighteen-​​Month-​​Old Infants Show Increased Hel­ping Following Pri­ming With Affi­lia­tion”, i Psycho­lo­gical Stu­dies 20(10), ss. 1189−−1193. DOI: 10.1111/j.1467 – 9280.2009.02419.x.

Nøt du denne? Da vil du kan­skje like:

Ingen kommentarer

Legg til kommentar

Din epostadresse vil aldri bli delt med andre. Obligatoriske felt er merket med *