indregard.no

Vi blir visst aldri fer­dig her. Mads Lar­sen tren­ger visst ikke oss som fien­der, når han har ven­ner som Kathrine Aspaas i Aften­pos­ten. Hen­nes inn­legg har tonen som pre­ger kom­men­ta­to­rer når de blir bedt om å kom­men­tere noe, men ikke vet hva de skal si. Da ender man ofte opp med å lov­prise debat­ten.

photo cre­dit: Stuck in Customs

Men mens hun er opp­tatt med å lov­prise Mads Lar­sen for at han set­ter ord på det som tyde­lig­vis menn burde føle (nem­lig pro­vo­ka­sjon og sinne over at kvin­ner sier nei til sex med oss), begår hun noen avsnitt som er nes­ten for utro­lige til å være sanne:

I til­legg er de [unge men­nene] ikke rent lite frust­rert. For hva skal de tro om sine jevn­ald­rende «fri­gjorte» jen­ter, som fort­satt for­ven­ter å bli pas­set på og var­tet opp?

Mitt stall­tips her er at alle som er i et for­hold ven­ter å bli pas­set på og var­tet opp, uan­sett kjønn. Hvis Lar­sen og Aspaas trodde at femi­nisme, like­stil­ling og kvinne­kamp hand­let om at nå skulle vi bare pule og ikke ha for­hold len­ger, så skjøn­ner jeg jo skuffelsen.

Ta gjerne tes­ten i din egen venne­flokk: Hvor mange jen­ter vel­ger kjæ­res­ter som har lavere sosial sta­tus enn dem? Tje­ner mindre enn dem? Er fysisk eller intel­lek­tu­elt sva­kere enn dem?

Og her er noen flere spørs­mål: Hvor mange menn vel­ger kjæ­res­ter som har lavere sosial sta­tus enn dem? Hvor mange men­nes­ker vel­ger ven­ner som har lavere sosial sta­tus enn dem? Og hva faen betyr “intel­lek­tu­elt sva­kere”? Jeg kjen­ner ingen menn som vel­ger jen­ter som de opp­fat­ter som men­talt til­bake­stå­ende, hvis det er det vi snak­ker om. Per­son­lig vil jeg hevde at min sam­boer går langt ut over mine intel­lek­tu­elle evner på noen områ­der, mens mine over­går hen­nes på andre områ­der. Men jeg ville aldri fun­net på tan­ken om at dette kan opp­sum­me­res til at den ene skal være intel­lek­tu­elt ster­kere eller sva­kere enn den andre. Hvor­dan måler du det?

Her er det kan­skje et under­lig­gende poeng: Du har ikke lyst å gå inn i et for­hold der du opp­fat­ter seg selv under­le­gen på alle områ­der som du syns er vik­tige. Men det gjel­der da vit­ter­lig på tvers av kjønn, og er vel hel­ler ingen over­ras­kelse. Et godt for­hold kre­ver en gjen­si­dig respekt, og da tren­ger man å se opp til hver­and­res evner.

Når det gjel­der det økono­miske, så er det jo visse struk­tu­rer som gjør at kvin­ner tje­ner mindre enn menn. Men selv om vi tar det med i betrakt­nin­gen, så kjen­ner jeg da flere slike par, både på min egen alder og noe eldre. For å bli per­son­lig igjen, så tjente jeg ingen­ting da jeg ble sam­men med min kjæ­reste, mens hun tjente kan­skje 100.000 i året. Mot­be­vi­ser vi Aspaas? Mot­be­vi­ser alle for­hold mel­lom stu­den­ter Aspaas? Jeg er forvirret.

For de ube­svarte spørs­må­lene står i kø der pro­sti­tu­sjon og kjønns­mar­ked diskuteres.

Hvor­for til­byr ikke kvin­ner nok sex til å dekke menns etter­spør­sel? Skyl­des det skam? Er kvin­ner fort­satt redd for sin egen sek­su­ali­tet? Straf­fes vi fort­satt sosi­alt for den?

Hva er det med inn­falls­vink­lene i denne kom­men­ta­ren? “Hvor­for til­byr ikke kvin­ner nok sex til å dekke menns etter­spør­sel?” Hvil­ket hundreår kom­mer dette fra? Man­nen, den aktive og sek­su­al­be­visste aktør-​​slash-​​forbruker, etter­spør sex på et mar­ked der kvin­nen, den pas­sive pro­du­sen­ten, skal til­freds­stille etter­spør­se­len. Det er nes­ten så man ven­ter at Aspaas skal til­føye at Kvin­ne­nes Fel­les­or­ga­ni­sa­sjon burde påleg­ges å rede­gjøre for hvor­dan pro­duk­sjo­nen kan økes slik at de sultne pik­ker kan mettes.

Du har ikke rett til sex med andre enn deg selv.

Menn snak­ker hel­ler ikke lett om pro­sti­tu­sjon. Det er mulig at bor­dell– og hore­prat gir en slags pre­sti­sje i enkelte kret­ser, men jeg har til gode å møte en mann som orker tan­ken på en dat­ter, mor eller kjæ­reste som sel­ger sex. Mora­len her er minst dobbel.

Eh, unn­skyld? Dette hen­ger på greip bare viss reson­ne­men­tet er slik:

1. Noen menn kjø­per sex.
2. Noen menn som Aspaas har snak­ket med ønsker ikke at dat­te­ren, mora eller kjæ­res­ten sel­ger sex.
3. Alle menn er ansvar­lig for det noen menn gjør.
4. Ergo dob­belt­mo­ral mel­lom 1 og 2.

Det avgjø­rende og sprin­gende punk­tet er vel nr. 3. Jeg vil sterkt ha meg fra­bedt å bli beskyldt for dob­belt­mo­ral fordi jeg ikke ønsker at min dat­ter skal selge sex. Det ville være dob­belt­mo­ra­lis­tisk hvis jeg selv kjøpte sex, og bare da. Hvis du, kjære Aspaas, har lyst til å gripe tak i og kri­ti­sere denne dob­belt­mo­ra­len, er jeg glad for det. Hvis du deri­mot har tenkt å anføre det som et argu­ment for at pro­sti­tu­sjon er greit, betyr det at du impli­sitt også anfø­rer prin­sipp 3 over. I fare for å Hitle debat­ten skal jeg ikke utdype hvor det prin­sip­pet leder hen.

Nøt du denne? Da vil du kan­skje like:

• Pre­ben presterer
• Et gra­ve­rende inngrep
• Femi­na­zi­ene
• Horeri
• Hva like­stil­ling betyr

The Tilbud-​​​​etterspørsel og ret­ten til sex by Sigve Indre­gard, unless other­wise expressly stated, is licensed under a Crea­tive Com­mons Attribution-​​NonCommercial-​​ShareAlike 3.0 Nor­way License.