På diverse kommentarfelt og langt inn i Dagens Næringsliv strekker det seg en idé om at det er mulig å ikke ha råd til å betale formuesskatt. Vi snakker altså her om en skatt på 1,1 % av ligningsformuen din, en formue som for de fleste utgjør en brøkdel av den reelle verdien. Og selv om du nå skulle skatte av hele formuen, for eksempel fordi du har den i banken, er det veldig vanskelig å se for seg at man ikke skulle kunne betale for skatten.
Årsaken til det er renter. Hvis du har en milliard og ikke klarer å skaffe deg 1,1 % i rente, bør du skifte bank. Har du verdiene dine i noe annet enn cash, bør også det gi en avkastning som er større enn renta. Det er vel stort sett poenget med å plassere dem andre steder.
OK, i reelle kjøpekraftsjusterte termer vil da formuen synke i verdi over tid, men dette er knapt noe argument for at det skulle kunne bli umulig å betale.
I Hagen-saken bruker noen de store summene for familien sett under ett som et slags bevis for hvor ille det er stilt. Familien har rundt 20 mrd. i formue, og betaler følgelig rundt 200 millioner i formuesskatt (hvis de ikke sniker seg unna, da). Det høres jo unektelig ganske stivt ut, men det er før man regner på hva 3 % rente av 20 mrd. er: 600 millioner. Formuesskatten er innført nettopp av denne årsaken og nettopp på dette nivået fordi det er fullt mulig å leve av 600 millioner kroner i renter. Når du, som kapitalist, velger å ta ut pengene dine fra investeringer og heller ta ut rentene til å leve av, er det helt legitimt at du skatter noe av denne renten.
Til de som hevder at pengene “allerede er skattet av”, er det kanskje betimelig å se hvor mye av pengene som er tjent opp av dagens eiere: Hagens døtre. I tillegg er det et helt absurd poeng, omtrent som at strømmen du bruker allerede er brukt. Penger inngår i et kretsløp, slik at de som kjøper noe på Rimi allerede har skattet av de pengene som går til Rimi, og så betaler Rimi skatt av overskuddet, og senere betales det skatt av rentene til formuen som bygges opp, og så går noe av denne formuen til hesteleverandører, som bruker pengene på Rimi igjen — og hele veien blir det skattet av overskudd og renter.i Hvorvidt de er beskattet tidligere blir derfor et meningsløst spørsmål. Det riktige spørsmålet er a) hvor stor skattebyrde skal vi ha og b) hvem skal betale hvor mye. Resten er bare tekniske spørsmål om beregning. Det finnes ingen “prinsipper”, som at “penger skal bare skattes av en gang”.
Fotnoter
- Jada, jeg er klar over at man ikke betaler skatt av rentene, men av formuen direkte. Det skyldes at kapitalistene ellers ville plassert pengene i papirer som ikke bar årlige renter, slik at de slapp denne beskatningen. Vi kan derimot føle oss trygge på at ingen frivillig velger lavere avkastning enn banken, og at det derfor er trygt å formuesbeskatte opp til nivået på bankrentene. [↩]
Nøt du denne? Da vil du kanskje like:
The Ikke råd til formuesskatt? by Sigve Indregard, unless otherwise expressly stated, is licensed under a Creative Commons Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Norway License.
Helt enig med deg i at Hagen og andre milliarderer har råd til å betale formueskatten. Men det virker som du hopper bukk over et vesentlig punkt. Mesteparten av formuen til rikfolk er ikke plassert som kontanter som gir en direkte avkastning i mer kontanter.
Det meste av formuen er plassert i form av realverdier som maskiner, fabrikker osv. På sikt investerer man i dette nettopp for at det skal gi en avkastning som overstiger bankrenta. Men det er ingen automatikk i at en slik kontantavkastning vil komme hver eneste år. I mange år vil kontantavkastningen faktisk være negativ. Likevel må det betales formueskatt. Eneste måten en kan gjøre det på er å ta ut utbytte også fra bedrifter som strengt tatt ikke burde betalt ut utbytte. Resultatet kan fort bli at (samfunnsmessig) ønskede investeringer uteblir.
Forstår ikke hvor dette “200 millioner”-tallet kom inn i bildet. Formuen til Hagen-imperiet var 26 milliarder og av dette skattet Hagen-imperiet knappe 60 mill (10 på ham selv og 48 mill på hans barn).
Dette burde være peanuts.
Spesielt med tanke på at Hagen sparte 1,75 milliarder i skatt da man i 2004 av en eller annen grunn lot fritaksregelen for gevinst fra aksjeutbytte eller aksjesalg få tilbakevirkende kraft da den ble vedtatt høsten 2004. Hagen solgte Rimi-aksjer for 6,3 milliarder våren 2004.
http://folkets-kamp.org/folkvord/skatt-og-fattigdom-2.html
“Det er jo ingen dagligdags affære at Stortinget vedtar at en ny lov skal ha tilbakevirkende kraft. Men da finanskomiteen var ferdig med saken, kunne han puste lettet ut. Både SV, Ap og Sp syntes dette var helt greit. De stemte for at endringa av skattelovens § 2 – 38 skulle gjelde fra 26. mars 2004, slik at Rimi-Hagens selskap fikk en skattegave på 1.750 millioner kroner. Det er det dobbelte av Oslo kommunes årlige utgifter til sosialhjelp Den ene rike fikk altså dobbelt så mye økonomisk støtte som det sosialkontorene ga til drøyt 20.000 fattige.”
Bra innlegg. Et annet poeng er jo at Hagen, ifølge Aftenposten, ikke betaler inntektsskatt i det hele tatt. Så hvis han slipper formueskatten betaler han ikke noe som helst til fellesskapet. Ikke en eneste krone. Og siden han ikke for lov til å være norges nest rikeste og nullskatteyter flagger han formuen ut av landet. Syntes han burde stappe pengene sine opp dit sola ikke skinner og reise dit peppern gror :)
At det tidligere har vært et skattehull som Hagen har benyttet seg av, rettferdiggjør ikke at man har urettferdige skatter nå.
Formueskatten straffer de som tar ut penger også de som må betale 28% skatt to ganger før de kan ta ut en krone fra bedriften til person.
Arne Smedal er vel et godt eksempel på hvor feil denne skatten faktisk kan slå ut. Aksjekursen i hans selskap gikk til 10% av det som toppskatten ble målt utifra. Slik at han måtte selge aksjer på 1⁄10 av prisen for å betale formueskatt på aksjer som var verdt 10 så mye.
Kort fortalt, du har 1kr, så et år senere så har du 10 øre, deretter må du betale 1 øre i skatt. Effektivt betyr at du må selge unna 10% av selskapet.
Det var prisen Arne Smedal betalte for å bygge et selskap i Norge og ikke ta ut penger underveis, men hele tiden forsette å bygge opp selskapet.
PS: Hagen sin bedrift betaler forsatt 650 millioner i året til staten, selv om han flagger ut. Alt Norge går glipp av er 10 millioner. Hagen sin protest handler ikke om penger, den handler om prinsipper, et signal, derfor vil sosialistene aldri forstå det. De forstår grådighet, men de forstår ikke prinsippene i liberalismen, det vil de aldri forstå.
Brumlebass: ja, det var derfor jeg kvalifiserte tallet med 200 mill. “dersom de ikke sniker seg unna”.
Pengemannen: den viktigste investeringstypen av en slik karakter for vanlige rikinger er fast eiendom. Fast eiendom subsidieres storstilt når ligninga beregnes. Det kan kanskje tenkes en investor som har formuen i realkapital, men det virker litt søkt at ikke engang én prosent av midlene skulle være likvide. Det viktigste argumentet mot å ta hensyn til denne bittelille gruppa ved å fjerne formueskatt er at man da gjør alle som er rike nok til å være rentenister til nullskatteytere. Da foretrekker jeg et system hvis største problem er at det skaper litt behov for omorganisering av porteføljen til Petter Stordalen i ny og ne.
På den andre siden er jeg åpen for forslag til hvordan dette bør gjøres, slik at alle bidrar til fellesskapet — også de som har arvet en uendelighet av renter.
Flisespikker litt, og avslutter med: ang. de 200 mill så sniker man seg vel ikke unna, det handler vel mer om forholdet mellom ligningsverdi og markedsverdi. Ligningsformuen i 2007 var 9,3 milliarder for Hagen og hans barn — Hegnar anslår formuesskatten til å være 100 mill i 2007 (dog skattet de bare 60 mill totalt). Stein Erik Hagen var i følge Kapital verdt 24 milliarder det samme året.
Det er en viss forskjell på 200 mill og 60 mill.
http://e24.no/naeringsliv/article2712337.ece?service=print
http://www.hegnar.no/hegnar_mener/article385159.ece
[…] Ingvild Reymert og Bård Vegard Solhjell har også skrevet om emnet, og Sigve Indregard har skrevet om hvor absurd det er å påstå at det er vanlig å måtte selge eiendeler for å […]