Vurdering, ideer, ideologier (nerdete)

av Sigve Indregard

Jeg holdt fore­drag i dag om et vur­de­rings­sys­tem for frem­ti­dens skole. For en gangs skyld valgte jeg å skrive manus på hele greia (selv om jeg la til mye i selve fore­dra­get). Jeg er mest for­nøyd med dette avsnittet;

Innen­for beha­vio­ris­men er det logisk med tes­ting av ele­ver. Kog­ni­ti­vis­men kan ikke tenke seg noe mer bru­talt. Dette er bak­tep­pet for den svært lite opp­ly­sende debat­ten for eller mot karak­te­rer som pre­get Norge mel­lom 1970 og 1990.

Akademiker-​​venstre lan­der trygt og tungt på den kog­ni­ti­vis­tiske siden av debat­ten, og det har senere smit­tet over til ytre venstre. Indu­stri– og fag­for­enings­venstre var aldri så sik­ker. Her har iden­ti­tet vært knyt­tet til yrke, ikke til noe som «egent­lig» fin­nes inne i deg. I og med at yrke var så sen­tralt, var også det prak­tiske ved utdan­nin­gen sen­tralt. I reform­pe­da­go­gik­kens og kog­ni­ti­vis­mens navn ble yrket – og kan­skje inn­hol­det i lærin­gen – borte i all frigjøringen.

Jeg er mer usik­ker på denne delen:

Kunn­skap er mye mer enn tyske glo­ser og matte­styk­ker. Med et sosio­kon­struk­tivt kunn­skaps­syn vil vi ikke defi­nere slike fakta som kunn­skap i det hele tatt. De blir først til kunn­skap når de anven­des i et sam­funn. Kunn­skaps­løf­tet mar­ke­rer over­gan­gen fra lærings­mål til kom­pe­tanse­mål, og dette er rik­tig tenkning.

Det er ikke det: Jeg mener at sosio­kon­struk­ti­vis­mens for­stå­else av kunn­skap er rik­tig. Men jeg får meg ikke til å i dypet mene, uan­sett teo­re­tisk grunn­lag, at matte­styk­ker og opp­ram­sing av bel­giske byer ikke er kunn­skap. Denne typen begreps­for­vir­ring tror jeg kan være et alvor­lig hin­der for sosio­kon­struk­ti­vis­tiske ideer som sådan.

Les hele fore­dra­get, hvis du vir­ke­lig syns dette hør­tes inter­es­sant ut. (Opp­da­te­ring: La den ut på scribd istedet:)

Nøt du denne? Da vil du kan­skje like:

flattr this!