indregard.no

Min fien­des fiende er min venn, heter det i et ord­tak. Men hva skjer når begge dine fien­der også viser seg å være fien­der? Da ender vi opp i en skik­ke­lig USA-​​Kina-​​Sovjet-​​affære. I og med at jeg er mot kald krig, skal jeg gå så langt som å si meg helt enig med Pre­ben Z. Møl­lers kro­nikk “Stak­kars hore­buk­ker”. Ikke i alle detal­jene — til det er for mange avsnitt umu­lig å avkode — men i hoved­inn­ret­nin­gen. Møl­ler kri­ti­se­rer nem­lig Mads Lar­sen for å glemme og overse makt– og fat­tig­doms­per­spek­ti­vet, samt å opp­høye erfa­rin­gene til en liten mino­ri­tet som allmenngyldige.

Jeg er selv­sagt over­ras­ket, når det kom­mer fra en mann som gene­ra­li­serte sine egne erfa­rin­ger til en hel hoved­opp­gave, og på veien rotet nett­opp sam­men mikro og makro på rent ufor­glem­me­lig vis; men det skal ikke hindre tøvæ­ret. Her kom­mer det: Ta den, Larsen!

Men for å være litt kjip skal jeg ta med en alter­na­tiv teori, basert på Møl­lers strå­lende og sam­funns­ref­sende ana­lyse i Pen søker trygg.ⁱ Møl­ler har egent­lig ikke plut­se­lig spontan­lært inn­fø­rings­kur­sene i sosio­logi, han bare benyt­ter dem for å virke trygg slik at han kan skaffe seg Pen. For hvem vil vel ha en mann som hev­der at du i mikro beskyt­ter deg slik at du i makro kan få mindre lønn og der­for i mikro tren­ger mer beskyt­telse? Ikke bare er det ned­set­tende — det er jo også hjernev­ren­gende non­sens! Ingen ville klare å leve med en slik mann. Da hel­ler en Møl­ler á la denne debat­ten: Ref­sende mot horebukkene.

Fot­no­ter

1. Ironi. Advar­sel. [↩]

Nøt du denne? Da vil du kan­skje like:

• Tilbud-​​etterspørsel og ret­ten til sex
• Et gra­ve­rende inngrep
• Femi­na­zi­ene
• Horeri
• Hva like­stil­ling betyr