En vanlig dag i Lagtinget

av Sigve Indregard

Lag­tin­get gjør ikke så mye utav seg. Dette kam­me­ret består som kjent av 14 av repre­sen­tan­tene i Stor­tin­get, mot Odels­tin­gets 34. I går behand­let Lag­tin­get 29 lov­end­rin­ger på 11 minut­ter og 40 sekun­der. Det fore­går ved at pre­si­dent Inge Løn­ning leser opp saks­nav­net, sier “Ingen har bedt om ordet. Odels­tin­gets beslut­ning er der­med bifalt av Lag­tin­get. Lov­ved­ta­ket blir å sende Kon­gen i over­ens­stem­melse med Grunnloven.”

Lag­tin­get i går ble satt etter Stor­tin­get, altså klok­ken ni på kvel­den. Først helt til slutt, klokka 21:11, var det noen som ba om ordet:

Hall­geir Lange­land (SV): Eg vil rosa pre­si­den­ten for stor­stila høgtlesing.

Pre­si­den­ten: Tak­ker og buk­ker. – Møtet er hevet.

Sånn går no dagan der i går­den. Fra neste stor­tings­pe­riode er det slutt på tokam­mer­sys­te­met i Norge, og det er ikke vans­ke­lig å for­stå hvorfor.

Årsa­ken til at jeg i det hele tatt har fått med meg dette, er at Lag­tin­gets effek­tive behand­ling inn­e­bæ­rer at end­rin­gene i arve­lo­ven som like­stil­ler sam­boende med gifte der­med er klare for å bli sank­sjo­nert av kon­gen. Det er gode nyhe­ter for meg — i kveld over­tar jeg en lei­lig­het sam­men med min sam­boer. Hvis en av oss skulle dø, vil vi nå slippe å selge lei­lig­he­ten for å utbe­tale arv til over­for­myn­de­riet for dat­tera vår.

Nøt du denne? Da vil du kan­skje like:

flattr this!