Når jeg leser disse “spør familieeksperten”-sakene som er i helgeavisene, håper jeg inderlig at de er oppdiktet. I dag, for eksempel, spør en mor om hva hun skal gjøre med sønnens ufordragelige kjæreste. Hun skriver relativt lite smigrende ord om hennes mangel på folkeskikk og bluferdigheter, og utleverer sønnens seksualliv på et detaljnivå de færreste 18-åringer vil oppfatte som “fett”.
Problemet, naturligvis, er at alle som leser og kjenner de vedkommende, kan identifisere dem. Ut av artikkelen kan vi lese at han er 18 år, har fått kjæresten i “løpet av de par siste månedene”, har kjellerstue, to mindre søsken, og bor sammen med mor og far.
Det finnes 4 812 000 nordmenn. Av disse er vel 300 000 i aldersgruppa 15 – 19 år, noe som betyr at 60 000 er 18 år. 30 000 av disse er gutter. Så langt er matten en enkel jobb.
Nå blir det litt verre. Andelen 18-åringer som har to yngre søsken (over babystadiet, skjønner vi også) er selvsagt mulig å finne hvis man har tilgang til folkeregisteret. Det har ikke jeg. Men vi gir det et forsøk: Av de 1 081 990 parene som finnes i Norge, er det 208 590 som har nøyaktig to barn under 18 år — rundt 20 %. Blant familier som har én attenåring er prosentandelen nesten helt sikkert lavere. På den ene siden er det selvsagt vanligere å ha et mindre søsken når du er atten enn når du er seks, men på den vesentlig tyngre siden er det veldig mye vanligere å være to enn tre barn i en familie. 208 590 par har to barn under 18 år, 77 319 par har tre barn. Vi kan derfor trygt si at bare 10 – 15 % av attenåringer har nøyaktig to yngre søsken hjemme.
Dermed blir våre 30 000 gutter redusert til 4 500.
Men foreløpig inkluderer vi alle disse. Det fremgår av artikkelen at gutten bor sammen med sine foreldre, noe 61 % av 17-åringer gjør. Her må vi riktignok korrigere litt for en overlapp mot forrige reduksjon: det er nok vanligere å ha småsøsken når du bor sammen med begge foreldrene dine. Jeg har ikke tallene til å gjøre det, og sier at dette fordrer en innsnevring til 75 %: Vi er nede i 3 375 gutter.
Så utvider vi til å spørre oss hvor mange som har fått sin første ta-med-hjem-kjæreste i løpet av de siste månedene. Her er tallene noe mer sketchy. Omlag 30 % av 18 – 24-åringe gutter oppgir å ha kjæreste, men flere kilder peker på at dette tallet sannsynligvis er vesentlig lavere for 18-årige gutter. Vi sier 25 % – et optimistisk anslag for gutta. Dermed er vi nede i 843 gutter. Av disse kan vi kanskje regne med at rundt en tredel har a) fått kjæresten i løpet av det siste halvåret, men b) ikke har fått kjæresten de siste to månedene.i Ergo: 278 gutter.
Noe mer reduksjonsgrunnlag? Å, jada. Jenta bor sammen med minst en av foreldrene. Vi antar at hun er mellom 15 og 25, og vekter sannsynligheten sterkt inn mot 15 – 19. Følgelig kan vi utelukke ca. 5 % av 18-åringsguttene som har kjærester som ikke bor med foreldrene. Det er også oppgitt at hun ikke oppfører seg bra mot lærerne: vi tar bort de 22 % av 15 – 19-åringer som ikke går på skole (under forutsetning av at de i like stor grad som andre har kjærester), og står igjen med 216 gutter.
Neste steg: Kjellerstue. Hvor mange hus har egentlig kjellerstue? (Eller mer spesifikt: Hvor mange 18-åringer med to småsøsken bor i et hus med kjellerstue?) Kjellerstue innebærer i dette tilfelle at sannsynligheten er stor for at huset har sju rom eller mer: ett til hvert av barna, ett til foreldrene, kjøkken, stue og kjellerstue. Blant familier med tre barn i alderen 0 – 17 år bor 25,4 % i en bolig med sju rom eller mer. Av disse bor helt sikkert noen i leiligheter og hus uten kjellerstue; la oss for anledningen anslå at 25 % av sjuromsene har kjellerstue. Dermed kan vi kappe til en fjerdedel av en fjerdedel, og vi er nede i 13 gutter.
Det er i og for seg fascinerende at det fins hele 13 18-åringer med nyanskaffet kjæreste, kjellerstue, to yngre søsken og to foreldre i hus. De burde starte en klubb. Men mitt tips er at bare en eller to av disse passer med beskrivelsene; de holder seg på kjellerstuen, masserer hverandre, kysser, og blir veldig sinte når foreldrene ber dem om å være intime på sitt eget rom. I praksis vil kjæresten forstå hvem det er snakk om når hun leser spørsmålet.
Fotnoter
- Her er jeg åpen for data, hvis noen har det. [↩]
Nøt du denne? Da vil du kanskje like:
The Identifikasjon by Sigve Indregard, unless otherwise expressly stated, is licensed under a Creative Commons Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Norway License.
Haha. Kjipt for dem det gjelder, men jeg må si jeg lo godt av den trivelige nerdinga i dette innlegget. Go klubben!
Akkurat sånn har jeg også tenkt — men ikke nerdet meg gjennom befolkningsstatistikken for å tallfeste det hele. Et stykke udmerket arbeid!
Flott analyse. Eg har berre eit par innspel:
1) 25,4% bur i hus med sju rom eller meir. Dette inkluderer då òg bustader med åtte rom, ni rom osv. Det er mogeleg at 25% av dei med sju rom har kjellarstove, men det er klart at talet er høgare for dei med meir enn sju rom.
2)Inkluderer talet 22% av 15 – 19-åringane som ikkje går på skule både gutar og jenter? Eg skulle tru at det er fleire jenter enn gutar i den alderen som går på skule. Det er iallfall fleire mannlege enn kvinnelege lærlingar.
3) Eg går ut ifrå at talet 61% er delen 17-åringar som bur saman med begge foreldra. Det kan godt vere at dette talet varierer mellom ulike stader i landet. Eg har ikkje sett nokon statistikk på det, men dersom samlivsbrot er vanlegare i store byar enn i mindre byar og bygder, vil det meir talet vere høgare på dei sistnemnde stadene. Og på desse stadene vil det nok vere langt fleire enn 25,4% som har bustader med sju rom eller meir. På den andre sida er det nok meir vanlege å ikkje å ikkje gå på skule på mindre stader. Familiar med fleire born er vel òg vanlegare på bygdene. Poenget er sjølsagt at alt dette ikkje er heilt uavhengige variablar.
4) Du har ikkje sagt noko om kva slags avis du har lese dette i. Utrekningane er basert på at det er ein landsdekkjande avis av ein viss storleik. Då er det jo berre to alternativ (eg kan i farten ikkje minnest om begge desse har ei slik spalta). Dersom det er ein avis med eit lokalt eller regionalt nedslagsfelt, blir det sjølvsagt langt færre enn tretten mogelege gutar det kan vere tale om.
Same kva, du har nok heilt rett i at dei det gjeld vil skjøne kven det dreier seg om dersom dei les det.
Du har rett i innvendingene i både 1 og 2. 3 er også riktig, men artikkelen sier ikke noe om det. Du har rett i at korrelansen mellom variablene øker antallet potensielle “treff” litt. Imidlertid blir disse vurderingene dwarfed av den relativt ubegrunnede antakelsen om hvor mange kjærestepar som er i intervallet 2 – 6 mnd, og den underliggende antakelsen om at spørsmålet ble stilt for mindre enn 4 mnd. siden.
Det er lest i A-magasinet, så landet er riktig nedslagsfelt.
Jau, det er klart at du har rett i det. At 1⁄3 av 25% av dei aktuelle gutane har fått seg dame i det aktuelle tidsrommet er er jo i beste fall eit godt “guesstimate”. Det er ikkje umogeleg at det reelle talet er lågare.
A-magasinet høyrer vel til Aftenposten, som eg ser blir omtala som regionsavis i ein artikkel på nettsidene til Klassekampen i dag. Eg vil òg seie at avisen høyrer til i same kategori som aviser som Bergens Tidende og Adresseavisen, med eit hovudnedslagsfelt på Austlandet (sikkert aller mest i Oslo). Kor mange som les avisa i andre landsdelar veit eg ikkje, men eg veit heller ikkje om nokon som gjer det.
Jeg leser en bok for tiden. Jeg anbefaler den, selv om du åpenbart kan masse om statistikk. Den heter “how to lie with statistics” og er skrevet av Darrell Huff. Den er ganske artig.
:)
Hei!
Eg kom tilfeldigvis over denne sida ved hjelp av google.
Eg elskar nerdejobben du har gjort :-)
Dette var en flott bloggpost, og den ble behørig lest høyt her i heimen. (Jeg er forresten litt dårlig til å kommentere her på bloggen, men jeg blir stort sett veldig imponert og klarer ikke komme opp med bedre kommentarer enn “Godt jobbet!”. Men jeg har deg i rss-en, altså. Hilsen snikleser.)