Lønn, vekst og alt som er bra
av Sigve Indregard
Twitter er et vanskelig forum å ha teoretiske diskusjoner om økonomi. Jeg drar derfor min diskusjon med @PalHivand over hit.
Pål reagerte på at SV mener at alle bør innføre lønnsfrys i året som kommer for å gjøre noe med finanskrisa. Og så skrev han ironisk: “Da blir det vekst da…”. Her stusser jeg. Det er ikke slik jeg har lært lønns– og pristeori.
For øyeblikket later vi som om Norge verken importerer eller eksporterer. Vi gjør forskjellige jobber, og “bytter” dermed til oss varer. Pål jobber i kommunen, og får varer og tjenester igjen for det. Byttesystemet kaller vi penger. Det fastsetter en verdi for alles arbeid (og andre overføringer), og sørger dermed for å fordele ressursene ut over befolkningen. Nå, hva ville skje hvis alle fikk dobbelt så mye lønn?
Svaret er at prisene ville doblet seg også. Dermed ville ingenting endre seg. Det er ressursene, ikke pengene, som avgjør hvor mye vi kan få igjen for vår arbeidsinnsats. Ressursene er naturressurser, menneskelige ressurser, fabrikker, datamaskiner, jordbruksland og så videre.
Vi forhandler om lønn i Norge hvert eneste år, men hovedformålet med dette er å bestemme fordelingen mellom yrkesgruppene.i Det påvirker ikke mengden tilgjengelige ressurser.
Så blir alt mye vanskeligere når vi kobler inn import og eksport. I prinsippet arbeider makroøkonomene med antakelser som sier at valutakursen må gjenspeile forskjellen i forventa innskuddsrente mellom forskjellige land. Denne renta vil, på sin side, avhenge ganske sterkt av inflasjonen — og inflasjon er et annet ord for prisvekst. Fravær av lønnsvekst vil føre til totalt manglende prisvekst, noe som i prinsippet skulle føre til lavere rente. Det gjør igjen kronekursen lavere. Altså vil mindre lønnsvekst medføre et bedre klima for eksportbedrifter. Men disse teoriene er veldig usikre. Det eneste som er sikkert er at det neppe virker slik Pål Hivand antyder: at lavere lønnsvekst gir mindre vekst.
På lang sikt er det selvsagt nødvendig å ha lønnsvekst og lønnskamp for å sikre veksten. Det sørger for at lønna for ulike arbeidsgrupper tilpasser seg samfunnet rundt, og dermed sørger for at folk arbeider med det vi trenger dem mest til. Men på kort sikt er det ikke skadelig med lønnsfrysing.
På den andre siden hjelper det neppe noe heller.
Fotnoter
- I tillegg er det slik at svært stor lønnsvekst ville betydd veldig høy inflasjon (altså prisvekst), og det innebærer dyre overgangskostnader og masse andre kjipe effekter, som at folk må inngå veldig korte arbeidskontrakter for å holde følge med lønnsutviklinga. Men det har lite med SVs forslag å gjøre. [↩]
Nøt du denne? Da vil du kanskje like:
Sigve, interessant økonomisk-teoretisk øvelse. Poenget mitt, som jeg forsøkte å formidle over 140 tegn på Twitter og som du feilaktig redegjør for her, er at når SV og andre sosialister blander seg inn for å politisk vedta hva folk skal ha i lønn så har det en lei tendens å gå skikkelig skeis.
Hvorfor i all verden skal vi da ha frys i lønningene? Annet som en politisk botsøvelse for venstresida? Det var mitt poeng. Det er et bidrag til absolutt ingenting. Du vet utmerket at dette ikke er et kretsmesterskap i økonomisk teori, men politikk.
Som jeg kort redegjør for i nest siste avsnitt er det et mulig positivt argument i forhold til valutakurs og eksport. Jeg er enig i at det ville være problematisk å vedta hva folk skal ha i lønn, men det er en ganske stor forskjell fra det og til å oppfordre til et nulloppgjør. Såvidt jeg forstår er det ikke snakk om noe stortingsvedtak, men en oppfordring til partene i arbeidslivet. Det er også, så vidt jeg forstår, ikke noe ønske om en permanent ordning.
Jeg er enig i at dette selvsagt dreier seg om politikk, men jeg forstår ikke helt hvorfor økonomiske argumenter av den grunn skulle være uinteressante. Det er stor vilje til økonomisk intervensjon gjennom offentlig forbruk, og da er det — etter mitt syn — ikke noe graverende større inngrep i markedets hellige balanse å oppfordre til lønnsmoderasjon. Men for all del. Jeg kan ha misforstått både deg og SV.
Nå har eg ikkje sett kva SV forslaget gjekk ut på, men premissane for diskusjonen her verkar lit uvanlege. Det er jo ikkje venstresida som vil ha lønnsfrys o.l. Dette er jo slikt som arbeidskjøparane og høgrefolk liker.
Fagrørsla derimot har jo kravt lønnsvekst i lønnsoppgjera. Og økonomen Peder Martin Lysestøl har jo i Klassekampen i vår fleire gonger peikt på at auka lønninger fører til auka etterspurnad, noko som jo fær fart på økonomien att.
Så med mindre SV og Sigve Indregaard høyrer til på høgresida, og Pål H på venstresida, er det noko som eg ikkje fær heilt til å stemme her.
Sjå òg kva Erik Reinert skriv:
“I mekanikken finnes det hjul med sperrehaker, som bare kan gå én vei, ikke i revers. Fagforeningene skapte en slik mekanisme i økonomien. Problemet med dagens krise er at denne mekanismen ser ut til å være brutt, vi ser allerede sterkt fallende lønninger i Baltikum.
Dette vil kunne gjøre krisen meget lang ved å skape en selvforsterkende nedadgående spiral med fallende lønninger og fallende etterspørsel…“
http://www.okonominettverket.no/Artikkel/843.html
Økonomi som fag er heldigvis mer komplisert enn en interessekamp mellom venstresida og høyresida i politikken. Mitt formål er ikke å argumentere for lønnsfrys, men å peke på at en lønnsfrys (bestemt av staten eller ikke) vanskelig kan føre til lavere vekst i absolutte termer.
I det mer praktiske liv trenger vi lønnsøkninger i lønnsoppgjørene fordi lønnsglidning uansett skjer, og det ville dermed skape større forskjeller og dermed true veksten gjennom prisøkninger som de ikke lønnsglidende ikke kan betale. Men hvis man i teorien klarer å faktisk fryse lønnsveksten helt, vil ikke dette i seg selv påvirke veksten direkte.