Sprekk
av Sigve Indregard
Hvordan tjener du millioner av dollar uten å kunne noe som helst — før du er fylt tretti? Kast deg på en boble! The Richter Scales forteller deg hvordan i en skikkelig folkeopplysende sing-a-long:
Bobledynamikken består i at økonomien vil ha overdreven tro på det nye, og at den økende verdsettingen av bedrifter som driver med det nye vil føre til at disse bedriftene kan vokse enormt, noe som igjen fører til en enorm tiltro til det nye og enda mer penger — før det er tatt ut en eneste krone i overskudd. Visste du at bobledynamikken langt på vei er forutsett og modellert i økonomien, før første verdenskrig?
Bobler har nemlig vært en del av den økonomiske virkeligheten i 400 år. Den første virkelig store boblen var tulipanboblen, som totalraserte Hollands økonomi. Folk pantsatte husene sine for å kjøpe tulipanfrø. På høyden var en eneste tulipanrot verd en hel klesdrakt (lenge før industriell spinning var dette dyre saker), to tønner smør eller tolv sauer (tolv fete sauer, til og med). Så sluttet folk å tro på tulipanprisen, og hele økonomien kollapset. Alt i løpet av fire år.
Senere har vi hatt aksjebobler i den nye verden, kolonihandelsbobler, den gigantiske børsboblen som ledet frem til krakket i 1929 og den japanske boblen på åttitallet. Alle sammen med ekstreme konsekvenser i sitt kjølvann.
Både marxismen og den såkalte østerrikske skolen i økonomien forutser slike bobler som en helt nødvendig del av kapitalismen. Årsaken er at kapitalister jager profitt, men solide, dagligdagse markeder med etablerte handelsstrukturer tillater ikke profitt. Profittøren vil bli utkonkurrert av en annen bedrift som driver uten like mye profitt. Derfor forlater kapitalen de etablerte markedene og strømmer over i uregulerte, nye bransjer. Der er det alt for mange kjøpere i forhold til selgere, fordi alle kapitalistene gjør dette i flokk. Dermed bys prisen opp alt for høyt, og en kollaps følger.
Her skiller marxismen og østerriksk økonomi lag. Østerrikerne sier at dette er bra. Destruksjonen som kommer i en boblesprekk fører til at bare de sterkeste innenfor den nye bransjen overlever, og den enorme kapitalflyten i forkant fører til at alle mulige nye ideer får en sjans. Dette er inspirert av evolusjonslæren. Etter at boblen er sprukket, står man igjen med de mest levedyktige ideene, og disse blir en del av det etablerte. Kapitalistene løper videre til en ny bransje.
Marxistene ser derimot helt andre ting. Ifølge marxismen fører slike bobler til at produksjonsmidlene og kapitalen brukes til en masse unyttig dill som finansieres av kapitalistenes håpefulle fremtidsvyer. Når boblen sprekker, trekker dette med seg enda mer av produksjonsmidlene ned i gjørma. Attpåtil er det umulig å fastslå verdien av noe som helst i en bobleøkonomi, og det fører til at lønninger, forskjeller og prioriteringer går helt bananas. I ytterste konsekvens kan man bruke lassevis av penger på å dyrke tulipaner mens folk sulter på bygda.
Begge retninger har rett. Alle andre sliter hardt. Både keynesianismen, nykeynesianismen, monetarismen og nyklassisk økonomi lover at bobler ikke skal kunne oppstå. I de to førstnevntes tilfelle fordi staten kan styre unna bobler ved å styre rente og forbruk på statsbudsjettet. I de to sistnevntes tilfelle fordi et stabilt inflasjonsmål og en helt fraværende stat sørger for at absolutt alle kapitalister opptrer med 100 % riktige forventninger om fremtida til en hver tid. Utrolig, sier de. Yeah right, sier vi.
Nøt du denne? Da vil du kanskje like:
Gitt din tidligere suksess som spåmann blir i alle fall din fremtid som kapitalist kort…