Copy/​paste Bush

av Sigve Indregard

Det må vel være gren­ser for hvor mye økono­misk tull­prat et eneste parti skal greie å lire av seg. Per Olaf Lund­tei­gen har til­syne­la­tende dre­vet en enmanns­kamp for å gjen­reise mer­kan­ti­lis­men, helt til han plut­se­lig begynte å uttale seg mot inves­te­rin­ger. Lede­stjer­nen til Lund­tei­gen ser ut til å ha vært føl­gende reson­ne­ment: Siden rådende økono­misk orto­doksi har tatt feil, er alle andre ideer sann­syn­lig­vis riktige.

I går kom så Liv Signe Navar­sete med føl­gende reson­ne­ment:

–- Hvis vi set­ter ned skat­ten for nærings­li­vet, så vil det bli større vekst. Nærings­li­vet vil få større mulig­het til å gi avkast­ning. Det igjen gir flere arbeids­plas­ser, noe som igjen fører til at sta­ten får økte skatte­inn­tek­ter, sier Navarsete.

What. The. Fuck. Dette kom­mer altså i en tid der nett­opp denne ideen har blitt kjepp­jagd fra det Hvite hus. Greit nok — det fore­går en strid mel­lom nyklas­siske og nykey­ne­sianske økono­mer. Men de nyli­be­rale trodde jeg vi fak­tisk hadde klart å bli kvitt.

Kvakk-​​økonomene som sto bak denne intel­lek­tu­elle kon­kur­sen av et reson­ne­ment — at lavere skat­ter gir høy­ere skatte­inn­gang — var i rea­li­te­ten avkledd i 1981, etter å ha satt Rea­gan i skamme­kro­ken. George W., vår alles favo­ritt­pre­si­dent, gjen­opp­li­vet zom­bien når han trengte skatte­kutt for å vinne val­get i 2004, men det norske Sen­ter­parti, par­tiet for bygde­folk og små­bøn­der? Hvor tar de det fra?

Jeg gid­der ikke en gang å vise hvor mate­ma­tisk usann­syn­lig reson­ne­men­tet er, eller hvor lite dek­ning det har i empi­riske data. Akku­rat nå håper jeg bare de for­svin­ner under sperregrensa.

Nøt du denne? Da vil du kan­skje like:

flattr this!