Hva likestilling betyr

av Sigve Indregard

Dette tiåret har, blant annet, mar­kert at toppunk­tet for fri­gjø­rende og like­stil­lende hold­nin­ger ble nådd. Det måtte på sett og vis komme — før eller sidere måtte vi komme til et punkt der like­stil­ling, tross sin vel­be­grun­nede og åpen­bare moralske og etiske bak­grunn, begynte å utfordre kom­fort­so­nen til folk som har makt og myn­dig­het til å slå til­bake. Det er typisk at debat­ten star­ter med rike vest­kant­fruer som føler det fryk­te­lig å bli kri­ti­sert for sitt valg om å være hjemme med barna i 15 år.

Like­stil­ling og femi­nisme hand­ler om rett­fer­dig­het, og for å hamre det poen­get inn i debat­ten igjen kan man for eksem­pel se på OECDs sosiale indi­ka­to­rer. Her har vi en sam­men­lig­ning av hvor mye mer fri­tid menn har sam­men­lig­net med kvinner.

Kilde: OECD. Grafikk: The Economist.

Kilde: OECD. Gra­fikk: The Economist.

Legg merke til Nor­ges helt unike posi­sjon. En ting er at vi vin­ner, en annen ting er at vi lig­ger ett eller to tiår foran neste land på lista. Det er slike indi­ka­to­rer vi står i akutt fare for å rever­sere ved å hevde at det er bio­lo­gisk nød­ven­dig eller moralsk rik­tig å la “menn være menn” (eller den enda skum­lere vari­an­ten om at “gut­ter er nå gut­ter” eller “det er noe som gjør at alle jen­ter liker å være prin­ses­ser og leke med leke­kjøk­ken i barne­ha­gen”). Slike opp­ford­rin­ger hand­ler ikke om å stille ting til­bake til “natur­til­stan­den”, men om å stille ting til­bake til en valgt til­stand i men­nes­ke­he­tens his­to­rie, nem­lig 1950-​​tallet. Det fins ingen vel­dig gode argu­men­ter for at Norge er una­tur­lig og Ita­lia er natur­lig. Begge er resul­ta­tet av poli­tiske veivalg.

For­øv­rig føl­ger lista et helt klas­sisk møns­ter: de lan­dene med små økono­miske for­skjel­ler mel­lom rik og fat­tig lig­ger best an. De lan­dene med store sosiale for­skjel­ler ender også opp med andre urett­fer­dig­he­ter, som den over. I til­legg er det inter­es­sant å se at Japan gjør det så bra, av den grunn at de ikke har så mye fri­tid i abso­lutte tall. Man kunne kan­skje tro at det var let­tere å oppnå lik­het mel­lom kjøn­nene når det var mer fri­tid gene­relt å for­dele, men det mot­be­vi­ser altså våre ven­ner i øst.

Via Con­texts’ Socio­lo­gical Ima­ges.

Nøt du denne? Da vil du kan­skje like:

flattr this!