Død snø

av Sigve Indregard

I anled­ning åpnin­gen av Rin­gen kino fikk jeg mulig­he­ten til å se den nye fil­men Død snø (regi: Tommy Wirkola, kjent fra Kill Buljo.) Den har pre­miere 9. januar, og er noe så sjel­dent som en ganske høy­bud­sjett­ba­sert norsk splat­ter. I til­legg er det sann­syn­lig­vis ver­dens første nazizombiefilm.

Refe­ran­sene til splat­ter­sjan­ge­rens opp­rin­nelse, Peter Jack­sons Braindead (1992) og Bad Taste (1987), er spredt pent utover hele fil­men, omtrent som blo­det og inn­vol­lene til både hel­ter og zom­bier. Men noe av pro­ble­met er at fil­men kob­ler seg for tett på sjan­ge­ren. De kjø­rer den samme gene­relle opp­byg­nin­gen som andre splat­ter–cum–grøs­ser­fil­mer, til det nes­ten pin­lig for­ut­sig­bare. Første scene er en snik­titt inn i hel­vete, da vi får se det første zom­bie­dra­pet. Der­etter kom­mer kon­tras­ten med gruppa som skal på hytte­tur, og så kom­mer fjor­ten advar­sel­sce­ner før den første zom­bien viser seg for gruppa vår. Ved å plut­se­lig vise ansik­tet i vin­duet. Og der­fra tror jeg fak­tisk alle kan for­telle res­ten. For­ut­sig­bar­he­ten ødeleg­ger grøsser-​​elementet, og man sit­ter stort sett og ler av selv de pre­sump­tivt skum­leste scenene.

Nazi­zom­bi­ene er meget godt laget, og blir slak­tet på til­dels krea­tive og nyska­pende måter. Det er helt tyde­lig at fil­mens res­sur­ser har blitt heavy inves­tert i å finne på nye måter å drepe zom­bier på. Jeg har ikke lyst å avsløre noen nå, fordi dette er fil­mens pri­mære spen­nings­ele­ment. Zom­bie over­lord Herzog er dess­uten eks­tra skum­mel og tøff, og fun­ge­rer godt. Det er noe vel­dig pas­sende med en vel­strig­let SS-​​uniform på en slik overlord.

Sce­nen der nazi­zom­bi­ene tyg­ger løs på en av hel­te­nes inn­vol­ler, mens vi obser­ve­rer fra første­per­son­svin­kel er her­lig drøy. Det er vel her fil­men er nær­mest å utvide og drive nyska­ping. Ellers er fil­mens styrke at humo­ren fun­ge­rer godt i perio­der, spe­si­elt for oss som er nord­len­din­ger. Den nord-​​norske repre­sen­tan­ten i gruppa bidrar sterkt, med mange vel­dig nord-​​norske replik­ker, under­state­ments og over­ty­de­lig­he­ter. Her er det tyde­lig at regis­sø­ren har fått bruk for sin opp­rin­nelse i Alta.

Alt i alt er dette en helt grei splat­ter, som alle med snøskuter-​​, nazi– og/​eller zom­bie­sym­pati bør få med seg.

Nøt du denne? Da vil du kan­skje like:

flattr this!