Alle slippery slopes mor
av Sigve Indregard
Oslo politidistrikt presenterer i dag et argument som avslører lav demokratisk beredskap. Her er stasjonssjef Kåre Stølen i samtale med Aftenposten:
–Å kjøpe litt hasj er da ganske udramatisk?
–Er det? Spør de slitne brukerne utenfor Oslo S hvor de begynte. Alle begynte med hasj og svakere stoffer!
I likhet med at alle øksemordere begynner med tollekniv.
For øvrig er det vel mer sant å si at de slitne brukerne begynte med alkohol. Å hevde at et rusproblem starter med hasj er egentlig et utslag av data mining, altså en prosess der du velger å arbitrært variere utvalget av forklaringsvariabler helt til det treffer din ønskede forklaring (eller hvilken som helst forklaring).
Men nok om det. Politiet er tydeligvis ute etter å begrense rekrutteringen til tung rusmisbruk. Det finnes andre og bedre argumenter for at hasj har en selvstendig rekrutteringseffekt til tyngre rusmisbruk (dog er det viktigste argumentet at begge typer er ulovlige og derfor selges i det samme miljøet, noe som jo lar seg løse). Det viktigste her er at politiet anfører en type argument som fører oss lukt til et veldig varmt sted, og som vanlig er veien brolagt med gode intensjoner.
Argumentet er altså av typen “fordi A og B har korrelans ≠ 0, og B er uønsket, bør A forbys/motarbeides med alle mulige midler/slås veldig hardt ned på”. Med A=hasj og B=tungt rusmisbruk får vi resultatet over. Problemet er at vi oppnår det samme resultatet i mange ledd, med A=røyking og B=hasj, for eksempel. Eller med A=eie aggressiv hund og B=kriminalitet. Eller A=fattigdom og B=kriminalitet. Eller A=drikke flaskemelk som baby og B=drapsmann. Når vi først begynner å se på mulige sammenhenger å forby, blir det vanskelig å stoppe. Hvorfor skal folk få lov til å kjøpe jaktgeværer? Og skal virkelig folk få lov til å gjøre noe så risikabelt som å spise mettet fett? Eller utsette seg for det kanskje mest risikable av alle aktiviteter — å dra på dans på lokalet?
Denne typen tenking, der målet helliger middelet, er en vesentlig forutsetning for totalitarianisme. Så lenge slike sammenhenger kan påvises, er det i prinsippet mulig å påvirke utfallet ved å manipulere utgangspunktene. I den prosessen fratar vi menneskene ansvaret for sine egne handlinger.i Det er ikke slik at hasj a priori medfører bruk av tunge rusmidler eller at alkoholbruk a priori medfører voldtekt. Det er slik at vi a posteriori kan påvise en statistisk sammenheng, men dette sier ingenting om selve årsakssammenhengen.
Kort sagt har vi tre mulige forklaringsmodeller når A og B samvarierer (korrelerer). Enten fører A til B, eller så fører B til A, eller så fører C til både A og B. I vårt hasjtilfelle er det enkelt å påpeke at det fins en lang rekke potensielle Cer: psykiske problemer er ett eksempel. I tilfellet med alkoholbruk og voldtekter er det også slik at det må eksistere en C; alternativet er at vi anser det som et faktum at alle menn kan begå voldtekter hvis de er fulle.
Rettssystemet vårt må ta høyde for at disse Cene eksisterer. Hvis ikke ender vi opp med å aggressivt angripe Aer, som er symptomer på noe annet. Resultatet blir at relativt uskyldige hasjbrukere blir fratatt barna og satt i lange fengselsstraffer, mens de i den utsatte gruppen hadde en annen C-årsak som trekker dem i retning av B likevel.
Fotnoter
- Her drar jeg veksler på argumenter fra retributive teorier. Jeg er imidlertid ingen retributivist. Denne delen av argumentet står seg likevel: hvis alle handlinger som utføres av mennesker skal forklares av bakgrunn og samfunnet rundt, mister vi det moralske grunnlaget for å holde folk ansvarlige for handlingene. Men retributivistene tar feil når de fremstiller andre moralske systemers argumenter for straff på denne måten. Mer om det en annen gang, kanskje. [↩]
Nøt du denne? Da vil du kanskje like:
Jeg synes du skriver veldig mye bra. Men det blir litt slitsomt når du, kanskje for å bli godtatt i velutdannede kretser, bruker så UTROLIG mange fremmedord. Hva betyr egentlig “retributive teorier”. Jeg anser meg som et velutdannet menneske (og jeg kunne selvsagt ha slått det opp), men det blir nesten litt Erasmus Montanus over det hele.
Nå var retributivismen henvist til en fotnote, nettopp fordi det var et sidespor for spesielt interesserte.
Ellers er jeg enig i at dette innlegget ble spesielt nerdete, og jeg burde kanskje advart mot akkurat det. Jeg skriver ærlig talt ikke slik fordi jeg forsøker å bli godtatt noe sted — jeg er snarere såpass miljøskadd av studier og det jeg leser at det tar mye lengre tid for meg å oversette alt til Legmansk. Men jeg er enig i at det ville være bra å klare det.
Bloggen min har etterhvert for vane å forsøke å forklare samtidige, politiske fenomener ved hjelp av mer teoretiske konstruksjoner og analysemetoder. Forhåpentligvis formidler dette noe om disse metodene til enkelte, men jeg må samtidig innrømme at det aldri har vært noen intensjon å forsøke å nå bredt ut. Jeg har stor respekt for de som forsøker på det og orker å drive med det.
Hehe. Det er faktisk ganske morsomt. At det “tar tid” å “oversette til legmansk”. Ærlig talt. Jeg er, som sagt, et både velutdannet og oppegående menneske. Men jeg greier faktisk å skrive norsk. En av målene med å skrive, er faktisk å fortelle, analysere og bli forstått. Hvis man utelukker 90% pga av språket, så har man et problem! Men, for noen, er det antakelig hyggelig at den lille tiprosenten applauderer.
Nei, nå går du for langt. Den første kommentaren din er en grei tilbakemelding på bloggen min. Men nå går du altså over til å antyde at jeg aktivt forsøker å utelukke noen, av hensyn til å drive spyttslikking overfor en elite. Der er jeg ærekjær nok til å motsi deg.
Aller først vil jeg hevde at jeg langt på vei en kjetter, en ytterliggående som holder meg langt utenfor allfarvei når det gjelder tanker om samfunn, politikk og økonomi. Hvis jeg skulle bruke bloggen min til spyttslikking, ville jeg neppe rettet meg inn på en måte som kritiserer alt og alle.
Det jeg forsøkte å si i mitt svar ovenfor, er at jeg skriver “retributivisme” fordi jeg tenker “retributivisme” når jeg drøfter tankene om den moralfilsofiske retningen “retributivisme” med meg selv. Retributivisme er ikke oversettbart med noe enkelt ord, eller for den saks skyld med noe enkeltfrase. Og så må jeg igjen få påpeke at jeg aldri hadde brukt “retributivisme” i hovedteksten uten å henvise til en forklaring. Fotnoten er satt inn fordi inspirasjonen til setningen i teksten så åpenbart er hentet fra retributivistiske tenkere, og at det ville være svært lite redelig å “ta æren” for en slik idé selv. Men med henvisningen der, er det tydelig for alle at tanken min er lånt direkte fra et annet sted, og alle kan finne ut hvor med et enkelt søk.
For meg er bloggen min en mulighet til å systematisere og skrive ned mine egne tanker (innenfor visse rammer), og så har jeg fått mange hyggelige tilbakemeldinger på at andre setter pris på å lese disse. Jeg har ikke noe samfunnsansvar for å formidle mine tanker til verden, og bloggen min er slett ikke noe forsøk på å drive med misjonering for mitt eget syn på verden. Hvis jeg måtte omformulere og popularisere mine egne tanker før jeg (i fotnotes form!) skrev dem i min egen weblogg, ville mye av ideen bak bloggen være borte. Da ville det ikke lenger være mine tanker som sto i bloggen, og det ville i tillegg ta av den minimale tiden jeg faktisk har til å skrive.
Ikke vet jeg hva du gjør på bloggen min. Jeg syns det er hyggelig at du vil lese og at du tar deg tid til å legge inn tilbakemeldinger, men jeg undres over at du blir så irritert at du vil beskylde meg for å drive aktive forsøk på utestenging. Selv bruker du ord som “analytisk”, noe det helt garantert vil være rundt 30–50 % av befolkningen som ikke forstår. Hvor vil du trekke linjen for hva som er akseptabelt å publisere på internett? Hvor mye fagspråk er lov?
Og dessuten ser jeg at jeg driver kraftig popularisering i selve artikkelen. Både data mining og korrelans er forklart! ;-)
Beklager hvis jeg virker irritert. Det var faktisk ment som en grei tilbakemelding. Ellers kan du selvsagt skrive akkurat som du vil, det er din blogg!
Jeg er bare en helt vanlig leser som liker bloggen din, og som regner med at du setter pris på tilbakemeldinger. Men det er klart, jeg kan fort komme “på vingene” om noen bruker uttrykk som “legmansk”.
Men ellers: Skriv som du vil, jeg kommer nok til å lese likevel:)
Antakelig er det ikke en tiprosent. Kanskje bare én prosent som forstår hva retri.… (osv) betyr.