The Philosophy of Æsj

Jeg fore­slår at vi bør begynne å kalle alle de for­skjel­lige vika­ri­e­rende pro­blem­stil­lin­gene som benyt­tes til å begrense homo­fi­les rett til å leve som andre men­nes­ker med en fel­les­be­teg­nelse: “Æsj-​​fernisset”.

Siden vi fikk klar­lagt at det ikke var sosi­alt aksep­ta­belt å gå rundt å si “æsj, homo­file er ekle”, sånn rundt 1990, har det opp­stått en hel haug med mer sofis­ti­kerte måter å si “æsj, homo­file er ekle”.

For eksem­pel ideen om at et hete­ro­filt ekte­skap blir mindre verdt hvis noen homo­file også har fått gifte seg. Det eneste logiske reson­ne­men­tet som leder oss fra pre­miss til kon­klu­sjon i denne sam­men­hen­gen er via “alle andre syns homo­fili er så ekkelt at de vil la den følel­sen smitte over på ekte­ska­pet som insti­tu­sjon også”. Reson­ne­men­tet er jo absurd, men vik­ti­gere: det går via “æsj”.

Sylvi List­haug skri­ver seg også inn i tra­di­sjo­nen i dag med denne fan­tas­tiske instruk­sen om hvor­dan homo­file bør opp­tre for å bli popu­lære blant de hete­ro­file. For hete­ro­file syns naken­het er ekkelt, lik­som? Nei, vi syns bare det er ekkelt når det er homo­file som gjør det. List­haugs utspill er altså en eufe­misme for “æsj”.

Denne blogg­pos­ten var påtenkt som en kom­men­tar på Anne Sols­viks blogg, men den vokste litt ut av for­ma­tet. Les gjerne hen­nes kom­men­tar til List­haug også.

Nøt du denne? Da vil du kan­skje like:

  • No Related Post

4 kommentarer

Legg til kommentar

Din epostadresse vil aldri bli delt med andre. Obligatoriske felt er merket med *