Det korte svaret er: nei.
Følgende forutsetninger har jeg modellert: For at Venstre skulle oppnå minst 4 prosent, måtte 3304 flere velgere stemt Venstre (etter stemmetallene akkurat nå fra valg.no). Jeg fordelte disse med lik mengde på alle fylkene (174 per fylke). Det som hadde skjedd da, var at Venstre ville fått 7 mandater på tinget — fem utjevningsmandater i tillegg til de to distriktsmandatene de har.
De ville tatt ett av disse fra Senterpartiet, ett fra KrF, ett fra Høyre og to fra Frp. Tinget ville da fått følgende sammensetning:
A 64
SP 10 (-1)
SV 11
KRF 9 (-1)
V 7 (+5)
H 29 (-1)
FRP 39 (-2)
Det betyr altså 85-84 i mandater til de rødgrønne.
Dette er ikke basert på tilfeldigheter; det skyldes styringstillegget. Ettersom Arbeiderpartiet er størst og har jevnest oppslutning i ulike fylker, får de flest distriktsmandater per avgitt stemme. De får nøyaktig så mange distriktsmandater som de ville fått dersom landet bare hadde én valgkrets. SV og SP har få utjevningsmandater i forhold til høyresida (bare sju av nitten), og det er derfor forholdsmessig mer sannsynlig at distriktsmandatene “tas” fra høyresida. En faktor til som spiller inn er at partier som er jevnt små (som SV) vinner veldig få distriktsmandater og derfor har mange gjenstående stemmer som ikke har resultert i mandater. De har derfor veldig “trygge” utjevningsmandater — en naturlig konsekvens av at oppslutningen til SV i minst grad har gitt seg utslag i mandater før vi fordeler utjevningsmandatene.
Det er naturligvis mulig å gjøre andre modeller, f.eks. at Venstre stjeler stemmer fra Arbeiderpartiet og/eller Høyre i stedet for å mobilisere nye velgere (slik min modell forutsetter). Jeg vet ikke om dette er mer realistisk — jeg innbiller meg at mange potensielle venstrevelgere satt hjemme fordi de ikke ønsket å stemme på et Venstre som ender opp med å bidra til enten Stoltenberg eller Jensen i regjering. Jeg har ikke forsøkt andre modeller, men det er svært usannsynlig at disse vil påvirke resultatet: Arbeiderpartiet har ikke utjevningsmandater, og redusert oppslutning med 167 stemmer i hvert fylke vil derfor ikke rokere fordelingen som er angitt over. Å ta stemmer fra Høyre kan naturligvis heller ikke gjøre situasjonen bedre for de borgerlige.
Å få Venstre over sperregrensa ville derfor ikke hjulpet de borgerlige. Hvis de hadde kommet langt over kunne det kanskje ha hjulpet, men bare i den grad stemmene er friske (tatt fra hjemmesitterne) eller fra venstresida.
Popularity: 4% [?]
Sistemandatet i Hordaland var millimeter unna å hoppe fra Ap til Sponheim. Da ville man ha vippet flertallet. Og hadde V kommet over sperregrensa, hadde nok Sponheim kommet inn. So there you have it.
Det første premisset ditt er galt. Hadde Ap mista dette mandatet, ville de fått et utjevningsmandat som de hadde tatt fra borgerlig side; vi hadde endt opp med status quo rent blokkmessig. Og selv om premisset ditt hadde vært riktig, hadde ikke dette isolert sett endra flertallet: vi hadde fått et 85-84-storting der Venstre hadde fått tre mandater og Ap 63.
Hadde V kommet over sperregrensa ville kanskje Sponheim kommet inn — det har jeg faktisk ikke regna på. Det hadde imidlertid ikke forandret flertallet, så jeg skjønner ikke helt relevansen.
Jeg mener at Venstre over sperregrensa sannsynligvis ville hatt tre direktemandater hvor en av de er Lars, og i tillegg de utjevningsmandatene det er snakk om. Jeg har ikke grunnlag for å regne ut hvordan resten av utjevningskabalen ville blitt om det skjedde, så det er mulig du har rett :-)
Nei, du tar feil. Antall utjevningsmandater regnes ut som differensen mellom antall oppnådde distriktsmandater og antall mandater partiet ville fått dersom hele landet var én valgkrets (proporsjonal fordeling). Hvis Sponheim hadde kommet inn hadde altså Venstre fått ett mindre utjevningsmandat enn min simulering viste. Dette mandatet ville ha tilfalt Arbeiderpartiet.
Argh, må presisere. Hvis Sponheim hadde kommet inn og Venstre hadde kommet over sperregrensa, selvfølgelig. Hvis bare Sponheim hadde kommet inn ville fortsatt Ap fått et utjevningsmandat, men ikke fra Venstre (som jo ikke ville hatt noen å få).
Rent intuitivt er jeg skeptisk til at utjevningsmandatet ville tilfalt Arbeiderpartiet. Styringstillegget gjør at Arbeiderpartiet stiller langt bak i køen i tildelingen av utjevningsmandater.
Du har likevel satt deg langt bedre inn i problemstillingen enn jeg har gjort, så antakelig har du rett.
Ved neste valg utvides Hordaland valgkrets med et distriktsmandat. Sponheim ville i dette tilfellet kommet inn gitt årets stemmegivning. Personlig ser jeg ingen rasjonelle grunner for at ikke Hordaland skulle hatt et ekstra mandat allerede ved årets valg.
@Sebastian: Dine intuisjoner eller ikke, systemet er slik.
Det fungerer altså slik at du tildeles det antall utjevningsmandater som skal til for å sikre en proporsjonal fordeling av mandatene som om hele landet var én valgkrets med alle 169 mandatene til fordeling. I og med at Ap med 64 har nøyaktig riktig proporsjonal fordeling etter distriktsmandatene, vil de få et utjevningsmandat dersom de mister et distriktsmandat. Det er ikke verre enn det.
Styringstillegget gjør altså at Ap får ekstra distriktsmandater som tilsvarer den “naturlige” andelen deres av utjevningsmandater. I årets valg fikk de ikke mer.
Nå spør jeg sikkert dumt, men hvordan kan det ha seg at DNA ville fått et utjevningmandat dersom de tapte et distriktsmandat. 64/169=37,9 dvs. godt over valgresultatet på 35,4. Jeg trodde at utjevningmandatene skulle utjevne over/underrepresentasjon, ikke opprettholde den.
Urgh, etter å ha regnet på det, må jeg innrømme at dette er feil. Det ville ikke ha tilfalt Ap. Jeg modellerer at Venstre får nok stemmer til å få 4,0 prosent og mandat i Hordaland. Effekten er at Ap mister ett mandat i Hordaland, Venstre får fire utjevningsmandater — ett fra Krf, ett fra Høyre og to fra FrP. Jeg har likevel rett i konklusjon: Dette gir et 85-84-ting.
@Terje: Det er ikke proporsjonal fordeling i hht. prosentfordeling av stemmene som forsøkes oppnådd, men riktig fordeling gitt at hele landet var en valgkrets. Styringstillegget gjelder altså også i denne fordelingen. Og ikke spør meg om hvorfor: jeg mener det er på trynet.
Men @Terje: Du må også huske på at utjevningssystemet ikke skal gi lik fordeling som andelen av stemmer totalt, men lik andelen av stemmer gitt til de partiene som har fått mer enn 4 prosent av stemmene. Ap har 37,9 prosent av stemmene blant de seks partiene med mer enn 4 prosent.
Jeg bør vel legge til at dette er modellert med mitt eget mandatberegningsprogram, fordi jeg ikke har råd til Celius. Mitt program regner riktig på virkelige tall fra 05 og 09, så jeg har liten grunn til å mistenke at det er noe galt med det.
Et program du har laga sjøl? Noe andre kan bruke? Personlig blir jeg litt svett av å regne på mandater, men jeg kjenner et par tallnerder som sikkert hadde vært interessert …:)
Du finner det på http://github.com/sigvei/celulitt. Det koster bare 6750 + mva. Neida. Det er gratis under GPL3.
Og selv om borgerlige hadde fått flertall vha Venstre, ville det antakelig blitt Stoltenberg likevel (Sponheims famøse garanti). Så sutringen fra høyresiden er ikke mye å hefte seg ved.
Venstre er minimalisert og dermed er den “tredje vei” borte fra Stortinget, det er et større tap.
Det neste interessante spørsmålet er da: Hvor langt over sperregrensa måtte Venstre ha kommet for å vippe Stortinget i ikke-sosialistisk favør? 4,2%? 4,4%?
Det hadde det vært litt interessant å vite, men jeg har full forståelse hvis du ikke orker å legge inn tallene for slike scenarioer også…
Er dette så veldig interessant? Hvordan syns du jeg skal modellere det, i så fall? Skal V stjele stemmer fra Høyre? Fra Ap? Fra begge? Eller skal de mobilisere nye? Hvordan skal jeg fordele det på fylkene? Alle disse variablene vil gi ulike resultater, og uansett blir det så mange hypoteser om hvordan folk handlet i dette valget at analysen blir litt uinteressant. Jeg mener det er interessant å se på konsekvensene av det “vippepunktet” som sperregrensen utgjør, fordi det langt på vei kan ses på som et “stokastisk” resultat om du havner over eller under med tusen stemmer eller så. Men når vi snakker om økninger og endringer på opp mot ti tusen stemmer er det ikke konsekvensene av valgordningen vi diskuterer, men mer hva forskjellen mellom blokkene var. Og som sagt vil du få forskjellige svar avhengig av hvilken variabel du endrer på.
“Både Frp og Høyre mente valgordningen bidro til rødgrønt flertall, men det stemmer ikke, ifølge valgforsker Bernt Aardal.
– De borgerlige partiene hadde ikke fått flertall etter valget, selv om hver stemme hadde telt like mye. De rødgrønne har flertall, uansett valgordning, sier Aardal til NRK.”
http://www.siste.no/Innenriks/politikk/valg09/article4592457.ece
Det kan jo òg seiast at valsystemet er mykje meir proporsjonal no, etter at det blei innført 19 utjamningsmadat, enn før då det berre var 8. I 1993 fekk Høgre fleire røyster enn Senterpartiet, men Senterpartiet fekk fire fleire representantar. Og går enn tilbake til før utjamningsmandata blei innført i 1989, så var ordninga sjølvsagt endå mindre proporssjonal, serleg før 1953. I 1945 fekk Arbeidarpartiet eit knapt fleirtal på Stortinget (76 av 150 representantar) med 41% av røystene.
Her burde nok Aardal ha bedt om sitatsjekk. Han kan neppe seriøst mene (eller ha sagt?) at “De rødgrønne har flertall, uansett valgordning.” Det han påpeker er at det ikke er arealkomponenten som fører til at de “rødgrønne” får flertall i Stortinget til tross for mindretall i folket.
Naturligvis finnes det andre valgordninger som ville ha gitt et annet resultat. En ordning med bare én valgkrets (som vil tilsvare å ha utelukkende “utjevningsmandater”) ville ha gitt ikke-sosialistisk flertall.
Dette siste er et interessant spørsmål, men dine fakta er feil. Hvis vi bare teller alle stemmene som en valgkrets, får vi et storting med Pensjonistpartiet på vippen:
SV 11
R 2
SP 11
AP 60
= 84
FRP 39
KRF 9
V 7
H 29
= 84
PP 1
Det er ikke godt å si hvilken regjeringskoalisjon pensjonistpartiet ville støttet. Det er vel ikke helt urimelig å tenke seg at de ville hatt mest å hente i forhold til pensjonsutbetalinger hos venstresiden, men hvem vet.
Retorikken til Pensjonistpartiet plasserer dem jo ganske klart på konservativ side (bortsett fra at staten skal yte mye mer til de eldre, selvsagt). Antakelig ville de velspilt en frittstående rolle, og samarbeidet fra sak tilsak som det så fint heter. Dette blir dog spekulasjoner.
Og sånn helt på siden: Det ville vel ikke være unaturlig at hvis man en gang i fremtiden ville gjennomført hele landet som en valgkrets, så ville det vel blitt endringer på styringstillegget også. Hvilke er dog umulig å forutsi, og derfor en aldri så liten utfordring å modellere.
Det er vel ikkje utenkjeleg at dersom heile landet blei ein valkrets, så ville det samstundes bli gjort endringar slik at dei største partia fekk endå større fordelar enn i dag, for å hindre ei oppslitting i mange små parti. Viss ikkje vill neppe dei store partia ha gått med på ei slik endring.
Men det blir berre spekulasjonar. Ei slik endring kjem neppe til å skje same kva. Eg veit ikkje om nokre andre land der heile landet er ein valkrins enn Nederland og Israel, så det er nok ikkje serleg vanleg.
Jeg er enig i at man kunne ha sett for seg endringer i delingstallene hvis man innførte kun en valgkrets. Mitt poeng var imidlertid at det er opplagt galt at “De rødgrønne har flertall, uansett valgordning.” Det er ikke det minste vanskelig å konstruere ordninger som ville gitt ikke-sosialistisk flertall.
Jeg oppfatter Pensjonistpartiet som klart ikke-sosialistisk. Denne oppfatningen styrkes naturligvis av at jeg har vært tilskuer til et par debatter hvor Einar Lonstad (eks-FrP) har representert partiet, men også av lesing av partiprogrammet. Så jeg er ikke enig i at “mine fakta er feil”.
Takk til Indregård for å ha avklart noe jeg (som fulgte dette valget fra Italia) har lurt på, nemlig om det at Venstre falt rett under sperregrensen, var den faktor som sikret de rødgrønnes flertall i Stortinget. Det gjorde det altså IKKE, og det er bra for det viser at vi har et ROBUST valgsystem som ikke påvirkes vesentlig av tilfeldigheter, og hvor resultatet avspeiler velgernes vilje. Men personlig synes jeg at det er et tap for demokratiet at et såpass “stort” parti som venstre får så dårlig representasjon. Istedet for å knytte utjevningsmandater til en prosentsats kunne man ha stilt som krav at partiet hadde fått minst ett direktemandat. Ville det gitt 85-84?
PS. Dette var en fin blogg. Hvilken tjeneste bruker du?
Kravet om minst ett direktemandat for å få utjevning ville gitt akkurat det samme resultatet (i dette valget) som man hadde fått ved å heve Venstre over 4 prosent; altså 85-84 til rødgrønn side. Det er bare Venstre som har distriktsmandat uten å være over 4 prosent i 2009-2013-stortinget.
Bloggen kjører på WordPress på egen server.
Det med at “resultatet avspeiler velgernes vilje” er jo diskuterbart. Det finnes ikke noe valgsystem i verden som kan sies å fullt ut “avspeile velgernes vilje”. Vi har det altså slik at det er et ikke-sosialistisk flertall blant velgerne, men likevel rødgrønt flertall på Stortinget. Slik sett avspeiler det ikke velgernes vilje.
Men som sagt: det finnes ikke noe system som gjør det. Alle har sine svakheter. (Og siden selve systemet også er vedtatt på demokratisk vis, kan man naturligvis si at det er velgernes vilje at det skal være slik det er…)