Spennende idé

av Sigve Indregard

Ebba Wer­ge­land lan­se­rer ideen om å inn­føre kor­tere arbeids­tid som økono­misk sti­muli. Dette er natur­lig­vis økono­misk tenkning out of the box, men det er kan­skje ikke så dumt. La oss si at en sek­tor opp­le­ver 20 % arbeids­løs­het (kon­struk­sjons­sek­to­ren, for eksem­pel). Da kunne sta­ten betale lønna til de arbeids­le­dige, mot at arbei­det til de res­te­rende 80 % ble redu­sert med 20 %. Kon­se­kven­sen er full sys­sel­set­ting uten at det pro­du­se­res mer.

Folk vil ha like mye pen­ger mel­lom hen­dene som i ikke-​​krisetider. Tra­di­sjo­nell økono­misk teori til­sier at dette ville bli spist opp av infla­sjon, i og med at pro­duk­sjo­nen er kon­stant. Da bys bare pri­sene opp, slik at vin­ninga går opp i spin­ninga. Men i og med at Norge er en så liten økonomi med stor import, vil mye av denne effek­ten for­svinne til utlan­det. Dess­uten vil ikke denne pes­si­mis­men gjelde når man går inn for dette til­ta­ket sek­tor­vis: Mer pen­ger til arbei­dere innen­for kon­struk­sjon vil føre til økt etter­spør­sel etter mat, og jord­bru­ket har mulig­het til å utvide (man­gel på folk). Makro­øko­no­misk kan der­for effek­ten av dette til­ta­ket bli omtrent 0: Omtrent like mye pro­duk­sjon, omtrent like mye kon­sump­sjon, men mindre pen­ger i statskassa.

Like­vel: Dette for­sla­get repre­sen­te­rer det ame­ri­ka­nerne kal­ler ditch-​​digging, store og arbeids­in­ten­sive pro­gram­mer uten den største nytte­ver­dien. Wer­ge­land argu­men­te­rer for for­sla­get med at det hind­rer at folk må gå på arbeids­le­dig­hets­trygd, og det er kan­skje den vik­tigste effek­ten. Å komme inn i trygde­sys­te­met kan fort gjøre det lite fris­tende å komme ut. Da kan det være bedre å sette folk til å grave grøfter.

Nøt du denne? Da vil du kan­skje like:

  • No Related Post

flattr this!