Mål og mening?
av Sigve Indregard
Dette er målet for faget ECON2915:
Hvorfor er noen land så rike og andre land så fattige? Hva ligger bak økonomisk vekst? Vil vekst lede til at fattige land tar igjen de rike eller at forskjellene øker? I dette emnet forsøker vi å belyse disse spørsmålene ved sentrale teorier for økonomisk vekst.
Dette er en tilfeldig valgt slide fra forelesningene:i
Jeg klager ikke fordi dette er umulig å forstå (selv om jeg må innrømme at jeg har slitt en del med dette stoffet her). Jeg sliter fordi jeg ikke forstår hvordan det å forstå dette hjelper meg til å nå målet nevnt over. Hele dette veldig interessante temaet er redusert til en semesterlang ligningsfest der målet er å vise hvordan abstrakte varer, abstrakt kapital og abstrakt arbeidskraft oppfører seg under helt urealistiske, men avanserte forutsetninger gitt av modeller for små, åpne økonomier i en verden der det finnes bare to land, men prisene på råvarer likevel bestemmes et annet sted, og der folk ikke kan flytte mellom land, arbeidsløshet ikke finnes, og teknologi er åpent tilgjengelig for hele verden, og alle kan synge firestemt med seg selv (OK, ikke det siste), men der det til tross for alt dette fantastiske eksisterer totalt ulike tilganger på hhv. arbeidskraft og kapital -- og av og til teknologi -- fordi... sånn er landene.
Jeg kunne ha akseptert å regne som en gal på en modell som faktisk ga noen svar på hvorfor noen land er rike og andre er fattige. Regneøvelsene på Blinderns økonomiske institutt, derimot, er ikke laget for å gi studentene innsikt i verden. De er laget som regneeksempler. Slik bruker vi formler, dere. Det er faktisk så galt fatt at disse enorme utregningene ikke presenteres for at vi skal skjønne sammenhengen (hvem ville nå klart å følge med på det?); sammenhengen som forklares over (faktorprisutjevning) forklares på en helt tilfredsstillende måte på lavere grader. Dette gjøres bare for å vise hvordan man regner på modeller. Implisitt ligger antakelsen om at årsakene til at noen land er rike og andre fattige best forstås gjennom matematikk. I beg to differ, og I beg også å si at det er en stor fare for samfunnsøkonomi som fag. Ingen av de avgjørende verkene i samfunnsøkonomiens historie har forholdt seg så matematisk til verden.
Av alle økonomifagene jeg har tatt på Blindern, er det ECON2915 som i desidert størst grad har vist meg hvordan økonomifaget har blitt et profesjonsstudie i ligninger. Det gjør meg i grunn trist å tenke på alle de kloke hodene som tyner seg gjennom dette.ii
Fotnoter
- Ja, jeg tuller ikke her. I mange av presentasjonene er det faktisk en klar overvekt av slides som har flere ligningsledd med partiell derivasjon enn de har ord. [↩]
- Og så må jeg få skryte av ECON1230, som såvidt jeg kan forstå er det eneste Bachelorfaget på Økonomisk institutt som fortsatt reflekterer over økonomisk filosofi og politisk økonomi. [↩]
Nøt du denne? Da vil du kanskje like:
The Mål og mening? by Sigve Indregard, unless otherwise expressly stated, is licensed under a Creative Commons Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Norway License.
Interessant å lese om dine betraktinger på økonomifaget. Jeg kommer selv akkurat fra et seminar i Econ4215, et kurs i mikroøkonomisk analyse.
Jeg er enig i noe av kritikken du fremfører, og uenig i noe, og ut fra konklusjonen din, tror jeg at min grunnholdning er diametralt motsatt av din når det gjelder samfunnsøkonomifaget, men at jeg ser noen av de samme probleme.
For det første: Jeg er enig i kritikken av hva som forutsettes og hvordan disse forutsetningene brukes. Selv på høyere nivå er det for lite diskusjon og problematisering rundt forutsetninger som åpenbart er diskutable. Det man tidlig i studiet får presentert som nettopp forutsetninger som forenkler en matematisk modell, blir etterhvert så innarbeidet at jeg tror mange glemmer at de arbeider med en forenklet modell som i beste fall kan gi en ide om mekanismer fra den virkelige verden, og tror modellen gjenspeiler virkeligheten.
Så langt er vi enige. Men der du synes å ønske mer filosofi og statsvitenskap for å komme nærmere den virkelige verden, ønsker jeg mer matematikk. Hvis studentene hadde en sterkere matematikkbakgrunn, ville flere vært i stand til å se modellene for det de er, å forstå hva modellen kan fortelle noe om, og hvor den ikke strekker til. Det ville vært mulig å raskere bevege seg inn i mer komplekse modeller som ligger tettere opp mot virkeligheten, og man vil kunne se hvordan nettopp forutsetningen har betydning for konklusjonen. I en matematisk kontekst vil dette være knyttet til modellens stabilitet, som beskriver hvordan endringer i form av f.eks. initialbetingelser endrer løsningen. En klassisk illustrasjon er en ball som ligger på toppen av en bakke og en ball som ligger i bunnen av en dump. I det første tilfelle er et lite puff nok til å sende ballen langt avgårde av startposisjonen, i det andre tilfellet vil den finne tilbake til sin opprinnelige plass. Slike analyser krever solid matematikkbakgrunn, men er vesentlig for forståelsen av hvor god en modell er.
Jeg vil også bemerke at der du skriver at ingen betydningsfulle verker i samfunnsøkonomien har forholdt seg så matematisk til verden (det kan være, uten at jeg er overbevist), så har bemerkelsesverdig mange av de mest betydningsfulle samfunnsøkonomene startet sin karriere som matematikere.
Et annet spørsmål er hva oppgaven til samfunnsøkonomer skal være. Jeg mener samfunnsøkonomiens oppgave er å beskrive verden gjennom et strengt analytisk rammeverk, der diskusjonen ikke skal være om konklusjoner, men om forutsetningene som har ledet fram til dem. Samfunnsøkonomi i seg selv skal ikke være politikk eller filosofi. Hvilke forutsetninger man legger til grunn, vil derimot måtte basere seg på blant annet empiri, psykologi og kanskje filosofi. Den beste samfunnsøkonomen vil selvfølgelig være en som er i stand til å forstå virkeligheten bak forutsetningen, og som evner å overføre den til en matematisk modell, for deretter å forstå resultatene og konsekvensene av dem.
Jeg mener det i dag på samfunnsøkonomi på Blindern skorter mer på matematikkunnskap enn på samfunnsforståelse, og jeg ser det som ubetinget positivt hvis kloke hoder må "tyne" seg gjennom ligninger. heller det enn synsing, ideer og bevingede ord.
Jeg tror, også, at det er lurt å lære seg matematikk. Jeg tror også det er lurt at enkelte lærer seg masse matematikk. Men samfunnsøkonomi skal, åpenbart, være mer enn matematikk. Det følger av premissene: det er et selvstendig fag fra nettopp matematikk.
Det er ikke noe galt i å bruke verktøy, analytiske eller matematiske eller matematisk-analytiske, som døråpnere til å forstå økonomien. Som du sier er det en del av faget: å regne på hvordan endringer i initialbetingelser påvirker resultater. Min innvending var ikke at noe av dette er tull. Min innvending er at det er dette som er blitt samfunnsøkonomifaget i alt for stor grad.
Så kan du selvsagt si at det ville vært bedre hvis alle skjønte all matematikken slik at vi kunne slippe å bruke tid på å lære oss den. Joda. Men det er i så fall et håpløst naivt utgangspunkt. Jeg tror vi kan komme til å miste veldig mye talent fra økonomifaget ved å fokusere så instendig på disse modellene.
Motsetningen din mellom matematikk og synsing er jeg forøvrig riv, ruskende uenig i. Den syns jeg du bør vurdere om du ønsker å stå inne for. Det er i så fall et uttrykk for nettopp den innegjerdingen av mentale prosesser som økonomifaget kan gjøre seg skyldig i.
Og: Krever det i grunn så voldsomt mye matematikkunnskap å forklare at ballen på toppen av bakken fyker fortere av sted enn den i dumpa? :-P
Jeg har ikke uttrykt en motsetning mellom matematikk og synsing. Jeg har sagt at det er positivt hvis samfunnsøkonomifaget på Blindern fokuserer på matematikk mer enn synsing. Og som du sikkert er kjent med, er en av samfunnsøkonomiens grunnideer (hele grunnlaget for dens eksistens, kan man nok si) ressursenes knapphet. Dette gjelder også tid, og derfor er det klart at et studium i samfunnsøkonomi må prioritere hvordan de forskjellige aspektene av samfunnsøkonomien, og jeg tror ikke det er mange som vil være uenige i at det generelt er større mangel på matematikkunnskap enn engasjement og mye verdier, og derfor bør det prioriteres. Og det har jeg ingen problemer med å stå inne for. (Jeg tar forøvrig til orde for at realister burde engasjere seg mer i samfunnsspørsmål, bare så det er klart.)
Og når det gjelder ballbildet, så vil jeg gjerne utfordre deg til å forklare det matematisk. Altså bevise det. For selv om vi vet at ballen triller ned bakken men blir liggende i dumpa, så handler økonomien ofte om å forutsi noe vi ikke har forsøkt før, og hvor kostnaden ved å gjøre feil er veldig stor. Er det for eksempel samfunnsøkonomisk lønnsomt å privatisere sykehus, skoler eller jernbane. Det tror ikke jeg, og det tror ikke du. Men hvis vi skal argumentere mot det, må vi enten ha empiri eller en kvantitativ modell med fornuftige forutsetninger som forteller at det ikke lønner seg, eller i det minste at risikoen er svært høy. Og ettersom både forståelse av empirisk grunnlag og av kvantitative modeller kommer med matematisk forståelse, vil jeg fastholde at det bør være et hovedfokus.
Når det er sagt bør det ikke være en motsetning mellom å prioritere kvantitativ analyse og matematikk, og det å oppdra studenter i kritisk tenkning, noe som er viktig for å faktisk nyttegjøre seg av sterke analytiske evner.
Motsetningen jeg hang meg opp i er tilsynelatende tilstede i denne setningen: "jeg ser det som ubetinget positivt hvis kloke hoder må “tyne” seg gjennom ligninger. heller det enn synsing, ideer og bevingede ord".
Og ellers er vi enige.
Sigve, jeg er enig med Are. Du bommer i kritikken mot samfunnsøkonomifaget når du kritiser opplæringen i metodene i faget som "en semesterlang ligningsfest". Du er også veldig opptatt av å kritisere feil bruk av statistikk på bloggen din, det er gøy og du har mange viktige poenger. Jeg regner med du også har tatt noen statistikkemner også og opplevd at det er en ligningsfest på mange forelesninger. Den interessante kritikken mot samfunnsøkonomien må ligge i det samme, nemlig anvendelsen av metodene og tolkningen av resultatene. For å kunne reflektere over bruken, må man først lære metoden.
Da jeg tok econ 2915 satte Kjell Arne Brekke av mye tid på sine forelesninger til å plukke fra hverandre forutsetningene for modellene og forklare hvordan denne problematiseringen måtte være med i vurderinger basert på modellene. Faget er også en opplæring i historiske vekst- og handelsmodeller som ikke er relevante i dag, men som er relevante for å forstå utviklingen i økonomifaget og på den måten legger grunnlaget for å forstå den nye handelsteorien (som har kommet etter Ricardo og Hecksher- Ohlin). På eksamen var 30% en oppgave som gikk ut på å forklare med ord (ikke en matematisk modell) om hvorfor et av postulatene i faget ikke kunne tolkes bokstavlig.
Bra! Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke har vært på alle forelesningene (vanskelig å få tid til det mens jeg er i jobb!). Men kritikken min er ikke så smal som det du får det til å høres ut som. Jeg kritiserer også faget (som helhet, som i "samfunnsøkonomifaget") for å generelt vektlegge det beregnbare foran alle andre måter å forstå samfunnets økonomiske strukturer på. Jeg mener selvsagt ikke at vi skal kaste ut hele matematikkbabyen med badevannet: det er bare så lite igjen av det andre.
ECON2915 er muligens et unntak, så jeg må kanskje beklage, selv om jeg tillater meg å tvile litt etter å ha gått gjennom disse lange powerpointshowene.
Hva angår statistikkfaget, har jeg aldri opplevd der at ligninger man jobber seg gjennom ikke er med for å anvendes direkte som redskap. Igjen: Jeg er ikke imot at man lærer seg redskaper, men at det har fått en så dominerende posisjon i samfunnsøkonomi, som altså må være noe mer enn et rent redskapsfag.
Jeg tror at matematikk er et viktig og muligens uvurderlig hjelpemiddel til å forstå sammenhenger som ellers er for kompliserte. Men dersom man samtidig må stille opp forutsetninger som er åpenbart urealistiske er jeg i tvil om man kommer så mye lengre. Hvilken verdi har modeller og konklusjoner dersom forutsetningene rett og slett er gale? Blir det noe annet en regneøvelser? Eller skal vi blåse i forutsetningene så lenge modellene predikerer riktig (Friedman-tesen)? Krugman, Simon og Coase er noen nobelprisvinnere som har kritiserte forutsetningene.
Sunniva har også gode poeng, men hun er kanskje litt streng når hun hevder at "for å kunne reflektere over bruken må man forstå metoden". Dette betyr jo i ytterste konsekvens at økonomifaget lukker seg inn og ikke blir åpent for andre enn de som behersker den mest spissfindige matematikken. Det tror jeg er et lite konstruktivt utgangspunkt for å bringe faget fremover.
Matematikk er vel og bra, til sine føremål. Men modellar er berre modellar, det viktige må vere å sjå på den verkelege verda! Då ser ein at mange av føresetningane ikkje held.
Lærer de forresten noko anna enn nyklassisk økonomi ved UiO?
Kalle Moene er jo professor på Blindern, så helt ensporet kan det ikke være.
[...] det tidligere nevnte vekstkurs får gjennomgå på Indregards blogg fordi han ikke klarer dra innsikten man får fra modellen til å forklare hvorfor det finnes rike [...]
Jeg pugger disse modellene. De sier meg ingenting, jeg "ser" ingen sammenheng mellom dette og det verbale vi lærer. Jeg får toppkarakter uten å egentlig skjønne noe av det jeg gjør. Freaky