De skumle andre

av Sigve Indregard

Mihoe skri­ver om poli­ti­ets prio­ri­te­rin­ger, med utgangs­punkt i utkas­tel­sen av hus­ok­ku­pan­tene på Olaf Ryes plass:

Her har jeg gått rundt i den vill­fa­rel­sen at det er full­sten­dig beman­nings­krise i Oslo­po­li­tiet, men i disse dagene var det mer politi enn jeg kunne telle. Det sto minst 10 svarte­mar­jaer par­kert i Stol­ma­ker­gata, tre politi­hes­ter sto og prus­tet i par­ken, og rundt den okku­perte går­den sto det omtrent 40 politi­folk med hjel­mer, skjold og batong.

Hun kon­klu­de­rer med at dette hand­ler om at pri­vat eien­doms­rett betrak­tes som vik­ti­gere enn alt annet.

Det er vik­ti­gere å iva­reta eiers inter­es­ser i det penge­styrte eien­doms­mar­ke­det enn det er å beskytte byens bor­gere mot helt dag­lig­dags hver­dags­vold, ran og narko­om­set­ting. Et hus som ingen bryr seg om er til­syne­la­tende vik­ti­gere å passe på enn men­nes­kene som kunne bodd i det.

Det var mor­somt å høre poli­ti­ets offi­si­elle for­kla­ring på denne prio­ri­te­rin­gen. De sa at huset kunne være far­lig for beboerne fordi det var så mye mugg der. Når ble det lov­lig grunn for å pågripe folk? Skal poli­tiet begynne å pågripe skole­barn i mug­nende sko­ler snart?

Jeg tror like­vel ikke Mihoes for­kla­ring helt hol­der mål. Det hand­ler helt klart om at pri­vat eien­doms­rett har fått en helt annen sta­tus i lov­ver­ket enn ret­ten til mat og husly, men det hand­ler i til­legg om den grunn­leg­gende for­ak­ten for alt som er anner­le­des. Det samme skjedde i Brakke­byggrenda. Her levde det en del folk i cam­ping­vog­ner på ei gam­mel brann­tomt. De plagde ingen, de for­uren­set ikke i det hele tatt, de hadde ikke inn­lagt vann, de brukte ikke noen av fel­les­ska­pets res­sur­ser og levde stort sett av “ned­falls­mat”. På mange måter levde de et liv som gjorde abso­lutt mini­mal skade for res­ten av sam­fun­net — mye mindre skade enn alle oss andre søp­pel­pro­du­se­rende og bil­kjø­rende for­bru­kere gjør. Like­vel måtte de kas­tes ut.

Her begrun­net også poli­tiet sin inn­gri­pen med at leve­kå­rene var for dår­lige. Fordi politi­fol­kene selv ikke ville leve slik, kunne de ikke aksep­tere at noen andre gjør det. Kom­men­ta­rene på dagbladet.no om saken avdekte mye av de samme hold­nin­gene hos inter­nett­grums­e­ho­dene (det såkalte folke­dy­pet): Brakke­by­fol­kene var “snyl­tere” og “fri­kere” som for­tjente å bli “spylt på havet”.

Vi har en rygg­marks­re­fleks mot alt som er anner­le­des. Det utford­rer vår selv­til­freds­het når folk avstår fra luk­sus fordi de mener klo­den er i ferd med å ødeleg­ges. Vi mis­li­ker å se hvor fat­tige noen er, når de vel­ger å bo i mugg sam­men foran å bo alene under en bro. Vi ser ned på avvi­kere som bare spi­ser ned­falls­fruk­ter, ikke fordi det er så ulo­gisk, men fordi det utgjør en indi­rekte kri­tikk av vår egen selv­rett­fer­dige dyredrapsindustri.

Det trengs fel­les front med alles fron­tallap­per for å få under­trykt denne reflek­sen. La oss få beholde mang­fol­det. La oss se fri­kerne. La oss snakke med alki­sene. La Blitz leve. Og Haus­ma­nia. Og flytt Brakke­by­grenda til Røa.

Nøt du denne? Da vil du kan­skje like:

flattr this!