Erna Solberg kan ikke lese forskningsrapporter. Det er vanskelig å trekke noen annen konklusjon etter at hun har forsøkt å oppklare bakgrunnen for hennes catchphrase “en av fem går ut av skolen uten å kunne lese og skrive”. Som de fleste har fått med seg, kritiserer skoleforsker Astrid Roe denne fremstillingen, av tre årsaker:
- Det at elevene skårer på laveste trinn i prøven (nivå 1 av 5) betyr at de er svake i lesing og vil ha problemer videre i livet med lesing, men det betyr ikke at de ikke kan lese.
- Det finnes ingen slike prøver i skriving.
- Disse prøvene tas tre skoleår før elevene går ut av skolen. De tas faktisk i det elevene kommer inn i ungdomsskolen. Det er godt mulig at elevene lærer noe av disse tre årene.
Erna Solberg svarer i “god dag, mann, økseskaft” — stil:
Høyres problembeskrivelse av skolen vil fortsatt være at 1 av 5 elever går ut av skolen uten å kunne lese og skrive godt nok[…]
For det første er det en nyvinning med suffikset “godt nok” i Solbergs retorikk. Senest sist uke var setningen “uten å kunne lese og skrive”. Viktigere er det imidlertid at dette ikke berører punkt to eller tre i kritikken. Solberg drar frem PISA-undersøkelsen, men denne har ikke hatt lesing som fokus siden 2000, og har ikke funksjonelle definisjoner av nivåene (så de som skårer svakest skårer bare svakest, det er ikke knyttet til å “ikke kunne lese og skrive”).
Deretter kommer en skikkelig ufin stråmann:
Hvis noen mener det skal være viktigere hvorvidt ordene “skikkelig” eller “godt nok” legges til bak utsagnet om 1 av 5, enn det faktum at 1 av 5 sviktes så får de leve med at Høyre mener det motsatte.
Denne “noen” er en dårlig tilslørt henvisning til Astrid Roe, og det er direkte ufint å antyde at hun ikke er opptatt av de som faller utenfor på grunn av norsk skole.
Det er ikke mening å bagatellisere problemene i norsk skole. Det tror jeg alle som kjenner meg vil vite at jeg ikke har noen vane for å gjøre. Men det må være grenser for hva slags svartmaling vi skal bedrive. Svartmalingen har også den effekten at alle lærere og rektorer kan klappe seg selv på skuldra og si at “vi er i alle fall bedre enn gjennomsnittet”. I følge mine egne kvalitative observasjoner og lærerbekjente er det ingen elever som går ut uten å kunne lese og skrive. Det langt mer skjønnsmessige “lese og skrive godt nok til å klare seg greit hvis de skal ta videre utdanning” er det selvsagt mye mer grunnlag for.
Nøt du denne? Da vil du kanskje like:
The Erna Solberg kan ikke lese forskning by Sigve Indregard, unless otherwise expressly stated, is licensed under a Creative Commons Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Norway License.
Det er interessant at du trekker frem “godt nok” Spesielt sett i lys av hva Bård Vegar Solhjell skriver på SVs hjemmesider: “- Når en av fem ikke lærer å lese og skrive godt nok har den norske skolen et problem.”
Rart at han bruker samme uttrykk selv om det ikke er gjennomført prøver i skriving? Vet heller ikke kunnskapsministeren at undersøkelsen gjennomføres når man begynner på ungdsskolen? Erna er tydeligvis i eksklusivt selskap når det gjelder å “ikke kunne lese forskningsrapporter”?
Og i NOU 2009:18 Rett til læring finner vi følgende: “Ulike internasjonale undersøkelser viser at norske 9– og 14-åringer skårer dårligere enn sine jevnaldrende i andre nordiske land, og blant 16 – 20-åringer har ca. 20 prosent utilstrekkelig lesekompetanse for å kunne fungere adekvat i arbeids– og samfunnsliv.”
Her er riktig nok ikke skriving tatt med, men uttrykket fungere adekvat i arbeids– og samfunnsliv, er relativt skremmende lesning. Og nærmer seg det jeg vil kalle en funksjonell analfabetisme.
Det er interessant at det er først nå “svartmalings”-stempelet har kommet opp. Kan det være fordi at Høyre/Erna Solberg faktisk har nyansert språkbruken ved en rekke anledninger:
Som feks.
NA24-bloggen 16.april 2009:
“Den norske skolen i dag er ikke god nok. Én av fem elever går ut av ungdomsskolen uten å kunne lese eller skrive ordentlig.”
Eller Høyres hjemmeside om de viktigste sakene ved valget i 2009::
“Høyre satser på skolen fordi:
* 1 av 5 elever går ut av skolen uten å kunne lese og skrive skikkelig”
Eller i sin VG-blogg 16. august::
“1 av 5 går ut av skolen uten å kunne lese og skrive ordentlig.”
“Godt nok”, “skikkelig” og “ordentlig” er selvsagt ikke helt konsistente, men burde kanskje være godt nok til å utdype svartmalingen? Og så kan man kanskje diskutere hva man skal gjøre med problemet?
Enig, det ser ut til at laveste skår på testen nettopp betyr “ikke godt nok” (noe i retning av funksjonell analfabetisme). På det punktet har nok Solberg sine ord i behold og sier vel akkurat det samme som andre. Men det er en viktig presisering at testen blir gjort i 6. eller 7. klasse.
NOU-en som Vox viser til snakker imidlertid om 16 – 20 åringer.
Mulig jeg er den eneste i Norges land som i “kan ikke lese og skrive skikkelig” betydde at de knapt nok klarer å bokstavere seg fram.
Når det viser seg at det ikke er slik men at det handler om “å kunne fungere adekvat i arbeids– og samfunnsliv” så er jo neste spørsmål om det virkelig er slik at det er 20% arbeidsledighet blant 16 – 20 åringer. Bær må plukkes, gulv vaskes, søppel tømmes, hus males.
Godt å få avklart bakgrunnen for Ernas utsagn i og med at hun aldri har hatt tid til å utdype dette selv.
Hehe, ja her er ikke bare presisjonsnivået for lavt, men også spesifikasjonsnivået. I mange jobber kan man klare seg brukbart som funksjonell analfabet slik Brumlebass påpeker. Den som ikke klarer å fylle ut et skjema ved et offentlig kontor eller lese en bruksanvisning er funksjonell analfabet (begge deler er viktig).
a) Det hører til sjeldenhetene at Solberg modifiserer dette utsagnet til “godt nok”. Du cherry-picker: Solbergs egen blogg har også eksempler på at hun sier “uten å kunne lese og skrive” uten å modifisere det.
b) Jeg er ikke Bård Vegar Solhjell. Det at Solhjell har gjort samme feil gjør ikke Solbergs feil noe mindre. Dessuten er Solhjells budskap svært sjelden det samme som Solbergs svartmalende. Snarere er Solhjell som oftest opptatt av å snakke opp skolen.
c) 9– og 14-åringer er ikke avgangselever fra den norske skolen. Grunnen til at jeg terper på det, er at andre undersøkelser viser at leseferdighetene blant norske 23-åringer er langt bedre enn andre land.
d) Når det gjelder funksjonell analfabetisme, så er jeg helt enig i at det er et problem for disse elevene. På den andre siden er vi da over på en helt annen definisjon av problemene, med et annet utgangspunkt. Dessuten sier de bare “problemer”, ikke “uoverkommelige problemer”. Problemer lar seg løse, og heldigvis er jo mange 16 – 20-åringer fortsatt på skoler der problemet kan avhjelpes. Blant åttendeklassinger er det eksempelvis bare 8 prosent som skårer på laveste nivå i lesing.