Høyre fornekter seg sannelig ikke. Etter at de konkluderte med for mye stoppeklokkepolitikk foran stortingsvalget i 2005, har de nå igjen kommet tilbake på skattelettesporet. I dag lanserte de en tiltakspakke for å redde arbeidsplasser. Pakken viser at Høyre holder blikket stivt rett frem, midt i deres egen ideologiske sol.
- Reduksjon av arbeidsgiveravgiften — 11,6 mrd.
- Reduksjon i arveavgift og formuesskatt for familiebedrifter — 0,8 mrd.
- Øke minstefradraget for “alle ansatte“i — 1,6 mrd.
- Mer midler til utdanning og forskning — 1,4 mrd.
Alle tiltakene er samfunnsøkonomisk sløseri.
Punkt 1: Skattelette til bedrifter. Dette gir bedriftene mer penger. De bruker ikke alle disse pengene, men sparer noe. Dermed får man ikke fullt utbytte av en slik stimulans. I usikre tider viser den behavioristiske økonomien at bedrifter og folk flest sparer mer av skatteletter. Staten kommer derfor mye lengre ved å heller direkte etterspørre arbeidskraft ved å kjøpe varer og tjenester, enn ved en slik indirekte impuls.
Punkt 2: Dette punktet må ha sneket seg inn som en spøk. Det er i alle fall totalt uforståelig for meg hvordan man kan tenke at reduksjon i formuesskatt og arveavgift skulle stimulere sysselsettingen. Det gjør den bare marginalt. Her ville det være bedre å om så drysse pengene ut over Oslo by. Å øke formuene til familiebedrifter vil ikke føre til noen ansettelsesbonanza i familiebedriftsektoren.
Punkt 3: Skattelette for folk som havner under minstefradraget. Hvem er dette? Det er de rike. For å kunne utnytte dette må du ha lite lån (fordi rentefradragene uansett blir større enn minstefradraget), lite barn og ganske høy inntekt (slik at skatten din i utgangspunktet blir høyere enn den gamle minstefradragssatsen). Skatteletter til de som trenger det minst er kanskje den innretningen som hjelper minst. Når vi går inn i en resesjon kan skatteletter til fattige fungere bra som stimulans, fordi de sliter så mye at de må bruke hver krone. De rikeste, derimot, med formue og høy inntekt, de sparer skatteletten. I den grad de i det hele tatt legger merke til den.
Oppdatering: Dette er faktisk feil; beklager det. Minstefradraget spises ikke opp av foreldrefradrag og renter av gjeld. Dette treffer derfor alle arbeidstakere. Det er dermed ikke spesielt targeted, men det er bedre enn å være rettet inn mot de aller rikeste.
Punkt 4: Mer midler til utdanning og forskning er bra, og det er nødvendig å bruke midler på omskolering og gjøre det billigere å ta inn lærlinger. En halv milliard til universiteter og høyskoler er sårt tiltrengt nå som de arbeidsledige i stedet tar utdanning. Men ingenting av dette er sysselsettingstiltak.
En mer effektiv bruk av 15 milliarder vil være for eksempel følgende:
- Massiv utbygging av kommunale boliger, studentboliger mm. — 4 mrd.
- Økninger i sosialhjelpssatser og barnetrygd — 7 mrd.
- Økning i lærertettheten ved å hente inn og skolere flere fagfolk (nå arbeidsløse) som hjelpelærere i yrkesfag og dyktige realister i allmenne fag – 4 mrd.
Fotnoter
- Jeg skjønner ikke helt hva som er forskjellen på dette og “alle”. Jeg får meg ikke tro at Høyre virkelig mener at dette bare skal gjelde ansatte, men vi kan kanskje ikke utelukke det? [↩]
Nøt du denne? Da vil du kanskje like:
The Ideologisk blind ledighetspakke by Sigve Indregard, unless otherwise expressly stated, is licensed under a Creative Commons Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Norway License.
[…] Dermed blir skattekutt feil. Sigve Indregard har forøvrig en meet god bloggpost på dette i dag. […]
Det alltid ineressant med en teoretisk vinkling av problemet. Men det er ikke alltid at teori og praksis samsvarer. Og da er det ikke nødvendigvis fordi teorien er korrekt.
Jeg ser dette fra et praktisk perspektiv. Som leder for en bedrift i tjenesteytende med 11 ansatte. Vi betaler ca. 650 000 i arbeidsgiveravgift i år. I en situasjon som vi og mange andre står overfor nå, med redusert ordretilgang ville en reduksjon i kostnadene med 650K være forskjell på å permittere/si opp en ansatt eller ikke. For tjenesteytende bedrifter er ofte lønnskostnadene tyngste posten og det er lite å kutte andre steder.
Hovedtyngden av norske bedrifter er som vår. Vi jobber tett med de ansatte og bemanningsreduksjon er det absolutt siste som vurderes. Men mange står nå overfor den situasjonen. Og en reduksjon i arbeidsgiveravgiften ville virke umiddelbart.
Det er gjennomført mange tiltak mot bygg, anlegg og industri, men relativt lite som gir effekt mot tjenesteytende. Og som gir effekt nå.
Når det gjelder bygg og anlegg, ser vi at det tar tid å regulere og sette i gang tiltak. Skal du bygge kommual– og studentbolig for 4 mrd. så gir ikke det særlig effekt på sysselsettingsstatistikken før tidligst til høsten. Av de forslagene som Høyre har lagt frem, er dette det beste for å holde oppe sysselsettingen.
Når det gjelder forslaget ditt om økt sosialhjelpssats og barnetrygd så er vel det litt hummer og kanari. Sosialhjelpssatsene er jeg enig i. De burde vært økt for lenge siden og hadde vært et virkemiddel i fattigdomsbekjempelsen. (Det som kunne fjernes med et pennestrøk) Men det burde vært gjort uavhenging av sysselsettingstiltak, for det er vel begrenset hvilken virkning det har på dette området.
Barnetrygd er jo litt av samme effekt som generell skattelette. Siden den er universell så vil du da strø dette utover i en jevn fordeling. Kjell Inge Røkke har vel fått nok penger fra de rødgrønne om han ikke skulle fått mer i barnetrygd også. Så jeg har litt problemer med å forstå poenget med det forslaget.
Eh, så du mener at du bare tar tapene med en ekstra person som ikke gjør noe nyttig i bedriften fordi du kan? Særlig.
Tjenesteytende har jo stor effekt av offentlig forbruk. Offentlige IT-investeringer: konsulenter koster det meste av prisen. Offentlig planlegging: konsulenter igjen. Offentlige bygninger: oppdrag til arkitekter og landskapsmålere.
Jeg er enig i problemet med at det vil ta tid å sette i gang i bygg og anlegg, men det er viktig å signalisere at oppdragene kommer.
Poenget med å velge ut barnetrygd og sosialhjelpssatser er at disse er targeted mot grupper som har lav sparerate. Sosialhjelpsmottakere og barnefamilier svir av penger de får, og det er det vi ønsker: å stimulere det private forbruket. Generelle skatteletter hjelper ikke like mye, fordi andre grupper sparer for mye. Spesielt midlertidige skatteletter er ille på dette punktet. Noe av empirien på midlertidige eller engangs skatteletter tyder på at folk sparer akkurat like mye mer som de får (i makro), kanskje fordi de antar at staten før eller senere må hente inn pengene igjen.
Jeg forstår at land som USA, Storbritannia og Ungarn diskuterer skatteletter som stimulus. Økt offentlig forbruk der i gården kommer med en sviende bakrus i form av svekket tiltro til at staten vil kunne betjene forpliktelsene. Det ødelegger hele kjøpefesten man forsøker å få til. I Norge er dette en veldig absurd problemstilling, og det er ingen teoretiske eller praktiske fordeler (i et rent stimulusperspektiv) ved å dele ut pengene og satse på at de blir brukt, foran å bare bruke dem.
For å si hva jeg tror om årsakene bak Høyres forslag, så er det et langsiktig politisk mål om å redusere offentlig andel av BNP, kanskje fordi velgerne til Høyre befinner seg i det private, eller bare fordi de er ideologisk overbevist av Friedman et al.
“Eh, så du mener at du bare tar tapene med en ekstra person som ikke gjør noe nyttig i bedriften fordi du kan? Særlig.”
Svaret ditt tyder på at du aldri har jobbet lenge i en liten bedrift. Men når du har bygget opp en bedrift fra 0 sammen med den samme arbeidsstokken i 10 år, så kan jeg love deg at dette er vurderingen man gjør. Og jeg er stolt av å ha unngått å si opp noen for å spare kostnader. Så langt. Poenget er man unngår tapet ved å senke arbeidsgiveravgiften. Og mange som jobber i SMB-sjiktet tenker ganske likt. Det er lettere å være kynisk “drittsekk” i en stor bedrift. Belive me.
Når ble barnetrygd målrettet mot grupper som har lav sparerate så lenge den er universell? Den har akkurat samme effekt som generell skattelette. Alle får. Sosialhjelp har en annen virkning. Enig.
Ja, beklager dette. Jeg mente ikke å påstå at du kom til å sparke den ansatte. Jeg mente bare at generelt, på makroplan, vil vi ikke se mye til denne effekten. En senking av arbeidsgiveravgiften vil gjøre at bedriftene tjener på å beholde ansatte selv om de er 2,5 prosent mindre produktive nå, men store bedrifter kommer ikke til å gjøre som deg og ta produksjonstap på 12 – 13 % (100÷8) uten å kutte i arbeidsstokken.
Barnetrygd er ikke universell. Den er rettet mot barnefamilier. Barnefamilier har lavere sparerate enn andre. Men sosialhjelp er selvsagt mer targeted.
Teorien om at staten kommer lenger ved å selv etterspørre flere varer og tjenester forutsetter at arbeidskraften bare kan strømme dit, f.eks som bygningsarbeidere eller helsepersonell. Slik er det ikke. Det vil føre til en mange ledige jobber og økt lønnspress inen visse barnsjer, samtidig med stor arbeidsløshet generelt.
Lettelse i arbeidsgiveravgiften kan få umiddelbar effekt, over hele fjøla. Resultatet er at antall ledige går ned, uten et stort gap i forhold til antall ledige jobber.
Det er regjeringen som driver hodeløs ideologisk stirring med skylapper.
Nå forutsetter jo du at vi kommer til å observere arbeidsløshet over hele fjøla. Det er for eksempel NAV og SSB uenig i. Politiske direktestimuli vil kunne rette seg inn mot næringer med mange ledige, men i hovedsak tror jeg at effekten næringsmessig fordelt vil være omtrent lik uansett løsning. Investeringene dras uansett i retning av den typen som har størst ledighet, fordi det er komparativt sett billigst.
I bransjer som stopper opp på grunn av total ordretørke hjelper det jo ikke med lavere arbeidsgiveravgift. Hvis du ikke har ordrer, permitterer du snekkeren, uavhengig av om AGA er 14 eller 12 %.
Jeg skjønte ikke noe av din kommentar pkt. 3.
Økt minstefradrag er vel en av de mest sosiale skattenedsettelsene; det kommer alle — over en viss minimumsinntekt — til gode med samme kronebeløp, og prosentvis blir dette da mest skattelette til de lavtlønte.
Og renteutgifter inngår vel ikke i minstefradraget, men kommer i tillegg, så vidt jeg vet.
Du må nok lese litt mer på skattesystemet. Minstefradraget er et fradrag du får hvis de andre fradragene er mindre enn, altså, minstefradraget. Det skjer bare hvis du ikke har huslån, unger osv. — ting vanlige folk har, og som gir fradrag større enn minstefradraget. Når de andre fradragene blir større, bruker man dem i stedet for minstefradraget. Ikke i tillegg til.
Blant de gruppene som ikke har lån er det i hovedsak to: De rike, med nedbetalt hus og hjem, og de fattigste — studenter mm. Den siste gruppen betaler så lite skatt at denne skatteletten ikke hjelper dem — fradraget kan ikke bli større enn innbetalingen. Dermed står vi igjen med en eneste gruppe: de rikeste. I tillegg er det jo naturligvis enkeltpersoner her og der, men i hovedinnretning er dette bra for Høyres kjernevelgere, ikke landet.
“Det skjer bare hvis du ikke har huslån, unger osv. — ting vanlige folk har, og som gir fradrag større enn minstefradraget.”
Dette er feil, Indregard. Det er du som nok må lese litt mer på skattesystemet.
Fradrag for renter av gjeld er blant de fradrag som kommer i tillegg til minstefradraget. De aller fleste bruker minstefradrag i stedet for å spesfisere småutgifter. Pluss en rekke andre fradrag, også reise mellom hjem og arbeidssted.
Økning av minstefradraget kommer, som alltid, de aller fleste arbeidstakere tilgode. De lavest lønte mest, siden de ofte har lite eller ingen fradrag å spesifisere. Ulempen er at det ikke gir noe til selvstendige, siden disse trekker fra faktiske utgifter i regnskapet.
Ja beklager, her har jeg faktisk rotet veldig. Irriterende, fordi jeg faktisk sjekket Lignings-ABC, men likevel klarte å blande listene over hva som dekkes og hva som ikke dekkes.
Minstefradrag faller derfor inn under kategorien “helt generelle skatteletter”. Det er ikke spesielt targeted, men naturligvis langt bedre enn skatteletter tilpasset de rikeste.
My bad, sorry.